Slagordet som aldri nådde norske feminister

Femens internasjonale dag for toppløs jihad ble en verdensomspennende nyhetssak, men norsk presse glimret med sitt fravær, og det samme gjorde norske feminister. Det ble ingen omtaler, ingen newflash og heller ingen antydning til oppmøte i Oslo sentrum eller andre steder for å vise sin støtte til denne internasjonale bevegelsen og denne aksjonen.

Norske feministers lojalitet?

Man kan spørre seg hvor norske feministers lojalitet og solidaritet befinner seg, men det er ikke hos sine medsøstre som undertrykkes av islamister rundt omkring i verden, det tror jeg vi kan slå fast etter 4. april, og den rungende tausheten rundt denne gryende revolusjonen, som handler om kvinners rett til å bestemme over seg selv, sitt liv, sin kropp og seksualitet, og retten til å være et menneske i verden på lik linje med menn, uten å være noens eiendom.

To unntak finnes i den tause hopen: HRS og document.no la begge ut saker om Topless Jihad Day samme dag, men dessverre ble dette ikke fanget videre opp av journalister med tilgang til dagspressens samlebånd, der var man mer opptatt av andre og mer presserende saker, som for eksempel Ola Borten Moes underliv, at Aksel Hennie var ute og luftet seg uten eksen, eller at Justin Bieber stopper tentamen for norske skoleelever.

Perspektivet på menneskelige problemer er i et hjerteskjærende misforhold til verden omkring, for å si det forsiktig, og en oppmerksomhet blant andre kvinnesaksgrupper og vestlig presse kunne ha skapt en viss form for beskyttelse for disse modige aktivistene, som risikerer livet i mange land, der slik aktivisme blir sett på som blasfemi og ulydighet og dermed straffbart.

Aktivistenes kamp 

Aktivistene i Femen bedriver god gammeldags konfronterende og kompromissløs kamp for retten til å bestemme over seg selv og være et individ med egenverdi, og slagordet «Fuck your morals!» er rettet mot islamistene og salafistene som har krevd at den tunisiske feministen Amina Tyler blir straffet med døden fordi hun publiserte et toppløsbilde av seg selv, med påskriften «My body belongs to me, and is not the source of anyone’s honour».

Dødstruslene mot Femen og Amina hagler på nettet, og flere av Femengruppene er hacket og enten fjernet eller fylt opp med hatmeldinger og drapstrusler.

Heldigvis finnes andre nyhetskilder enn norske aviser, og saken er behørig dekket andre steder i verden.

Den virkelige frigjøringsbevegelsen?

Femen aksjonerte i mange land i går på Topless Jihad Day, blant annet Storbritannia, Tyskland, Australia, Sverige, Frankrike, Canada, Belgia, Nederland og Italia. Bevegelsen sprer seg til land etter land, og omtales av sympatisører for å være den egentlige arabiske våren, en virkelig frigjøringsbevegelse for arabiske kvinner, og kvinner som lever under islamske lover.

Sympatierklæringer strømmer inn til facebookgruppene til de forskjellige lands Femen-grupper, ofte i form av bilder folk sender inn der de har skrevet slagord som «Fuck your morals!» på kroppene sine, og det er både kvinner og menn som sender inn støtteerklæringer og bilder av egne aksjoner.

Fra Berlin:

Norske Kikki Brill

Det finnes ikke en norsk gren ennå, så vidt jeg vet, men det finnes likevel aktivister og sympatisører som deltok ved å markere på egen hånd. En av dem er norske Kikki Brill.

Hennes erklæring står godt alene, uten videre kommentarer. For når det gjelder slagordet til Topless Jihad Day så bør den vel ikke ene og alene rettes mot islamister som truer kvinner på livet fordi de demonstrerer for selvstendighet, men kan også gjelde som en melding til de som ser en annen vei, og later som om de ikke vet, og dermed passivt bidrar til undertrykkelsen: «Fuck your morals!»:

Kikki Brills erklæring:

Jeg er FEMEN-aktivist i solidaritet med søstre over hele verden. Jeg vet selv hva det vil si å leve med frykt og vold, selv om det ikke var basert på religion slik Amina Tyler opplever i Tunisia, så måtte jeg gjøre noe for å vise at vi i Norge bryr oss også.

Vi i Norge, som lever gode liv der vi kan delta i alt i samfunnet, uten å bli pålagt regler for påkledning og oppførsel, og hvor vi fritt kan bevege oss rundt uten at en far eller en annen mannlig slektning kontrollerer oss, gjør at vi kanskje glemmer at det en gang var kvinner som engasjerte seg slik at vi i dag har rett til å stemme, rett til å bruke prevensjon, rett til å ta abort, rett til å anmelde vold/overgrep, rett til å reise, jobbe og gjøre det vi ønsker på fritida.

Mange, som Amina, lever ikke livet slik. Fra de er født har de ansvaret for familiens ære, kvinner og menn behandles ulikt, kontroll og straff brukes for å forme kvinnene i islam sitt bilde. Dette er jeg sterkt i mot. Det å undertrykke et pikebarn med omskjæring, sosial kontroll, tvangsgifting, æreskodeks, det er så undertrykkende som det kan få blitt.

Islam er vel den religionen som skaper mest tragedier for kvinner verden over. Jeg har opplevd det selv da jeg bodde på Vestli i Groruddalen i Oslo. Når jeg prøvde å bli kjent med muslimske kvinner, fikk jeg til svar at «min mann tillater ikke at jeg snakker med deg». Jeg ble sjokkert over å treffe kvinner som hadde bodd så lenge i Norge, flere siden syttitallet, og som fremdeles ikke snakket norsk. Mange fordi de omtrent ikke hadde vært ute av leiligheten sin.

