For noen dager siden hadde Harald Stanghelle en glimrende kommentar om jødehatet i Aftenposten. Det er virkelig å håpe at noen i hans egen avis leser den nøye, for Aftenposten har servert oss mye rart når det kommer til antisemittisme, ikke minst relatert til krigen i Midtøsten utløst av 7. oktober-terrorangrepet.
Stanghelle kan fortelle oss at den israelske avisen Haaretz, som han poengterer er «venstreorientert og sterkt Netanyahu-kritisk», har vært på besøk i Norge. De ønsket å finne ut hvordan det står til med de norske jødene.
Konklusjonen er skremmende. For selv om jødiske samfunn verden over vakler etter et år der fiendtlighetene mot dem stadig øker, kan «sannsynligvis ingenting sammenlignes med hva det vesle jødiske samfunn i Norge har holdt ut».
Muslimer
At bildet er dystert er det liten tvil om. Stanghelle viser blant annet til en jødisk mor der barna, siden 1. klasse på barneskolen, har måtte stå til regnskap for hva regjeringen i Israel gjør. En far som forteller at hans datter på fem år ble spurt av barn i barnehagen om hvorfor hun myrdet palestinske barn. Om sønnen på 13 år som blir hilst med Heil Hitler av andre elever.
Ja visst vet vi at barn kan være grusomme med hverandre, men dette er et steg videre. For hvor har disse barna dette fra? Hjemmefra? Fra familiemiljøet? Fra moskeer? Fra ansatte i skole eller barnehage? Fra mediene, for eksempel NRK-Super? Fra propalestinske aktivister? Fra politikere? Eller fra det offentlige rom (f.eks. Furuset T-banestasjon)?
Stanghelle viser videre til at det på skoler og arbeidsplasser er det blitt for farlig å gå med davidsstjernen. «Hatet flommer over i sosiale medier», og det skjer svært så direkte. Men noe av det samme hatet ser vi i det som så pent heter redaktørstyrte medier, bare at da er ordbruken mer sofistikert. «Sionisthore» ville neppe sluppet gjennom, men å være antisionist er helt legitimt.
Antisemittisme er jo så visst ikke noe nytt fenomen, men det siste året har toleransen for den økt. Nordmenns antipati mot jøder har nesten doblet seg, viser HL-senterets siste holdningsundersøkelse.
Og ikke i noen gruppe er fordommene mer utbredt enn hos norske muslimer.
Nordmenn og nordmenn, fru Blom. Alle som kjenner litt til islam vet at jødehat kan være en fremtredende holdning hos muslimer, og det er ikke mye nordmenn-aktig over det. Men å si rett ut at jødehatet er mest utbredt blant muslimer, slik som Stanghelle gjør, er noe vi sjeldent ser uten om-er og men-er.
Fremtredende muslimer har over mange år prøvd å trenge seg inn i offerkøen ved å fremstille seg selv som de nye jødene. For eksempel tilbake i 2011 mente Erna Solberg at «den ekstreme hetsen av muslimer har klare likhetstrekk med jødehatet», og det ble pekt på 30-tallet. Den «ekstreme hetsen» Solberg viser til, er antakelig mange muslimers antipati mot enhver kritikk av islam. Mange har slukt «islamofobi» som en tilstand som sidestilles med rasisme.
Hvor vanvittig det er, burde i disse økende antisemittiske tider enhver fange opp. Men er det noen som ikke gjør det, så er det regjeringen med utenriksminister Barth Eide og statsminister Støre i tet.
Tiltak
Stanghelle viser til regjeringens ferske handlingsplan, «Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030», som ble publisert 11. november. Den fikk rabbiner Joav Melchior til å uttrykke ønske om at «statsministeren snakket mye høyere om utålelig antisemittisme (…)». Da vi omtalte denne planen var vi klar på én ting: det er igjen ord uten handlekraftig innhold. Vi så ikke en eneste endring av de mer og mer barske realitetene for jøder i landet vårt.
