Å skru igjen pengekranen er aldri populært, men Bergen kommune er nødt til å gjøre nettopp det. Sosialhjelpsatsene er så høye at det går på kommuneøkonomien løs, og det er ikke det eneste problemet. Når sosialhjelpsatsene er så høye at det ikke er økonomisk lønnsomt å gå ut i jobb for mottakerne, må man konkludere slik sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) har gjort: Det må kuttes.
Bergenskuttet var tema i NRKs Politisk kvarter tirsdag morgen, men satsene i byen har vært diskutert over tid. BA beskrev problematikken i oktober.
Totalt budsjetteres det med 624 millioner kroner fra kommunen til sosialhjelp for bergensere i budsjettet som legges frem i dag, onsdag.
Bergen kommune har de siste årene hatt landets høyeste nivåer for sosialhjelp, og nå vil byrådet senke dem til Oslos nivå.
– Med sosialhjelp og bostøtte, og andre ordninger, lønner det seg ikke å jobbe for alle, sier sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) til BA.
Finansbyråd og partikollega Jacob Mæhle gjentok budskapet i dagens NRK-sending.
– Det handler om økonomisk ansvarlighet, fastslo Mæhle.
Gruppeleder for Ap i Bergen, Rune Bakervik, var invitert til studio for å snakke om Aps alternative budsjett, der lommene som vanlig er av det sosialistiske, dype slaget. Pengene kan enkelt hentes ved «et spleiselag», fastslår Bakervik, og det er forutsigbart hvem som skal spleise. Eiendomsskatt kan gjøre Bergen til en by som «slipper de kjipe kuttene», hevder Bakervik.
Ren og skjær sosialisme der altså, hvor Ap vil inndra kjøpekraft fra borgerne, og så deles det ut til ‘verdig trengende’.
Innvandret stønadsbehov
Mens Høyre vil stimulere til at flere av sosialhjelpsmottakerne kommer seg ut i jobb, er nok også dette et mål som kan være vanskelig å nå, ikke minst for de gruppene av sosialhjelpsmottakere som utgjør størsteparten av mottakerne. At det er personer med landbakgrunn fra Asia og Afrika som dominerer statistikkene er ingen hemmelighet. De står lenger i ytelsene og har oftere mange barn.
Bildet er det samme i alle byer som kan sammenlikne seg med Bergen. Byer med en viss størrelse har både flere innvandrere og tiltrekker seg flere innvandrere, og det koster.
Fri Fagbevegelse foretok en undersøkelse blant landets 357 kommuner tidligere i år, og noen av tallene de fant er oppsiktsvekkende:
- Satsene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler, hygiene med mer. Utgifter til å bo, som husleie og strøm, kommer i tillegg.
- Mer enn 152.500 personer fikk økonomisk sosialhjelp i 2023 – en økning på cirka 21.500 personer fra 2022. Økningen er størst i Norges mest folkerike kommuner.
- Kommunenes utbetaling av sosialhjelp økte med 32 prosent. Fra 7,4 milliarder til 9,7 milliarder. Dette er en uvanlig høy økning sammenlignet med tidligere år.
- Antall sosialhjelpsmottakere som forsørger barn økte med 10 prosent.
Fri Fagbevegelse har bitt seg merke i Bergen, ganske enkelt fordi byen skiller seg ut.
Bergen er den kommunen som utbetaler mest i sosialhjelp, både i 2023 og i de tre årene før.
9.080 kroner for enslige i sosialhjelp i måneden er 1.330 kroner over den nasjonale satsen som gjaldt fra 1. juli i fjor.
Og som nevnt blant punktene over: Utgifter til å bo, som husleie og strøm, kommer i tillegg. Også i Bergen.
Enorme beløp
For det er tilleggsytelsene som gjør at det faktisk ikke lønner seg å komme seg i arbeid. Et fullstendig underkommunisert faktum er at årsaken til kommunenes utbetaling av sosialhjelp økte med 32 prosent i løpet av ett eneste år delvis skyldes den sittende regjerings budsjettforlik med SV.
