Det er mindre enn to uker siden tidligere NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg sa at tiden for fred i Ukraina uten territorielle tap er urealistisk. Som en midlertidig løsning foreslo han midlertidige avståelser av territorium til Russland.
Slikt lyder vel nær trumpsk i norske ører, og mer trumpsk ble det torsdag, da Stoltenbergs etterfølger Rutte gikk ut med en oppfordring om total mentalitetsendring i Europa. Forsvars-investeringene må betraktelig opp og vi må innse at vi ikke er forberedt på det som kommer, fastslo Rutte.
I vant trav klippet NRK Ruttes tale ivrig, slik at det i Kveldsnytt torsdag framsto som om Rutte mener det eneste som truer europeisk sikkerhet er Russland. Det er langt fra hva Rutte i realiteten sa. Han advarte klart og tydelig mot BRICS-landenes ambisjon om å «omforme den globale orden».
– Vi bør være dypt bekymret
Hele Ruttes tale er publisert på NATOs nettsider under overskriften For å unngå krig må NATO bruke mer penger.
Innledningsvis fokuserte Rutte på Europas sikkerhetssituasjon.
Jeg skal være ærlig: sikkerhetssituasjonen ser ikke bra ut.
Den er utvilsomt den verste i min levetid.
Og jeg mistenker i deres også.
Fra Brussel tar det én dag å kjøre til Ukraina.
En dag –
Så nærme faller de russiske bombene.
Det er hvor nærme de iranske dronene flyr.
Og ikke så veldig mye lenger unna kjemper de nordkoreanske soldatene.
Hver dag forårsaker denne krigen mer ødeleggelse og død.
Hver uke er det over 10.000 drepte eller sårede på alle sider i Ukraina.
Over 1 million skadde siden februar 2022.
Putin prøver å viske Ukraina av kartet.
Han prøver å fundamentalt endre sikkerhetsarkitekturen som har holdt Europa trygt i flere tiår.
Og han prøver å knuse vår frihet og livsstil.
Hans aggresjonsmønster er ikke nytt.
Men for lenge handlet vi ikke.
Georgia i 2008.
Krim i 2014.
Og mange ville ikke tro at han ville starte en fullskala krig mot Ukraina i februar 2022.
Hvor mange flere varsellamper trenger vi?
Vi bør være dypt bekymret.
Jeg vet at jeg er det.
BRICS mener alvor
Rutte fokuserte videre på hvordan Russlands allianser med Kina, Iran og Nord-Korea gjør den europeiske sikkerhetssituasjonen presset, og at disse landenes tunge militærinvesteringer vitner om deres plan om en ny verdensorden. Rutte sa videre at angrep mot Vesten allerede er i gang.
Russlands økonomi er krigsinnstilt.
I 2025 vil de totale militærutgiftene være 7 til 8 % av BNP, om ikke mer.
Det er en tredjedel av Russlands statsbudsjett – og det høyeste nivået siden den kalde krigen.
Og Russlands forsvarsindustri produserer et stort antall stridsvogner, pansrede kjøretøyer og ammunisjon.
Det Russland mangler i kvalitet, veier det opp for i kvantitet – ved hjelp av Kina, Iran og Nord-Korea.
Alt dette peker i én klar retning:
Russland forbereder seg på langsiktig konfrontasjon.
Med Ukraina.
Og med oss.
Fiendtlige handlinger mot allierte land er reelle og akselererer.
Ondsinnede cyberangrep på begge sider av Atlanterhavet.
Attentatforsøk på britisk og tysk jord.
Eksplosjoner ved et ammunisjonslager i Tsjekkia.
Bevæpning av migranter som krysser ulovlig inn i Polen, Latvia, Litauen og Finland.
Forsøk på å forstyrre sivil luftfart i den baltiske regionen.
Disse angrepene er ikke bare isolerte hendelser.
De er et resultat av en koordinert kampanje for å destabilisere våre samfunn og fraråde oss å støtte Ukraina.
De omgår vår avskrekking og bringer frontlinjen til inngangsdørene våre.
Til og med inn i hjemmene våre.
Putin mener at «en alvorlig, uforsonlig kamp utspiller seg for dannelsen av en ny verdensorden.»
Dette er hans egne ord.
Andre deler hans tro.
Ikke minst Kina.
Vi må være klare på Kinas ambisjoner.
Kina bygger betydelig opp sine styrker, inkludert sine atomvåpen – uten åpenhet og ingen begrensninger.
