Tirsdag hadde NRK – sendrektig nok – fokus på det som er kjent som groomingskandalen i Storbritannia. Skandalen er at tusenvis – kanskje titusenvis eller mer – av britiske jenter har blitt voldtatt av hovedsakelig muslimske menn, de fleste pakistanere. Noen av dem ble «bare» voldtatt én gang, andre jenter utallige ganger. Noen ble sågar drept.
Grooming av britiske jenter fikk pågå i det skjulte i flere tiår med medienes, politiets og politikernes viten. Frykten for rasismestempling var så institusjonalisert i alle ledd av offentligheten at ressurssvake jenter i realiteten var fritt vilt for hundrevis av menn.
Vi har omtalt groomingskandalen i en rekke saker gjennom mange år, senest her og her. Detaljene og historiene er så groteske at de er vanskelige å ta innover seg, og verst av alt: Fenomenet foregår fortsatt.
Med et slikt bakteppe skulle man kanskje tro at statskanalen kunne finne en kommentator eller «ekspert» som i redelighetens navn kunne forklart det norske publikum hva problematikken består i, men i stedet hentet NRK Nazneen Khan-Østrem, kommentator og teateranmelder i Aftenposten – og selverklært «Allahs barn».
Vi har gjengitt seansen ord for ord. Den trenger ganske enkelt ikke øvrige kommentarer.
– Bekrefter høyresidens forestillinger om innvandring
– Forfatter og journalist Nazneen Khan-Østrem, du følger Storbritannia tett. Aller først: Disse anklagene som Elon Musk har gitt ny oppmerksomhet, hva dreier det seg om? spør NRKs programleder.
– Dette handler om at Keir Starmer (statsminister, red.) ikke har tatt denne saken på alvor mens han ledet riksadvokatembetet. Det er en påstand med store modifikasjoner. Problemet er at mens Keir Starmer var leder for dette embetet, da tok man virkelig tak og flere saker ble ført fram. Keir Starmer var en av de første til å få til siktelser mot den ene gruppen av menn som bedrev denne groomingen, sier Khan-Østrem, og fortsetter:
– Så det er veldig mange steder hvor Elon Musk kommer med rett og slett desinformasjon i denne saken her. Og jeg tror det som er veldig viktig, det er å skjønne at denne saken har en stor politisk himmel. Financial Times har blant annet hatt en sak hvor de antyder at Musk har et ønske om å bli kvitt Keir Starmer og styrke hans egen støtte til Reform UK, som er en av de konservatives største utfordrere, men også på en måte tilhører politisk.
Primært hvite groomere
Khan-Østrem fortsatte analysen:
– Så vi snakker her om en sak som er høyresidens honningkrukke, fordi den bekrefter så mange forestillinger om hvem, eh, innvandring, multikulturalisme, og som er veldig problematisk og vanskelig for venstresiden også fordi man har en helt grotesk sak med opptil flere tusen ofre, man har flere hundre folk som på en måte da angivelig skal ha vært delaktige i disse groomingskandalene, men så er det også en veldig komplisert sak. Fordi når man ser på bildet som helhet, så er det jo sånn at det er primært hvite, engelske menn som står bak grooming. De har bare et annet mønster enn disse gruppene som har befunnet seg stort sett i Yorkshire-området.
– Og dette at Elon Musk blander seg inn her, hvorfor er det problematisk?
– Nei, det er jo problemet at han går på en måte inn i et nasjonalt anliggende. Også fordi at det er en ganske beinhard kamp nå når det gjelder de konservative partiene, konservative partilederne. Kemi Badenoch har gått hardt ut og ønsker enda en ny granskning. Konservative står under stort press fra Reform UK, som vil trekke partiet mot høyre, så ved å ta denne saken som hennes politiske fanesak gjør at hun anerkjenner at partiet må finne en ny orientering, og da lener seg mot høyre, fastslår Khan-Østrem.
Neddyssingen skjedde ikke
– Dette er som du var inne på en helt grotesk sak. Det er massevoldtektssaker, blant annet mot små barn, det er snakk om, så det er ikke rart at folk blir opprørt. Det at noen forsøker å spille politisk mynt på dette, hvilke reaksjoner kommer på det? spør NRKs journalist.
– Det kommer veldig mange reaksjoner på det, det er flere kvinnelige, altså flere organisasjoner som jobber mot, altså folk for unge barns rettigheter, de sier at denne saken her blir brukt politisk og kritiserer Musk for egentlig ikke å bry seg i det hele tatt om disse unge jentene, men slår politisk mynt på det. Og det er veldig interessant når man vet internasjonalt grooming, det er jo ikke bare en sak som foregår i Storbritannia, dette er jo et internasjonalt problem. Epstein-saken er jo veldig tydelig på at dette handler ikke bare om Storbritannia og pakistanske menn. Så det er en ganske nyansert og komplisert tilfelle, men det er veldig interessant, for dette handler også om en slags klassejustis i Storbritannia, for når ryktene begynte å komme, at denne saken holdt på å utvikle seg, så var det jo påtalemyndigheten som ikke tok disse unge jenters…
– De ble ikke trodd…
– De ble ikke trodd, rett og slett. Og det er et kjempestort problem at kvinner fra sårbare miljøer ikke blir trodd når de kommer til politiet for å snakke om at de har blitt seksuelt misbrukt. Så har vi også snakk om et strukturelt problem som er veldig alvorlig, spesielt da i Storbritannia hvor klassejustisen da er veldig tydelig.
– Og politiet var redd for å ta i dette fordi de var redd for å bli oppfattet som rasistiske?
– Ja, det er en påstand som også går igjen i den fortellingen her, men det er bare noen få stemmer som sier det, det er blitt en fortelling vi må forholde oss litt kritiske til, som jeg tenker er veldig viktig i den store saken, men at dette tydeligvis har vært et kjempeproblem og et grotesk overgrep mot disse jentene, det er det ikke noe tvil om. Men denne silencing culture som man mener befinner seg i Storbritannia, det stemmer egentlig ikke, konkluderer Khan-Østrem.