I Rogaland, som er et av fylkene med flest innvandrere fra land utenfor EU, er det hele 90 prosent som dropper å ta de 300 timer norsk og de 50 timer samfunnsfag de har plikt til å ta.
Direktør i Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Osmund Kaldheim (H), sier det vil få konsekvenser for innvandrerne.
– Dersom man ønsker å bli i Norge permanent, så har det en klar konsekvens dersom man ikke oppfyller den plikten man har. En får da ikke bosettingstillatelse og heller ikke norsk statsborgerskap, sier Kaldheim til NRK.no.
Over 6.000 innvandrere som befinner seg i Norge har ikke gjennomført den plikten de har til å lære norsk og samfunnskunnskap.
I Rogaland er det bare 10 prosent av innvandrerne som har tatt norskopplæringen. Avdelingsleder ved Sandnes læringssenter, Bård Nilsen, mener innvandrerne trenger norskkunnskapen de har plikt til å ta. Kaldheim mener at så få har tatt opplæringen fordi Rogaland er et oljefylke.
– Å lære norsk er hele nøkkelen til å forstå situasjonen du er i, i et nytt land. De er skattebetalere, de skal levere selvangivelsen, de skal kjenne til kodene i landet. Det vil jo skje læring på arbeidsplassen, men allikevel vil de gå glipp av mye uten norskundervisning, sier Kaldheim, og legger til:
– I et oljefylke hvor mange kommer for å arbeide midlertidig oppfatter man at plikten er irrelevant så lenge man bruker engelsk i jobben og ellers orienterer seg og klarer seg godt i lokalsamfunnet, og følgelig ikke har noen planer om å bli boende i Norge.
Dette ligner på argumentasjonen som ble brukt overfor polakkene. De mente man heller ikke ville bli, men erfaringen tilsier nå at selv om de reiser fra land som Storbritannia og Tyskland, så velger de altså å bli i Norge. Begrunnelsen er Norges gode velferdssystemer og gode lønnsbetingelser. Så vil tiden vise om innvandrerne i Rogaland ikke tar den pliktige opplæringen fordi de ikke har planer om å bli, eller om det er mangel på informasjon om at opplæringen er en nødvendighet for blant annet norsk statsborgerskap.