Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap), og tidligere leder av Ap’s kvinnebevegelse, tilkjennegir i dagens Aftenposten at tiltak som ”dialog og humanisme” ikke er noe trylleformular i integreringspolitikken. Hun etterlyser raskere resultater, og gir Siv Jensen (FrP) rett i at vi må være tøffere og si klarere ifra om hva som er uakseptabelt.
– Den såkalt intellektuelle venstresiden må ikke bli for naiv når det gjelder å stå oppreist for rettigheter for våre nye landsmenn. Faren for venstresiden er at den bare går inn for dialog og humanisme. Mannlige politikere – les stortingspresidenten – gjentar at svaret er humanisme, dialog og toleranse. Hvor mange år med dialog skal vi ha vi før noe skjer? I mellomtiden blir norske kvinner kjønnslemlestet, voldtatt i egne ekteskap, giftet bort med søskenbarn. Da må vi være tøffe, og si rett ut at det er uakseptabelt. Jeg gir Siv Jensen absolutt rett i det, sier Bekkemellem til Aftenposten.no.
Bekkemellem lar seg derimot utfordre mer over Jensens uttalelser om at hun er provosert av de ”velmenende”, og at kvinnebevegelsen er verst. Dette er en kritikk Bekkemellem ikke tar til seg:
– Få norske politikere har fått mer kritikk enn meg når jeg har gått inn for å forby søskenbarnekteskap, satt grense for arrangerte ekteskap og tvangsekteskap og støttet obligatoriske helseundersøkelser for å motvirke kjønnslemlestelse. Kvinnebevegelsen må være uredd og hele tiden se på hva som er kvinneundertrykking. Religion skal ikke være et overordnet mantra i vårt samfunn. Man kan ikke bruke Bibelen eller Koranen til å undertrykke kvinner, sier Bekkemellem.
Det har Bekkemellem helt rett i, og hun har da også stått på barrikadene hva gjelder det som regnes som kontroversielle standpunkt, som for eksempel forbud mot søskenbarnekteskap og obligatoriske helseundersøkelser. Det interessante i så måte er å registrere hvor hun har møtt den største motstanden, for den har nemlig kommet fra muslimske talspersonenes rekker, ikke minst venstremannen Abid Raja. I hans bok er en av de få som får som hatten passer, gang etter gang, nettopp Karita Bekkemellem (da ser vi bort fra HRS, som Raja heller ikke er noe særlig fornøyd med). Bekkemellem har da heller ikke kunnet høste noen spesiell støtte fra kvinnebevegelsen, da sistnevnte har vært mest opptatt av at dette må kvinner med minoritetsbakgrunn ”ordne selv”.
Samtidig etterlyser Bekkemellem Jensens engasjement for likestilling generelt:
– Men Siv Jensen har aldri stått på barrikadene for likestilling. Når sto hun på for likelønn, kvinner i ledende posisjoner, kontroll over egen kropp? Hun kan bare glemme å gjøre seg til en likestillingskjempe. Der har hun ingen troverdighet. Jensen er en meget borgerlig, konservativ partiformann, slutter Bekkemellem.
Heller ikke kvinnebevegelsen vil ta til seg kritikken fra Jensen. Lederen i SVs kvinnepolitiske utvalg, Tina Åsgård, avviser overfor Aftenposten at kvinnebevegelsen er for velmenende. Hun velger heller å rette skytsen mot at denne kritikken kommer fra Jensen, som hun mener ”aldri har vært opptatt av kvinneundertrykking så lenge den ikke skjer i den muslimske verden og overfor muslimske jenter. Det viser at hun har veldig mange fordommer mot innvandrermiljøene.” Åsgårds sammenblanding av ”muslimer” og ”innvandrere” er interessant, for det ene er da ingen konsekvens av det andre, som Åsgård synes å ha blitt forledet til å tro.
Åsgård hevder videre at ”mange er aktive mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap”, uten at hun konkretiserer dette nærmere, ei heller hvilke tiltak dem ønsker iverksatt. Derimot blir hun spurt om de lukker øynene for undertrykking, hvorpå Åsgård svarer:
– Aldri. Mange norske kvinner sliter med de samme problemene som innvandrerkvinner, og slett ikke alle innvandrerkvinner sliter med disse tingene. Bilder er mer nyansert enn Jensen skal ha det til, sier Åsgård til Aftenposten.
Dette svaret avdekker at SVs kvinnepolitiske utvalg ikke har klart å ta inn over seg hvilken problematikk, og hvilke utfordringer den har, for dem det gjelder. Derfor er det heller ikke merkelig at SV torpederer forslag som kunne fratatt unge med innvandrerbakgrunn noe av det presset de kan utsettes for, eksempelvis knyttet til ekteskap med ektefelle fra utlandet.
Talskvinne for Kvinnefronten Torill Nustad mener Jensen er «på bærtur», men innrømmer i alle fall at de gjerne skulle gjort mer, men at det for dem er et ressursspørsmål.