Fra 200 stridshoder i 2020 forventes Kina å ha mer enn 1000 atomvåpen innen 2030.
Dets plasslanseringsinvesteringer skyter i været.
Kina mobber Taiwan og søker tilgang til vår kritiske infrastruktur på måter som kan lamme samfunnene våre.
Russland, Kina, men også Nord-Korea og Iran, jobber hardt for å prøve å svekke Nord-Amerika og Europa.
Å skjære løs på vår frihet.
De ønsker å omforme den globale orden.
Ikke for å skape en mer rettferdig, men for å sikre sine egne innflytelsessfærer.
De tester oss.
Og resten av verden ser på.
Nei, vi er ikke i krig.
Men vi er absolutt ikke i fred heller.
NATO må investere mer i forsvar
I tråd med Trumps og Stoltenbergs meninger om behovet for å investere mer i militær opprustning, fortsatte Rutte å fokusere på viktigheten av et sterkt og avskrekkende NATO. Rutte advarte om at Europa er uforberedt på det som skal komme de neste årene.
Jeg vil være tydelig:
Det er ingen overhengende militær trussel mot våre 32 allierte.
Fordi NATO har forandret seg for å holde oss trygge.
Forsvarsutgiftene har gått opp.
Innovasjonen har akselerert.
Vi har flere styrker på høyere beredskap.
Større og hyppigere militærøvelser.
Flere tropper og hardware på vår østflanke.
Og, med Finland og Sverige, flere NATO-allierte.
Med alt dette er avskrekkingen vår god – foreløpig.
Men det er morgendagen jeg er bekymret for.
Vi er ikke klare for det som kommer vår vei om fire-fem år.
Faren beveger seg mot oss i full fart.
Vi må ikke se en annen vei.
Vi må innse det:
Det som skjer i Ukraina kan også skje her.
Og uavhengig av utfallet av denne krigen, vil vi ikke være trygge i fremtiden med mindre vi er forberedt på å håndtere fare.
Det kan vi gjøre.
Vi kan forhindre den neste store krigen på NATOs territorium.
Og bevare vår livsstil.
Dette krever at vi alle er raskere og skarpere.
Det er på tide å skifte til krigstidsmentalitet.
Og sette inn turboen på vår forsvarsproduksjon og forsvarsutgifter.
Rutte frykter at manglende forsvarsproduksjon på europeisk jord vil svekke Europas reelle krigsevne, men helt grunnleggende mener han at Europa må være opprustet nok til å kunne avskrekke regimene som ønsker en ny og annen geopolitisk framtid. Han fortsatte:
Når det gjelder forsvarsproduksjon, er jeg helt overbevist om at opptrapping er en topp prioritet.
Siden jeg begynte i NATO, har jeg vært i Ukraina og sett hva de trenger for å kjempe for friheten.
Jeg har besøkt ingeniører ved Thales i Frankrike, en Rheinmetall-fabrikk – nei, ikke i Tyskland, i Italia og Turkish Aerospace Industries i Tyrkia, og jeg så mulighetene de gir.
Og jeg har møtt industrirepresentanter som har fortalt meg hva de trenger – det de virkelig trenger, for å øke produksjonen.
Jeg kan fortelle dere:
Det er mye som må gjøres for å sikre langsiktig avskrekking og gjenopprette fred.
Vi er ikke der vi ønsker å være.
Vår forsvarsindustri, her i Europa, har blitt uthulet av tiår med underinvesteringer og snevre nasjonale industrielle interesser – da vårt kontinent var i fred, og forsvar ble et valgfritt ekstrautstyr.
Som et resultat er vår bransje for liten, for fragmentert og for treg.***
I mellomtiden sender russiske våpenfabrikker ut krigsutstyr døgnet rundt.
Og til tross for den heroiske innsatsen til våre ukrainske venner,
Russland rekonstituerer sine styrker mye raskere enn vi hadde forventet.
De lærer raskt fra slagmarken.
Kinas militærindustrielle base vokser også.
Ifølge noen kilder anskaffer Kina avanserte våpensystemer og utstyr fem til seks ganger raskere enn USA.
Den investerer tungt i ammunisjon, akselererer romkapasiteten og utvider sitt atomvåpenarsenal – jeg gjentar – uten noen åpenhet eller begrensninger.
Kina utfordrer også vår teknologiske kant – ved å investere massivt i morgendagens forstyrrende teknologier, inkludert AI, kvante og rom.
