Rita Karlsen, HRS
For noen år siden gikk programserien ”Forviklingar” (eller noe sånt) på NRK. Den handlet om å gjøre seerne forvirret, og det eneste vi var sikre på, var at forvirringen ikke ville bli bedre etter neste episode. I dag trenger vi ingen slik TV-serie, vi har jo våre folkevalgte politikere.
Greit nok at man kan være for eller imot hijab og andre religiøse symboler til politiuniformen, og greit nok at argumentene begge veier kan være tungtveiende eller lettvektere, men det kan da umulig være greit at regjeringen ikke vil ta standpunkt i en slik prinsipiell sak før etter valget.
For ifølge Aftenposten.no vil verken Justisdepartementet (JD) eller Politidirektoratet (POD) love noen avklaring før høstens stortingsvalg. POD fikk hijabsaken i retur fra JD etter regjeringens retrett i saken. JD har nemlig gitt POD all den tid, og mer til, den trenger, håper, føler eller tror den trenger på å tenke på saken på nytt. I seg selv er dette oppsiktsvekkende, da saken før retretten ble ”avgjort” svært så raskt og dertil unntatt offentligheten.
Men nå må man tenke. Tenke lenge. Lytte til dem som bør lyttes til, de som vil lyttes til og de man kanskje ønsker å lytte ekstra til. Så må man tegne den aktuelle hijab, kalott og turban, dertil vurdere andre politiuniformers hijaber, kalotter og turbaner og eventuelt annet. Slikt tar tid. Ja, kanskje POD ikke er sikker engang på alle symboler som kan bli aktuelt, og kanskje en ny runde på JDs – og justisministeren tåpelige – insistering på at det handler om ”begrenset tildekking av hår”?
Aftenposten skriver:
Beslutningen om å la muslimske politikvinner få bruke hijab, skal vurderes på nytt. Etter gjentatte henvendelser til informasjonssjef Gunnar A. Johansen i Justisdepartementet svarer han at det ikke er gitt noen tidsfrist for PODs arbeid med saken.
Assisterende politidirektør Vidar Refvik kan heller ikke svare på om de vil ha en konklusjon klar før valget. Han bemerker at de står foran et grundig arbeid med innhenting av erfaringer fra andre sammenlignbare land, før en høringsrunde.
–Så dette vil ta noe tid, sier Refvik.
Sentralt i Arbeiderpartiet sier kilder til Aftenposten at det er en omfattende vurdering som skal gjøres fra PODs side med sammenligninger i inn- og utland, og at dette «får ta den tiden det tar».
Arne Johannessen, leder i Politiets fellesforbund, er ikke imponert over episode to av hijab-debatten. Han sier til Aftenposten at departementet ofte er opptatt av knappe tidsfrister:
–Dermed fremstår det som spesielt at det ikke settes noen tidsfrist ut fra at saken i utgangspunktet var «avklart», sier han.
Han mener saken, både som ”het, prinsipiell og dagsaktuell”, krever rask avklaring.
Det Johannessen med fordel også kunne pekt på, er at det folkelige engasjementet virkelig synes å ha våknet i saken. Eksempelvis har i underkant av 300 000 nå stemt i Dagbladet.no’s måling, der 90 % sier nei og 10 % sier ja til hijab i politiet. Det synes å være liten tvil om at det norske folk sier nei. Det burde være en pekepinn for våre folkevalgte politikere. Hvilket det antakelig også er, bare ikke slik vi ønsker det skal fungere i vårt demokrati. Den folkelige pekepinnen fører til at regjeringen ikke vil konkludere før valget; en kan jo miste stemmene til motstanderne av den konklusjonen en til slutt faller på, om det så er for eller imot.
Men også her eksisterer det et ris bak speilet, og ikke uventet heter det Frp. For Frp er saken en vinn-vinn-situasjon. Frp er imot hijab i politiet, og ergo på linje med folket. Konkluderer ikke regjeringen, vil Frp benytte saken mot regjeringen for det den er verdt. Derfor blir det som valgforsker Bernt Aardal påpeker i Aftenposten: Frp vil skåre mest, uansett. Hvilket de gladelig innrømmer selv.
Regjeringen har selv satt seg i denne håpløse situasjonen, og den eneste måten de kan komme seg ut av den, er å ta signalene fra folket alvorlig. Hvis ikke episode tre av hijab-debatten kommer før valget, vil det lett bidra til nye runder ”forviklingar”. Vi fortjener politikere som tror bedre om sitt folk enn det politisk redaktør Arne Strand i Dagsavisen gjør. Han mener at ”fremmedfrykten trives godt på grasrota”. Det kan være at grasrota ikke liker å bli foraktet.