Høflige som vi er, ringte vi tidligere på dagen til Samtidens redaktør Cathrine Sandnes og spurte om det var greit at vi filmet Dag Solstads opptreden på Litteraturhuset . Vi mente det var riktig adressat, siden det var i Samtiden at Solstad hadde publisert sitt essay «Om ytringsfriheten» som han skulle snakke om. Men Sandnes var ikke spesielt imøtekommende, og mente at det ikke var noen motsetning mellom å sette ytringsfrihet på agendaen – og samtidig nekte noen å filme Solstads ytringer. Sandnes skulle derimot sjekke hvorvidt vi kunne få filme.
Men istedenfor å jobbe i ytringsfrihetens ånd, så kontaktet Sandnes antakelig sin ektemann Aslak Sira Myhre for at han som vert skulle forhindre ethvert filmforsøk fra vår side. I alle fall ble vi møtt av en daglig leder for Litteraturhuset som hadde tenkt å verne hardt om hvem som skulle få delta på det åpne møtet i Litteraturhuset. Her skulle ingen andre enn de tilstedeværende få den tvilsomme æren av å høre Solstad angripe ytingfriheten. Myhre regelrett stoppet oss i døra med klar beskjed om at vi måtte respektere at vi ikke fikk filme. HRS’ filmfotograf , Christofer Owe, opplevde Myhres holdning og opptreden som svært ubehagelig. Myhre påstod så at det var Solstad selv som hadde sagt at han ikke ville bli filmet. Imidlertid traff HRS Solstad på utsiden av Litteraturhuset, og han avviste at han hadde nektet noen å filme – helt til han fikk høre at vi kom fra HRS. Vi er det verste han vet, og da skal vi visstnok i Solstads verden verken sees eller høres. Egentlig er jo det i Solstads ånd – han vil jo begrense ytringsfriheten. Men at Litteraturhuset aksepterer en slik sensur, vitner om et autoritært gufs fra fortiden – og fra nåtiden.
Se opptak av at HRS stoppes på Litteraturhuset – med kommentarer
Les også:
Fikk ikke filme Solstad-tale hos Dagbladet.no
HRS tidligere kommentar: Ytringsfriheten, den ellevte landeplage
Kommentar fra Document.no til Solstads tale: Friheten er en borgerlig hore