Alt dette vil hjelpe Kina med planlegging, kommando og kontroll og målretting.
Russland og Kina kjører videre.
Vi risikerer å henge etter.
Dette er veldig farlig.
Men det trenger ikke være det.
Hvis vi øker vår egen forsvarsindustri, kan vi overgå konkurrentene våre.
Så hva venter vi på?
Vi har allerede robuste forsvarsplaner på plass.
Vi vet nøyaktig hvordan vi kan forsvare alliansen vår og hvilke fremtidige eiendeler og evner vi trenger –
fra skip, stridsvogner, jetfly, ammunisjon og satellitter til nye droneteknologier.
Ukrainere kjemper mot russiske svermer av droner.
Det er det vi må være forberedt på.
Vi har også allerede forpliktet oss til å akselerere veksten av forsvarsindustriell kapasitet og produksjon på tvers av alliansen.
Nå må vi levere – jeg gjentar levere – på våre forpliktelser.
Vi har alle en rolle å spille for å få dette til.
Bred appell
Rutte var tydelig på at europeiske regjeringer må samarbeide tettere med forsvarsindustrien og tilrettelegge for innovasjon og muligheter for europeiske produsenter av både militært materiell og høyteknologi. NATO-sjefen var videre tydelig på at medlemslandene har et ansvar for å forenkle regelverk og særnasjonale krav til utforming av eksempelvis pansrede kjøretøy. Oppfordringen hans kan nesten leses som NATO-versjonen av Trumps DOGE.
Til regjeringer sier jeg:
Gi våre bransjer de store ordrene og langsiktige kontraktene de trenger for raskt å produsere mer og bedre kapasitet.
Å kjøpe kun store bestillinger som leveres for sent vil ikke holde oss trygge.
Vi trenger også moderne kapasiteter som bruker de mest avanserte teknologiene. Og vi trenger dem nå.
Så omfavn risiko og invester i poolen av innovatører i landene våre.
Å omfavne risiko krever at dere, myndigheter, endrer utdaterte anskaffelsesregler.
Og at dere revurderer detaljerte nasjonale krav.
Med en million ofre på dørstokken vår, har dere ingen tid å kaste bort.
Som et eksempel, relatert til pansrede personellførere:
En nasjon må ha en bakdør som åpnes til venstre.
En annen trenger en som åpner til høyre.
Og en tredje trenger en som åpner seg oppover.
Alle disse kravene er obligatoriske.
Er det slik vi definerer våre behov og prioriteringer, spesielt når tiden er avgjørende?
Dette må endres!
Jeg sier også til regjeringer:
Slutt å skape barrierer mellom hverandre og mellom bransjer, banker og pensjonskasser.
Riv i stedet disse barrierene.
De bare øker produksjonskostnadene, kveler innovasjon og hemmer til slutt sikkerheten vår.
Til forsvarsindustrien sier jeg:
Dere må gjøre alt dere kan for å holde oss trygge.
Det er penger på bordet, og det vil bare øke.
Så våg å innovere og ta risiko!
Kom med løsninger på svermer av droner og andre nye krigstaktikker.
Sett inn ekstraskiftene og nye produksjonslinjer!
Og til slutt, til innbyggerne i NATO-land, spesielt i Europa, sier jeg:
Fortell bankene og pensjonsfondene deres at det rett og slett er uakseptabelt at de nekter å investere i forsvarsindustrien.
Forsvar er ikke i samme kategori som ulovlige stoffer og pornografi.
Å investere i forsvar er en investering i vår sikkerhet.
Det er et must!
Friheten er ikke gratis
Rutte understreket at hovedpoenget i talen hans nettopp var behovet for medlemslandenes økte NATO-investeringer. Han var svært tydelig på at 2%-målet ikke er i nærheten av å være nok.
Det er sant at vi bruker mer på forsvar nå enn vi gjorde for et tiår siden.
Men vi bruker fortsatt langt mindre enn under den kalde krigen.
Selv om truslene mot vår frihet og sikkerhet er like store – om ikke større.
Under den kalde krigen brukte europeerne langt mer enn 3 % av BNP på forsvar.
Med den mentaliteten vant vi den kalde krigen.
Utgiftene falt etter at jernteppet falt.
Verden var tryggere.
Det er det ikke lenger.
For et tiår siden ble de allierte enige om at det var på tide å investere i forsvar igjen.
Referanseindeksen ble satt til 2 %.
Innen 2023 ble NATO-allierte enige om å investere «minst» 2 %.
