Rita Karlsen, HRS
EU-kommisjonen har avvist Danmarks forsøk på å få endret direktivet som gir grunnlag for opphold i Danmark, og hevdet at den ikke ser noen grunn til å gjenåpne direktivet. Dette til tross for at den såkalte Metock-dommen i seg selv er et bevis på at EU-reglene har uheldige bivirkninger. Likevel har EU kommisjonen gått med på en analyse av direktivets konsekvenser for innvandringen til Europa. Nå kan kanskje Danmark også få uventet hjelp på grunn av formannsskifte i EU.
Den tsjekkiske innenriksminister Ivan Langer sier at han fullt ut støtter den danske posisjonen, og at han selv har snakket med danske statsråder om saken. Samtidig sier at han EU-formannskapet foreløpig vil vente på resultatene av den igangsatte analysen.
– Men hvis resultatet av undersøkelsen indikerer at det er noen problemer med direktivet, så støtter jeg en endring, sier Langer, som dog understreker at noen EU-land er sterkt imot en gjenåpning av direktivet, melder nyhetsbyrået Ritzau ifølge jp.dk
Samtidig hevder den venstreorienterte danske avisen Politiken at regjeringens stramme utlendingspolitikk virker, da i betydningen at kun et fåtall gjør bruk av EU-reglene for å få opphold i Danmark.
Bomben under den danske udlændingepolitik er ikke eksploderet med det brag, alle havde ventet, skriver Politiken.
Deretter referer de til at i 2008 fikk omtrent 155 personer tillatelse for familiegjenforening etter EU-regler, hvilket ifølge avisen bare skal være 50 mer enn i 2007.
Dermed tyder meget på, at de eksperter og politikere, der varslede, at hundredvis af udlændinge nu ville strømme til Danmark, tog fejl.
Men samtidig innrømmer Politiken at tallene kan vise seg å bli endret. Dette fordi det stadig ligger en rekke ubehandlede søknader om familiegjenforeninger. Avisen hevder dette handler om godt over 250 saker.Videre er ikke Politikens tall offentlige, men de skal ha blitt fremlagt i statsråd i forrige uke. Integreringsminister Birthe Rønn Hornbech (V) vil heller ikke stadfeste Politikens tall, men hun fastslår i en e-post til Politiken at antallet ikke uthuler regjeringens stramme utlendingsingspolitikk.
»Jeg finder ikke på nogen måde udviklingen alarmerende. Slet ikke i betragtning af den omtale, Metock har fået«, skriver hun.
Hvilket ikke bør være overraskende i seg selv. Røhn Hornbech har siden Metock-saken ble et offentlig tema avvist at den ville ha noen særlig innvirkning på dansk politikk. Siden synes det som om hun har stått på hodet for å tilfredsstille den danske regjeringens krav om at direktivet må endres, nettopp for å fjerne de uheldige bivirkningene for dansk utlendingspolitikk, i tillegg til at regjeringen har innført endringer, blant annet gjort det enda vanskeligere å bli dansk statsborger, for å selv demme opp om konsekvensene av Metock-dommen og direktivet. Men innrømme det, nei, det vil neppe integreringsministeren. Hun har vel heller utmerket seg som en statsråd som ikke legger fingrene imellom for heller å føre egen politikk, straks mer i tråd med Politikens politikk, enn regjeringens politikk.
La oss vente på tallene.