Rita Karlsen, HRS
I danske medier heter det at den danske utenriksminister Per Stig Møller har inviteret de nordiske utenriksministrene og utenriksministrene fra 10 land i det sydlige Afrika til møte i København i disse dager. De afrikanske utenriksministrene som er invitert, kommer fra landene Benin, Botswana, Ghana, Mali, Mozambique, Lesotho, Tanzania, Sydafrika, Nigeria og Senegal. Den danske regjeringen, antakelig fulgt av de nordiske utenriksministrene, håper med dette å forpurre den alliansen som utgjøres i FNs menneskerettighetsråd av landene organisert i OIC (den muslimske verdensorganisasjonen) og noen av deres samarbeidsland, som eksempelvis Kina, Russland og Cuba. For klarer man å få de afrikanske landene ut av alliansen, vil det kunne blokkere for at det omstridte sluttdokumentet til Durban II blir vedtatt.
Men det er visstnok ikke mange som tror at sjansene er særlig store. Direktøren fra Center for Afrikanske Studier på Københavns Universitet, Stig Jensen, tror at slaget er tapt.
– Det er meget problematisk at forsøge at drive en kile ind mellem de afrikanske lande. De holder pr. definition sammen, og forsøg på at komme imellem dem bliver set som vestlig imperialisme, sier Jensen til Kristelig Dagblad.dk.
Jensen mener at den sterke panafrikanske lojalitetsfølelsen innebærer at de sydafrikanske landene ikke nødvendigvis støtter OIC-landenes ønske om forbud mot krenkelse av religiøse følelser, men at de ikke går imot det, og slett ikke nå, når Libyas leder, oberst Moammar Gaddafi, leder Den Afrikanske Union, AU.Peter Lodberg, lektor i teologi ved Aarhus Universitet og tidligere leder av Folkekirkens Nødhjelp, er derimot mer optimistisk. Han mener det er vanskelig, men slett ikke umulig få de afrikanske landene ut av OIC’s favn.
– Afrika skal ikke ses som en stor blok. Der er meget stor økonomisk interesse hos mange lande for at holde sig tæt på EU. Samtidig er der så meget bevægelse i retning af demokrati, at der er en reel chance for Per Stig Møller, sier Lodberg og føyer til:– Hos mange af de sydlige afrikanske lande er der stor bekymring over islams fremgang. Mange afrikanske lande frygter at blive arnesteder for religiøse konflikter.
Utenriksminister Møller mener det er avgjørende for Durban II at sluttdokumentet får fjernet OIC’s tvilsomme ønsker, samtidig med at opposisjonen i Danmark mener at forberedelsen til konferansen skal fortsette, uavhengig av om man får med seg de afrikanske landene eller ikke.
Jeppe Kofod (S) mener det er et uttrykk for svakhet hvis man ”løper skrikende bort nå”. Steen Gade (SF) støtter regjeringens forsøk på å danne allianse på tvers av nord-sør-skillet. Ingen av dem mener at Danmark bør boikotte Durban II, det må i så fall være siste utvei.
Canada, Israel og med høy sannsynlighet Italia og USA, vil boikotte Durban II, og nå vurderer Australi det samme:
– The Australian Government will give very careful consideration to what, if any, changes are made to the text to see whether it is appropriate for Australia to participate in the conference, sier Australias utenriksminster Stephen Smith til the Jerusalem Post, og legger til:
– If we form the view that the text is going to lead to nothing more than an anti-Jewish, anti-Semitic harangue and anti-Jewish propaganda exercise, then Australia will not be in attendance.
For øvrig er vår egen utenriksminister, Jonas Gahr Støre, tilstede på møtet i Danmark. Men på Utenriksdepartementets hjemmeside
er møtets overnevnte målsetting ikke spesielt nevnt. Her heter det, under overskriften ” Støre deltar på nordisk-afrikansk utenriksministermøte”:
Utenriksminister Jonas Gahr Støre deltar på nordisk-afrikansk utenriksministermøte i Danmark 11.-12. mars. Sentrale spørsmål omfatter klimatoppmøtet i København i desember, FNs rasismekonferanse i april og situasjonen i bl.a. Sudan, Somalia og Zimbabwe.
Utenriksministere fra de nordiske og en rekke afrikanske land deltar i dette forumet. Årets møte er det åttende i rekken. Formålet med forumet er uformell og åpen dialog om viktige internasjonale spørsmål som angår både Afrika og Norden med henblikk på å identifisere muligheter for konkret samarbeid.
Det synes ikke å være noe norsk media som følger dette møtet i Danmark. Sannsynligheten er vel stor for at de fleste norske redaksjoner heller har valgt å følge FrP til Malmø. For i Danmark diskuteres jo ”bare” hvordan vi skal unngå å få trådd begrensninger for ytringsfriheten over hodet.