I det minste…
Jeg kan fortelle dere at vi kommer til å trenge mye mer enn 2 %.
Jeg vet at å bruke mer på forsvar betyr å bruke mindre på andre prioriteringer.
Men, det blir bare litt mindre.
I gjennomsnitt bruker europeiske land lett opptil en fjerdedel av nasjonalinntekten sin på pensjoner, helse- og trygdesystemer. Vi trenger en liten brøkdel av disse pengene for å gjøre forsvaret vårt mye sterkere, og for å bevare vår livsstil. Å prioritere forsvar krever politisk ledelse. Det kan være tøft og risikabelt på kort sikt. Men det er helt avgjørende på lang sikt. Noen vil fortelle dere noe annet. De tror sterkt forsvar ikke er veien til fred. Vel, de tar feil. For uten sterkt forsvar er det ingen varig sikkerhet. Og uten sikkerhet er det ingen frihet for våre barn og barnebarn. Ingen skoler, ingen sykehus, ingen bedrifter. Det er ingenting. De som levde gjennom andre verdenskrig vet dette. Og våre ukrainske venner lever det hver dag. Da jeg var i Kharkiv tidligere i år, så jeg så mange bygninger fullstendig ødelagt. Jeg sto i grus der det lå hus før. Hvor familier bodde før. Jeg så skoler flyttet under jorden, inn til t-banestasjoner. Det var veldig rørende å se barn så ivrige etter å lære, og lærere så ivrige etter å undervise … til tross for at livene deres ble fullstendig opprevet. Jeg besøkte de sårede på sykehus. Soldater som mistet lemmer.
Krig er brutalt og stygt.
Krig er også svært kostbart økonomisk sett.
Ukraina, her og nå, allokerer nesten en fjerdedel av sitt BNP til forsvar neste år.
Det er mer enn 10 ganger hva europeiske NATO-allierte bruker.
En hard påminnelse om at frihet ikke kommer gratis.
Hvis vi ikke bruker mer sammen nå for å forhindre krig, vil vi betale en mye, mye, mye høyere pris senere for å bekjempe den.
Ikke milliarder, men billioner av euro.
Det er hvis vi kommer ut på topp … og det er hvis vi vinner.
Vi kan gjøre det igjen
I tillegg til å appellere til europeiske regjeringer og europeisk forsvarsindustri, appellerte Rutte også direkte til europeere. Han oppfordret folk til å holde politikerne ansvarlige, og til å kreve forsvarsinvesteringer.
I politikken er det en tid for å snakke, en tid for å bestemme, og en tid for å handle.
Jeg vet at politikere snakker – mye.
Det er det jeg gjør her i dag!
De tar avgjørelser når det er nødvendig.
Noen ganger vanskelige.
Men for å handle må folk støtte disse beslutningene.
Det er i deres hender.
I dag ber jeg om deres støtte.
Handling haster.
For å beskytte vår frihet, vår velstand og vår livsstil, må politikerne deres lytte til stemmene deres.
Fortell dem at dere godtar å ofre i dag slik at vi kan være trygge i morgen.
Fortell dem at de må bruke mer på forsvar slik at vi kan fortsette å leve i fred.
Fortell dem at sikkerhet er viktigere enn noe annet.
Jeg er sikker på at vi kollektivt i NATO kan fortsette å holde våre én milliard mennesker trygge.
Vi har enorme fordeler.
Vi er 32 sterke allierte.
Til sammen representerer NATO-allierte halvparten av verdens økonomiske og militære makt.
Vi har eksepsjonelle etterretningstjenester.
Innovative bransjer og virksomheter.
Noen av de beste universitetene og forskningsinstitusjonene i verden.
Og vi har mange partnere over hele verden.
Når vi setter vårt sinn og politiske vilje bak det, er det ingenting vi ikke kan gjøre – Europa og Nord-Amerika sammen.
Våre motstandere synes de er tøffe, og vi er myke.
De invaderer andre land, mens vi opprettholder internasjonale regler.
De undertrykker sitt folk, mens vi verner om frihet.
De bør huske at det ikke finnes større makt enn demokratier som går sammen.
Når vi blir angrepet, er responsen vår voldsom.
For å sikre at ingen noensinne vurderer å angripe oss, må vi opprettholde langsiktig avskrekking.
Vi kan gjøre dette.
Vi har gjort det før.
Vi kan gjøre det igjen.
Hovedfoto: Mark Rutte i går på Carnegie Event