Den danske tegneren Kurt Westergaard er igjen klar med satiriske tegninger, og også denne gangen må muslimer og den muslimske verden tåle at islam blir karikert – og igjen er det en bombe i turbanen. Westergaard har påtatt seg å illustrere historikerens Lars Hedegaard sin siste bok, og tegneren har ingen planer om å skåne noen.
– Danske muslimer må lære at vi ikke skåner noen, sier Westergaard til Berlingske.dk.
En av tegningene skal være av Danmarks tidligere utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen, som kneler. På hans rumpe er det tegnet et blekkhus med påskriften «ytringsfrihet». Opp fra blekkhuset kikker en skjeggete mann med en bombe i turbanen.
Siste gang Westergaard brukte sin kunstneriske frihet på karikaturer av islamister ble det hevdet at muslimen med en bombe i turbanen var en karikatur av islamistifteren Muhammed. Det var kanskje det, selv om Westergaard hele tiden har forklart at tegningen var ment som er karikatur av dem som misbruker islam til terrorisme. Men verken Muhammed-bråket eller mordplanene på Westergaard har stoppet tegnerens penn.
Westergaard skal være skarp i illustrasjonene til boken med navnet »Grovt Sagt«, som snart utkommer med slagferdige kommentarer fra lederen av Trykkefrihedsselskabet, Lars Hedegaard.
– Kurt Westergaards 26 tegninger vidner om, at han er lige så respektløs og satirisk, som han altid har været. Mullaher, politikere, diktatorer og andet godtfolk portrætteres skarpt og umiskendeligt, sier Hedegaard til Ritzaus Bureau.
Dette skjer samtidig med at Høyesterett i Danmark behandler saken til de to tunisierne, som er administrativt utvist for mistanke om mordplaner på Westergaard.
Westergaard ser de nye tegninger som en »ordinær bestillingsoppgave«.
– Mine egne meninger kommer ikke nogen ved. I denne bog har jeg set det som min opgave at illustrere Lars Hedegaards meninger, sier han.
På spørsmål om han ikke er redd for sin egen sikkerhet, sier Westergaard:
– Nej. Jeg er 73 år. I den alder er man ikke så bange mere. Jeg kan lige så godt være modig. Ellers kan man ikke leve livet.
Westergaard uttrykker mer bekymring for Danmarks sikkerhet, men mener dette handler om elendige regimer:
– Jo. Men jeg mener, at det, der skete ude i verden sidst, handlede om, at elendige regimer gav deres befolkninger luft for frustrationerne over, at regimerne ikke kunne opfylde folkets krav.
Han lar seg heller ikke avskrekke med at danske muslimer kan føle seg støtt av tegningene:
– Jeg har ikke problemer med islam. Jeg har problemer med, at terrorister bruger en variation af islam som deres åndelige dynamit. Og vores muslimske medborgere må vænne sig til, at her i Danmark går vi løs på tingene, hvis der er noget, der skejer ud – politikere, Dronningen eller Gud – vi skåner ikke nogen, sier Westergaard.
Men Westergaard kan antakelig si hva han vil, det er tydeligvis ikke mange som hører på hva han formidler. De ser tegningen(e), bestemmer seg for hva det er, og handler deretter. Det begynner å bli noe ubehagelig kjent med dette mønsteret.