Og hvis du ikke har fått med deg hvilke «tiltak» regjeringen har kokt sammen, så kan vi oppsummere dem her:
- Tiltak 1: Videreføre støtten til Jødiske veivisere og andre informasjonstiltak
- Tiltak 2: Styrke den jødiske minoritetens egne organisasjoner
- Tiltak 3: Sikre gode rammevilkår for de jødiske museene i Oslo og Trondheim og Jødisk kulturfestival Trondheim
- Tiltak 4: Videreføre tilskuddene til dialog, debatt, samarbeid og kunnskapsutvikling på tros og livssynsfeltet
- Tiltak 5: Øke støtten til Stopp hatprat
- Tiltak 6: Styrke tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer
- Tiltak 7: Bedre informasjon til barn og unge om rasisme, diskriminering og gruppefiendtlighet
- Tiltak 8: Styrke motstandskraften mot desinformasjon
- Tiltak 9: Styrking av Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger)
- Tiltak 10: Evaluere Dembra
- Tiltak 11: Styrke freds- og menneskerettighetssentrene
- Tiltak 12: Gjennomgå og vurdere videreføring av nasjonal tilskuddsordning for skoleturer
- Tiltak 13: Styrke demokratiopplæring, kritisk tenkning og elevmedvirkning
- Tiltak 14: Få mer kunnskap om jødisk liv og antisemittisme i Norge i dag
- Tiltak 15: Undersøke befolkningens holdninger til etniske og religiøse minoriteter hvert femte år
- Tiltak 16: Kartlegge sammenhengen mellom helse og opplevd rasisme og diskriminering
- Tiltak 17: Dialog mellom politiet og jødiske trossamfunn
- Tiltak 18: Styrke kompetansen i politiet om hatkriminalitet
- Tiltak 19: Dele Norges erfaringer med å bekjempe antisemittisme i internasjonale fora
- Tiltak 20: Støtte tiltak for å bekjempe antisemittisme og ivareta jødisk kulturarv, innen rammen av nye EØS-midler
- Tiltak 21: Styrke innsatsen for å bekjempe antisemittisme og holocaustfornektelse gjennom internasjonalt samarbeid
- Tiltak 22: Ta opp brudd på jøders rett til tros og livssynsfrihet og intoleranse mot jøder (utenlands, red.)
Ser du noe annet enn å betale seg ut av problemene? Ser du noen av «tiltakene» som retter seg direkte til den største gruppen blant jødehaterne?
Et annet problem med denne planen er at den vel så gjerne viser til muslimhat som til jødehat. Det er noe spesielt når man vet at den største grupper jødehatere nettopp er å finne blant muslimer – og man trenger ikke å være ekstrem islamist. Det er som om slike fakta fornektes.
Økning
Det fremkommer i planen at HL-senteret hadde holdningsundersøkelser i 2017 og 2022, der man også kartla jøders og muslimers holdninger til hverandre.
Disse viser at rundt 30 prosent av muslimer i Norge har fordommer mot jøder. Samtidig ser et tydelig flertall av jøder og muslimer muligheter for å samarbeide mot fordommer og diskriminering. Undersøkelsen i 2024 hadde ikke en slik kartlegging. Undersøkelsen i 2024 viser at antisemittisme er mer utbredt blant menn og personer med lav utdannelse enn blant kvinner og personer med høy utdannelse. Dette gjenspeiler funn fra de tidligere undersøkelsene. Antisemittisme er minst utbredt i den yngste aldersgruppen (18–29 år).
Merkelige greier at man utelater kartlegging av jøders og muslimers holdninger til hverandre i 2024-undersøkelsen – når man samtidig er så klar på samarbeidet mellom jøder og muslimer?
Det fremkommer videre i planen, da i forbindelse med tiltak 15, følgende:
I tidsrommet 2012 til 2022 har Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) gjennomført tre undersøkelser om befolkningens holdninger til etniske og religiøse minoriteter, med særlig vekt på jøder og muslimer. Funnene i rapportene fra 2012, 2017 og 2022 viser en nedgang i negative holdninger til jøder, mens en ny, mindre undersøkelse vinteren 2024 viser at negative holdninger til jøder i befolkningen har økt etter 7. oktober 2023. En ny undersøkelse av holdninger i befolkningen bidrar til å følge utviklingen over tid. Regjeringen vil iverksette en ny og fjerde undersøkelse, etter en offentlig utlysning, som skal være klar i 2027.
Det er flott at det var en nedgang i jødehatet blant muslimer, som tragisk med økningen etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober, men man unngår elegant å oppgi tallene. Det minner Erlend Wiborg (FrP) oss om i en kronikk i Nettavisen:
Mens HL-senterets undersøkelse fra 2017 viser at 28,9 prosent av muslimer i Norge hadde antisemittiske fordommer, var tilsvarende tall for hele befolkningen 8,3 prosent.
I 2022 ble det registrert en nedgang blant muslimer til 26,8 prosent, men forskjellen forblir markant.
Hva sier de på Stortinget?