At jeg kunne bli kalt hore, kufr eller lignende, har heller ikke gjort saken bedre. Å ta drosje i Oslo var til tider en ren risikosport avhengig av hvem sjåføren var. Jeg har for eksempel blitt skjelt ut, fått spørsmål om hvorfor jeg er ute uten mann og erfart flere ubehagelige samtaler der jeg opplevde at den mannlige sjåføren trodde jeg kunne sjekkes opp. Reaksjon på avvisning var alltid aggresjon. Jeg ble ansett som et objekt, ikke et likeverdig menneske.

Jeg er skuffet over norske politikere og norsk media. Straks man er kritisk eller stiller spørsmålstegn ved innvandringen eller konsekvenser av multikultur går de i strupen på deg og kappes om å stemple deg for høyreekstrem.

Selv var jeg SV-er i mange år, deretter AP-er, før jeg innså den hodeløse og naive holdningen de har. De trer merkelapper på alle som er motstandere av deres naivistiske holdninger. Det er lite solidarisk og dessuten krenkende. Særdeles krenkende er det å oppleve Jonas Gahr Støre (Ap) si at vi må respektere en mann som nekter å håndhilse på kvinner. For hva betyr det i praksis? Dersom en imam nekter å håndhilse? Tror du hans kone lever like fritt som meg? At hans døtre kan gjøre sine egne valg? Det er jo nettopp det som vi som kalles ”høyreekstreme” er kritiske til – den feigheten som våre folkevalgte og media utviser til alt som er kvinneundertrykkende. Hvorfor? Fordi de skjuler seg bak en religion? Fordi vi har religionsfrihet og derfor liksom skal godta alt som denne religionen krever, eller tolkes til å kreve?

Skal Norge glemme alle som har kjempet, både kvinner og menn, for at vi jenter i dag i Norge skal leve slik våre sønner, menn, mannlige sjefer og mannlige slektninger kan tillate seg? Skal vi trekke glemselens slør over alt dette i såkalt respekt for ”deres kultur”? Jeg kaller det ukultur.

Den såkalte fjerde statsmakt og politikere, med noen få hederlige unntak, er tilnærmet å betrakte som en gjeng strutser. De stikker hodet ettertrykkelig ned i sanden og håper stormen er over når de finner det for godt å titte frem igjen. Men stormen vil aldri stilne, aldri så lenge vi aksepterer i lovverk, i media, i samfunnets ulike lag, at noen skal få lov å diskriminere kvinner, undertrykke dem med begrunnelsen i en tro, og slik sett dytter trosfriheten foran oss.

Det er ingen solidaritet eller nestekjærlighet i det å late som om problemer ikke eksisterer. Ta for eksempel den tragiske og umodne debatten om hvorvidt jenter i risikogrupper skal helsesjekkes for kjønnslemlestelse eller ikke. Om helsesøster titter raskt på underlivet i september hvert år etter sommerferien, hvorfor er det et overgrep? Hvorfor sier vi det ikke slik som det er, nemlig en naturlig konsekvens av at enkelte nye landsmenn dessverre kan finne på å kjønnslemleste sine døtre. Hva er problemet med det? Jenter har godt av å bli fortrolige med kroppen sin, med nakenhet, med underlivsundersøkelser, som jo tross alt er en del av livet for oss jenter.

Glem heller ikke pakistanske Malala, et jentebarn som kun ville utøve sin rett til å gå på skole og hva som skjedde med henne – i religionens navn.

Jeg, som mange andre i Norge, er trett av politisk korrekthet, trett av media og politikere som ikke gjør noe. Vi kan ikke blande mange ulike mennesker med ulik religion og kultur sammen uten å sørge for å ha fokus på den praksis som er nedverdigende og undertrykkende. Selvsagt kan nordmenn også oppføre seg på en slik måte at det skader barn, kvinner eller andre, men det er ikke en akseptert tradisjon, kultur eller æresbegrep som ligger til grunn. Det er mennesker som trenger hjelp og kanskje også straff fordi de har begått urett. Men i det øyeblikket du skylder på en religion for voldelig eller kontrollerende atferd, da er det straks verre.  For da handler det ikke lenger bare om deg selv, men det gjennomsyrer familien, miljøet og kanskje endog hele samfunnet.

Med tanke på at vi allerede i dag ser parallellsamfunn i Norge med krav om segregering mellom menn og kvinner, for eksempel plakater som sier ”husk hijaben din på Grønland”, så vil vi aldri få til et godt samfunn for våre muslimske søstre – verken her eller der. Eller enda verre, vi later som om problematikken er fraværende i Norge, at verden og våre søstre i mindre heldige samfunnsstrukturer ikke eksisterer. Da er vi med på å undertrykke dem.

Det er forferdelig å tenke på at mange i Norge i dag har så god økonomi at vi kan reise til land der kvinner blir undertrykt, samtidig med at vi kan ligge ved bassengkanten og kose oss, ta spa, nippe til våre paraplydrinker, mens barna beskjeftiges av hotellets aktivitører, uten at vi reflektere noe særlig over hva som skjer utenfor hotellområdet. Eller det som kan skje i vår naboleilighet, vårt nabolag eller vårt land – uten at det vekker vårt engasjement.

Det et svik mot alle som bare vil én ting, få lov å være kvinne på egne premisser.