Fra 1. september 2022 har ikke kommunene lenger hatt lov til å ta hensyn til barnetrygden når de vurderer søknader om økonomisk stønad. Det ble vedtatt at barnetrygden skulle «fredes» og gis i tillegg til sosialstønad, i motsetning til tidligere regler, der barnetrygden ble regnet som inntekt og trukket fra sosialstønaden, slik at brukerne kun fikk utbetalt beløpet for livsopphold. Vi omtalte det i saken Lovendring har gitt de «sårbare» 90.000 kroner mer i årlig netto ytelse – før dagens nasjonalbudsjett i 2022:
Mens det ropes om barnefattigdom og trangboddhet er det få alminnelige lønnsmottakere som kan se på en inntektsøkning på over 90.000 kroner netto siste år. Det kan derimot alenemødre på sosialstønad. Ikke bare ble barnetrygden tatt ut av beregning av sosialstønad, men den utvidede barnetrygden ble mer enn doblet. Vinnerne ble alenemødre med mange barn.
Det er ingen overdrivelse. Vi har belyst problematikken i flere saker, blant annet i saken Er du somalisk alenemor til fem barn? Vær så god: 950.000 i året i trygdeytelser.
Dagbladet skriver nøyaktig det samme som vi skrev for tre uker siden: I praksis har Arbeiderpartiet allerede forlatt arbeidslinja. Dagbladet bruker bare enda hardere ord:
Arbeidslinja er død.
Mer enn en million i året
Vi har i en rekke saker belyst samme problematikk gjennom vinteren, der venstresidens politiske lokkemat i en tid der både minstepensjonister og alminnelige barnefamilier strever med å få endene til å møtes har vært å heve trygdesatsene. I saken Debatten om fattigdom må bli ærligere viste vi at at en trebarnsfamilie på trygd må tjene omtrent 700.000 før det skal lønne seg å jobbe framfor å la trygdeytelsene rulle inn på konto.
Dagbladet har funnet et enda grovere eksempel; en alenemor til fem.(…)
-
- Inntekten til den enslige forsørgeren vil dermed tilsvare langt over 50 000 kroner i måneden etter skatt. Dette tilsvarer en inntekt på ca 950.000 kroner brutto i året.
- I tillegg til inntekten på godt over 600.000 kroner i året etter skatt, vil en enslig forsørger i dette tilfelle ha rett på gratis eller sterkt redusert pris på barnehage/AKS og fritidsaktiviteter.
- Videre har Dagbladet fått opplyst fra Nav at det er vanlig å få ekstra støtte utover livsopphold. Dette kan være hvitevarer, innbo, tannlege, høytidstillegg osv.
- Med ekstra stønad og reduserte priser til barnehage/AKS må den enslige forsørgeren ha en millionlønn – det stortingsrepresentantene tjener – for å ha like høy inntekt etter skatt.
Det er ikke rart at Bergen har konkludert med at dette koster mer enn det smaker. På kommunens nettsider kan man se hvorfor sparekniven må tas fram:
Et forvarsel
Bergen har ikke engang vedtatt å senke stønadsnivået til å matche de anbefalte satsene, de har vedtatt å senke nivået til det Oslo har lagt seg på. Også Oslo ligger langt over landsgjennomsnittet for utbetalingsstørrelse.
Men innstrammingen i Bergen er likevel et forvarsel. Det er dyrt å drive velferdsstat og det er dyrt å drive kommuner. Det er for dyrt, og Norge er notorisk bakpå å forholde seg til det.
De kommende årene skal landet inn i en eldrebølge, der andelen eldre i befolkningen øke kraftig, samtidig som andelen unge vil synke. Ikke bare vil den tiltakende andelen svært gamle mennesker isolert sett trekke opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner, men økning i andelen svært gamle vil også gi lavere sysselsetting og dermed svekke skattegrunnlagene.
Langt verre blir det når vi i tillegg ikke klarer å erstatte de gamle med nye mennesker til å opprettholde både sysselsetting og skattegrunnlag. Vi blir stadig færre yrkesaktive i arbeidsfør alder og skal ivareta stadig flere gamle samtidig, og parallelt blir vi så få at skoler må legges ned enten vi vil eller ei. Det finnes ikke elever nok til å fylle dem.
Det er et regnestykke som ikke går opp, og ett sted må innsparingene begynne.