Når vi nå vet at jødehatet blant muslimer igjen har økt, da burde vi sette alle kluter til. Men hva skjer? Jo, utover en ordrik handlingsplan så har regjeringen gjort så mange rare ting at man skjemmes over å være norsk, som å nekte kong Harald å kondolere Israel etter terrorangrepet, og dermed gjøre Israel til «utenforlandet blant de kondolanseverdige» som Stanghelle sier, å anerkjenne Palestina som egen stat og ved ikke å reagere på de propalestinske hatkampanjene og -demonstrasjonene. Hva tror du det forteller muslimene – og jødene?
Wiborg skriver:
I Norge ser vi demonstranter som roper slagord som: «From the river to the sea» og «Ingen sionister i våre gater». Demonstranter bygger replikaer av Hamas sin Qassam-rakett, og plasserer dem utenfor Stortinget når markeringen av ettårsdagen 7. oktober for den verste nedslaktingen av jøder siden andre verdenskrig ble minnet.
Begge disse ytringene kan vanskelig tolkes som annet enn et ønske om å utslette Israel og jødene som befinner seg der. Jeg har enda ikke registrert at noen fra Muslimsk Dialognettverket, eller andre ledende muslimske organisasjoner, har rykket ut og tatt avstand fra disse grusomme budskapene.
At muslimer tier er nå én ting, men det er jo knapt noen politikere som tør ta dette opp.
Fremskrittspartiet ønsker nulltoleranse for antisemittisme i Norge. Derfor har vi fremmet konkrete forslag som for eksempel styrke kunnskapen om antisemittisme, sende flere elever på Hvite Busser og lignende for å lære om holocaust, og ta fra statsstøtte til organisasjoner som sprer antisemittisme, skriver Wiborg.
Hvor mange på Stortinget vil de få med seg?
Stanghelle minnet oss om følgende:
Tirsdag 26. november er årsdagen for da 532 norske jøder i 1942 ble deportert med lasteskipet Donau. Bare ni av disse kom tilbake.
Nesten alle tidsvitnene er nå borte. Den iboende forferdelsen over nazistenes industrielle folkemord svekkes. Skoleturene til dødsleirene blir færre. Og lærere tar ikke antisemittiske ytringer og hendelser «tilstrekkelig på alvor», slår den ferske handlingsplanen fast.
I klasserom og på nett hører holocaust-fornektelse til dagens orden.
Alt dette er med på å relativisere jødehatets ytterste konsekvens.
Og ikke minst følgende uhyrlighet: 51 prosent mener det kan settes likhetstegn mellom holocaust og Israels behandling av palestinerne. Det skulle ikke forundre meg om vi finner slike både i regjering og storting.
Ærlighet
Mens den norske regjeringen har utarbeidet en 40 sider handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2025-2030, har danskene utarbeidet en fire siders avtale som Folketinget i juni enstemmig vedtok. Enstemmig, merk det.
Danskene går mer målrettet til verks:
- Skjerpe straffen for hatforbrytelser.
- Antisemittismekoordinator i politiet.
- Imøtegåelse av antisemittisme på tech-giganters plattformer.
- Kartlegging av antisemittisme på sosiale medier, herunder særligt etter Hamas’ terrorangrep i Israel den 7. oktober 2023.
- Avskaffelse av krav om forutgående rettskjennelse i TCO-loven.
- Styrke det Jødisk Informasjonssenter.
- Undersøkelse av konfliktløsning i skolene (etter 7. oktober).
- Utvikling av undervisningsmateriale om antisemittisme.
- Studieturer på videregående skoler til besøk i konsentrasjonsleirer mv.
- Prioritering av midler til forskning av antisemittisme.
- Forundersøkelse om mulighetene for å måle negative holdninger og fordommer mot bestemte religiøse minoriteter.
- Støtte til Det Jødiske Museum for en reiseutstilling vedr. antisemittisme.
For det er som Wiborg sier: «Kampen mot antisemittisme krever ærlighet og vilje til å ta tak i vanskelige spørsmål.»
Og i dag ble det kjent at regjeringen ved finansminister Vedum truer med å ta skattefradraget fra Israel-vennlige organisasjoner, altså det samme som de gjorde med HRS etter at de hadde fratatt oss statsstøtten. Bakgrunnen skal være at Norge anerkjente Palestina som egen stat i mai, ifølge MIFF. Ser en på lista over de som er godkjent som organisasjon for gavefradrag, så vil en nok finne ett og annet navn som får en til å riste på hodet.
Hvor mye mer galt kan denne regjeringen stelle i stand? Og hurra for «mangfoldet»?