Integrering og integreringspolitikk

Storbritannia legger om innvandrings- og integreringspolitikken?

En ekstremt høy innvandring til Storbritannia og derav svært dårlig integrering av muslimske grupper, kombinert med en utstrakt toleranse overfor intolerante krefter, har preget britisk politikk etter at Labour og Blair tok over i 1997. Utnevnelsen av ny immigrasjonsminister tyder på at politikken skal legges om. Phil Woolas er en kontroversiell stemme blant muslimske ledere. Han forfekter mange av de samme synspunktene som HRS fremmer.

Hege Storhaug, HRS

Ikke før den sjokkartede nyheten kom om at Storbritannia aksepterer at fem shariadomstoler skal operere med samme status som det britiske rettssystemet, sendes motsatt verdisignal fra regjeringssjef Gordon Brown: Den uredde Phil Woolas utnevnes til immigrasjonsminister, noe som har skapt bølger av protester og raseri blant særlig pakistanske talspersoner.

Hvorfor? Jo, blant annet fordi Woolas har kritisert pakistanere for at deres utstrakte praksis med inngifte fører til høyt antall misdannelser hos barn. At han har rett, viser statistikk som HRS har referert tidligere. Pakistanere i England står for 3 prosent av samtlige årlige fødsler, og for 30 prosent av barn som fødes med misdannelser. Man kan vel knapt forestille seg hva denne ukulturen medfører av belastning på helsevesenet, skolesystemet, og for ikke å snakke om konsekvensene på individnivå hos de barna og foreldrene som rammes. Men pakistanske ledere likte altså dårlig at Woolas påpekte dette faktumet tidligere i år, nær sagt en reaksjon på autopilot. For øvrig en reaksjon vi jo kjenner godt til fra den hjemlige debatten, enten det er Abid Raja, Muhammed Usman Rana eller Afshan Rafiq som raser mot dem som måtte mene at inngifte både er helseskadelig, preget av tvang, og medfører belastninger på de offentlige budsjettene. Fornuften er ikke akkurat i høysete, for å si det slik.

Woolas svarer derimot slik på kritikken: ”Hvis du støtter det asiatiske samfunnet så har du en plikt til å reise dette temaet.” Så sant, så sant – hvis man har solidaritet med ofrene, da. Og de er mange, all den tid hele 55 prosent av britiske pakistanere er gift med søskenbarn.

Woolas har også tatt opp et annet vel så sensitivt tema: Etter opptøyer i Oldhams innvandrertette områder, oppfordret han til at også dette faktumet måtet anerkjennes: Den motsatte rasismen, den såkalte anti-hvit rasismen. Blant annet derfor stemples han med den snart oppbrukte karakteristikken islamofob.

Han har videre påpekt sviket mot den hvite arbeiderklassens unge: ”De lider under en genuin diskriminering,” sa han i fjor. Da ble det bråk igjen.

Det ble selvsagt igjen støy i det offentlige rommet da Woolas advarte mot bruken av slør: Muslimske kvinner som bruker slør, kan utløse frykt og sinne blant ikke-muslimer, sa han.

Det skal bli spennende å følge Woolas videre. Det mest interessante er: Vil han få lov til å lage realpolitikk ut av meningene sine?

Les hos Dailymail.co.uk og hos Independent.co.uk