Rita Karlsen, HRS
Danmark bør ta aktive skritt for å imøtegå fremmedhat, lyder det fra Menneskerettighetskommisær (MR-kommissær) Thomas Hammarberg som igjen er på besøk i Danmark. Danmarks utlendingspolitikk er unik hard i europeisk sammenheng, og de stramme reglene skaper økt fremmedhat, slik at minoriteter som muslimer opplever hærverk mot deres gravsteder, slår Hammarberg skråsikkert fast. En stram flyktning- og innvandrerpolitikk fører til rasisme, er Hammarbergs slutning, slik vi leser det i JP.dk, mens han i Berlingske.dk uttrykker stor bekymring for at andre land skal kopiere dansk politikk.
MR-kommissær Hammarberg har med dette tatt opp arven etter sin forgjenger.
I 2004 fremla daværende MR-kommissær, Alvaro Gil-Robles, en kritisk rapport om deler av innstramningene i den danske utlendingsloven, blant annet knyttet til 24-årsregelen for familiegjenforening gjennom ekteskap kombinert med tilknytningskravet, som han mente kunne innebære en risiko for at menneskerettighetene ikke overholdes. Men MR-kommissæren har ingen autoritet, og følger i sin kritikk heller ikke sitt eget mandat som tilsier at kommissæren skal følge Europarådets beslutninger i ulike organ. For det finnes ingen dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen som har statuert krenkelse i forbindelse med en stats avslag på gjenforening mellom ektefeller. Tvert om fins det eksempler på dommer som avviser at et ektepar kan velge hvilket land de ønsker å bosette seg i, jf. dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol 28. mai 1985 (Abdulaziz, Cabales og Balkandi). EU har dessuten selv gjennom direktiv om familieinnvandring åpnet for at det enkelte medlemsland kan ha en ekteskapsalder og en høyere alder (21 år er foreslått) for at partene kan få innfridd familieetablering i det respektive medlemslandet. I EUs direktiv fremgår det at en 21-årsgrense overholder de grunnleggende rettigheter og prinsipper som anerkjennes i blant annet artikkel 8 i EMRK. Den danske regjeringen påpekte da også i sitt tilsvar til daværende MR-kommissær at artikkel 8 er ment for å beskytte allerede etablert familieliv/ekteskap. Dette betyr at staten først og fremst er forpliktet til at beskytte mot atskillelse av familier/ektefeller som ”allerede har eksistert som en enhet og således utøver faktisk familieliv her i landet”. I tilsvaret sies dette knyttet til kollektivistiske (arrangerte) ekteskap: ”Det må for eksempel antas at Danmark ikke vil være forpliktet til å tillate familiegjenforening i en situasjon der partene ikke har hatt personlig kontakt forut for ekteskapsinngåelse, og der ekteskap inngås i forbindelse med et kortvarig møte mellom partene – typisk i et tredjeland – hvoretter det leveres inn søknad om ektefellegjenforening i Danmark”.
Det er vel lite som tyder på at den danske regjeringen vil svare MR-kommissæren særlig annerledes på kritikken som kommer denne gangen.
Kommissær for menneskerettigheter er et relativt nytt innslag i Europarådets struktur. Stillingen som MR-kommissær ble formelt opprettet i 1999, og den første som tok fatt på den 6-årige åremålsstillingen var Alvaro Gil-Robles. I 2006 overtok svensken Thomas Hammarberg, som i forhold til nåværende regler ikke kan bortvelges innenfor 6-årsperioden.
MR-kommissæren er ingen rettslig instans og kommissæren kan ikke blande seg inn i enkeltsaker. Kommissæren skal samarbeide med de organ som i de 45 medlemslandene jobber for menneskerettigheter. I land som ikke har slike organer, skal kommissæren oppmuntre til at slike blir etablert.
Ifølge MR-kommissærens mandat, skal vedkommende:
· Fremme utdanning og økt bevissthet i Europarådets medlemsstater om menneskerettigheter
· Identifisere eventuelle svakheter i lover og regler, men også i praksis, hva gjelder respekten for menneskerettighetene
· Fremme respekt for menneskerettigheter slik som de fastsettes i Europarådets ulike instrument
Hammarbergs, og tidligere Gil-Robles, kritikk av den danske utlendingspolitikken er ikke i seg selv unik, den kan vel heller kalles politisert, men det unike er den status kritikken gis.
En MR-kommissær må kunne mene hva vedkommende ønsker, men i en rekke medier, og blant en rekke politikere, løftes kritikken til uante høyder. For eksempel da Venstre på sitt landsmøte i 2006 vedtok at partiet sier nei til økt aldersgrense og tilknytningskrav for familiegjenforening for ektefeller i Norge, var det nettopp med henvisning til MR-kommissærens kritikk. I følge Venstre vil slike regler innebære diskriminering av unge mennesker som er i strid med den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon, og viste til at reglene er kritisert av Europarådet (min utheving). Men Europarådet og en MR-kommissær er ikke det samme. Heldigvis.