Ja, vi vet, vi fortsetter med å kommentere dystre nyheter, men føler vi må. For det virker som noe (enda mer) ubehagelig venter på oss der fremme, uten at vi får helt taket på hva det er. I går stilte vi for eksempel spørsmålet Hvor står Europa ved inngangen til 2025? og tanker om det var heller ikke særlig oppløftende.
Det er heller ikke statsministeren Mette Frederiksens budskap.
Vinn eller forsvinn
Dagens verdenssituasjon er verre enn statsminister Mette Frederiksen (47) noen gang har opplevd. Det sier hun i fire store intervjuer med riksavisene Berlingske, Politiken, Kristeligt Dagblad og Jyllands-Posten.
– Vi har hatt 30 gode år, da krig og konflikt var langt unna oss. Det har vært et veldig stort privilegium, men jeg tror det også har forvirret sansene våre når det gjelder å forstå hva som nå står på spill på denne jordkloden. Dette har forsinket vår evne til å reagere, sier Frederiksen til Berlingske.
Til Politiken sier hun:
– De mørke kreftene har forent seg på en måte som er en ny situasjon. Derfor er demokratier i en mye farligere situasjon enn før i vår levetid. Den eneste veien gjennom det er å kjempe for det.
Ifølge Frederiksen ble de gode år slukket da Russland viste sitt sanne ansikt og startet en krig på europeisk jord. I det dystre bildet hun tegner navngir hun Russland, Nord-Korea og Iran, med Kina som hjelpestyrke, som motstandere. For dette er en akse av land som hater Vesten, samt Midtøstens terrororganisasjoner som Hizbollah og Hamas. Her kunne hun kanskje også lagt til Hay’at Tahrir al-Sham (HTS), som er sterkt ideologisk forankret i salafist-jihadisme, en ekstrem tolkning av islam som legger vekt på implementering av sharialov og opprettelsen av en islamsk stat. Men de tre sistnevnte er veldig glad i Vestens penger, som vår regjering forvalter mye av og rundhåndet deler ut. Men få synes å forstå hvorfor Israel ser seg nødt til å angripe strategiske våpenlagre i Syria for å forhindre at ekstremister får tilgang til dem.
Å rett ut kalle dem motstandere er klar tale, der hun legger til at man ikke kan se begivenheter, konfliktene og kriger isolert – vi er nødt å se det i sammenheng. Det er i sterk kontrast til vår egen regjering som synes å prøvde å gjøre seg til venn med enhver, uavhengig av hva de nye vennene måtte stå for og hva man kan forvente. I tillegg risikerer man å skyve andre ut i kulden. Dette har vi blant annet omtalt i Espen Barth Eide personifiserer uttrykket «alles venn er ingens venn».
I februar 2022 startet Russland en fullskala invasjon av Ukraina med sikte på å ta kontroll over hele landet. Krigen har pågått siden. I november i år, på vei hjem til Danmark etter besøk i Kyiv, sa statsminister Frederiksen til Børsen at «Vesten står overfor en russisk fiende, som skal stoppes». Putin vil ikke ha fred, var hennes påstand, og la til:
– Hvis ikke Vesten står opp for seg selv og sine verdier, vil det ikke være noe Europa på sikt.
I intervjuene som Frederiksen har gitt nå, sier hun at «I den verden vi ser nå, kan man vinne og man kan tape. Hvis vi ikke har viljen til å vinne, kommer vi til å tape».
Regningen blir høy
Om man nå har klart å etablere viljen til å vinne, hvordan skal vi så vinne?
– Jeg tror at danskene allerede vet at regningen blir høy og at vi som land må ta oppgaven, sier Frederiksen til Berlingske.
