Ideen om at USA er Danmarks «sikkerhetspolitiske storebror» har smuldret opp. En ny meningsmåling utført av Verian for Berlingske viser at nesten alle dansker, 92 prosent, enten er «enig» (20 pst) eller «overveiende enig» (64 pst) i at Danmark bør fokusere mer på Europa enn USA når det gjelder å garantere Danmarks sikkerhet. Legg så til at 6 prosent svarer «vet ikke».
Endringen på bare to år (2023) er bemerkelsesverdig:
Bedre blir det ikke når det stilles spørsmål ved hvordan danskene stiller seg til USA, som en alliert eller en trussel. Under halvparten (48 pst) anser USA som «en alliert» (5 pst) eller «overveiende en alliert», mens hele 41 prosent av danskene går så langt at de anser USA som en trussel mot Danmark. 9 prosent konkluderer med «en trussel», mens 32 prosent sier «overveiende en trussel».
Professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet, Mikkel Vedby Rasmussen, er ikke i tvil om at vi er vitne til et grunnleggende skifte i hvordan danskene oppfatter den vestlige verdensorden.
— Det er et fullstendig vilt tall. Det tall hadde jeg aldri trodd at jeg noensinne skulle se, sier Vedby Rasmussen til Berlingske, og legger til:
— Selv på 60-, 70- og tidlig 80-tallet, da en stor del av danskene var mot NATO og svært kritiske til USA, var det ingen som trodde at amerikanerne ikke ville hjelpe oss hvis vi trengte det.
Vedby Rasmussen tror den altoverskyggende årsaken til den sviktende tilliten handler om Donald Trumps inntog i Det hvite hus.
NATO
Også danskene tillit til den transatlantiske forsvarsalliansen har avtatt betydelig. Mens 65 prosent av danskene i mars 2022 hadde en «svært høy grad» av tillit til at NATO effektivt ville forsvare Danmark effektivt i tilfelle krig, sier bare 46 prosent av danskene det samme i dag. Stadig flere dansker faller imidlertid ned på «i noen grad», så samlet sett er resultatet det samme i mars 2022 og februar 2025, med 90 prosent.
Dette resultatet får professor Vedby Rasmussen til å sette spørsmålstegn ved om NATO vil eksistere i fremtiden.
– Jeg ville ikke satset mine barns sparepenger på at NATO eksisterer om ti år, sier han.
Vedby Rasmussen mener at i det øyeblikket det ikke er sikkert at USA hjelper oss etter NATOs artikkel 5, stopper motoren i NATO.
– Det er skapt en grunnleggende usikkerhet om sikkerhetsgarantien gjelder. Det var det som var NATOs gigantiske suksess. Det var grunnen til at Putin våget å angripe Ukraina, men ikke våget å angripe Estland, sier Vedby Rasmussen.
EU og Norden
I Danmark, som i Norge, har det etter alle utspillene fra Trump, gått opp for enhver at Europa ikke lengre kan lene seg sikkerhetspolitisk på USA, men må ta et større ansvar selv. Og der har «fellesskap» fått en ny betydning. Når krisemøtene står i kø i EU, så er det klart at det skaper forventninger i både Europa og Norden.
Meningsmåling fra Verian for Berlingske viser da også at tilliten til at det nettopp er EU og Norden som vil bistå Danmark effektivt i tilfelle krig, har økt.
58 prosent svarer at de har «svært høy grad» av tillit til at de nordiske lederne vil komme Danmark til unnsetning i tilfelle krig. 43 prosent har samme tillit til EU. Det som kanskje er noe bemerkelsesverdig er at danskene har omtrent like stor tillit til EUs (87 pst) og Nordens (86 pst) evne til å forsvare Danmark i krig, som til NATO (90 pst) har. Hvilke verktøyer har EU og Norden til det?
Ifølge Gorm Rye Olsen, professor i statsvitenskap ved Roskilde universitet, viser undersøkelsen at danskene har forstått tidens alvor.
— Det er et uttrykk for at befolkningen forstår hva som skjer. Og det er interessant at det er helt i tråd med (den danske, red.) regjeringens linje, sier han til Berlingske.
Hans analyse er at den danske regjeringen «forsøker at gå på to bein», hvor det ene beinet forsøker å fastholde at USA stadig er Danmarks nærmeste allierte, mens man med det andre beinet sender statsministeren til daglige europeiske møter om europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Uansett hva Europa gjør er det bare én ting som er sikkert per se: Vi trenger USA. Vi kan kanskje angre på at vi over tiår har lagt stort sett alle eggene i kurven til USA – hvor vi nå risikerer å få dem tilbake som eggedosis.
Men det er vår egen feil – og våre ledere, både i Norden og EU – må nå både handle, og det raskt – og klokt.