At det kan komme til å koste både blod, svette og tårer – og uansett mye penger – bør snart begynne å gå opp for oss alle. Natos generalsekretær Mark Rutte (57) sier at den nåværende sikkerhetssituasjonen er «den verste i mitt liv» og at Nato-landene må bruke langt mer enn 2 prosent av BNP på Forsvaret fremover. Tidligere het det «minst 2 prosent». – Vi må bytte over til en krigstankegang, sier Rutte.
Han advarer om at alliansen ikke vil evne å besvare trusler fra Russland i de kommende årene. «Vi er ikke klare for det som kommer vår vei om fire til fem år», sier han.
Du kan lese hele talen, oversatt til norsk, her.
Dermed er den tankegangen som Donald Trump lanserte forrige presidentperiode blitt en realitet, men Trump fortsetter å presse på. Påtroppende president Trump sier at han absolutt vil vurdere å trekke USA ut av Nato dersom ikke medlemslandene bruker nok penger på Forsvaret.
Danmark har, som en rekke andre land, inkludert Norge, økt forsvarsbudsjettet, men vi skjønner ut fra både Natos generalsekretær og den danske statsministeren, at ingen vet hvor høy regningen kan bli. Dessuten er det jo en rekke andre samfunnsoppgaver som også skal ivaretas, og her er Norge «verst i klassen» når det gjelder prioriteringer. Mottoet er fortsatt at alle skal få mer.
Dessuten har vi dårlig tid, ikke minst fordi det ikke bare er å pøse på med penger, vi må også ha følge av kvalifisert personell, ikke minst i den tekniske tidsalderen som tilnærmet går med lysets hastighet – og her leder Kina og USA an, mens Europa sakker akterut, slik som den tyske økonomen Wolfgang Münchau har forklart i sin analyse av Europas største økonomi.
Naivt europeisk
Berlingske viser til at Russlands økonomi vakler mens våpenlagrene deres tømmes, og at flere, som Trump, snakker om fred, samt at aksen av land som hater Vesten er svekket av regimets fall i Syria. Så er det ikke en del som går i riktig retning og gjør at din dystre analyse ikke trenger å være riktig? spør avisen statsminister Frederiksen.
– Det er en typisk europeisk måte å se det på, og jeg forstår godt utgangspunktet. Men det er bare en del av bildet. For meg ville det bare være pliktforsømmelse å se det slik. Min oppgave er jo ikke å presentere verden i verken dur eller moll. Som landets statsminister er det nøkternt å se hva som foregår i verden, og derfor kjempe for danskene, for vårt land og for Europa. Det kan man ikke hvis man kun har den ene delen av analysen, sier hun.
Berlingske lurer på om det Frederiksen kaller «typisk europeisk» betyr «naivt europeisk».
– Ja. I Europa har vi gått gjennom en periode hvor det har gått bra, gått fremover – med krigene i Jugoslavia som et markant unntak. Det har pågått så lenge at jeg tror vi har adoptert det som en del av vår kultur.
Det er i denne kulturendringen hun finner røttene til det hun omtaler som Europas feilgrep. Kort sagt: Troen på at alle vil bli som oss. Man kan virkelig misunne danskene en slik statsminister.
Samtidig uttrykker hun overfor alle fire avisene at hun er usikker på om opprøret i Syria vil endre analysen hennes. Det samme gjelder snakket om fred i Ukraina, en krig hun mener ikke først og fremst om Ukraina, men om Russland.
– Selv en fredsløsning vil ikke fjerne det fundamentale problemet: at Russland ønsker å bestemme sikkerhetsstrukturen i Europa og bryter internasjonale avtaler og på en rekke måter angriper samfunnet vårt.
Hun påpeker at det er ingenting annet hun ønsker mer for ukrainere enn fred, men det må være en fred der ukrainere kan se en bærekraftig fremtid. Hun vil fortsette å gjenta at man ikke kan se dette som en isolert grensekonflikt rundt Ukraina. «Det handler om Russland», slår hun nok en gang fast.
Man kan ikke unngå den ekle følelsen: Det lukter mer krig.