Rita Karlsen, HRS
”Hva er det med religion?”, var spørsmålet som ble stilt til debatt på gårsdagens debattmøte i regi av Aftenposten. Man får lyst til å svare: ”At religion er blitt mer markant i det offentlige rom etter islams inntog i Norge.”
Så kunne vi latt det bli med det, men nei, så vel er det ikke. Heller enn å ivareta den veletablerte og velfungerende tradisjonen vi har hatt i dette landet med å skille mellom religion og politikk, så erfarer vi nå at religiøse argumenter skal tjene i politiske beslutninger. Resultatet er at vi legitimerer sammenblandingen av religion og politikk, under dekke av et personlig argument som ”du sårer min muslimske identitet” eller løftet opp som et menneskerettighetskrav i ”religionsfriheten”. Hijab-debatten er i så måte et godt eksempel som har foregått høylydt i det offentlige rom, men enda bedre eksempler er å finne i at sharia-argumenter benyttes i norske rettssaler.
Slik sett skulle jeg heller ha ønsket meg en debatt som stilte spørsmålet ”Hva er det med våre politikere?”, for når det kommer til islam, så synes det som om rasjonalitet er erstattet med religionenes svøpe: tro.
Først kom Siv Jensens (FrP) påstander om snikislamisering av Norge, og at i Norge gjelder norske lover. Svaret hun ble servert var at dette var propaganda av verste slag, som bidro til fremmedfrykt og hat i befolkningen, og dessuten var det så selvfølgelig at norske lover skal følges i Norge at det var meningsløst å påpeke noe slikt.
Så kom Karita Bekkemellem (Ap) og sa at hijab og kjønnslemlestelse innehar på de samme mekanismer; kontroll av kvinners seksualitet. Svaret hun fikk slengt tilbake var at hun var ”mentalt omskåret”.
Deretter kom Martin Kolberg (Ap) og sa at selvsagt bekjemper Ap radikal islam, at norsk lov skal gjelde alle, og at det er en stor utfordring å håndtere alle innvandrerne. Det støttet statsminister Jens Stoltenberg (Ap), men i så uklare ordlag at Siv Jensen benyttet anledningen til å ønske Kolberg, og eventuelt Ap, velkommen etter.
Så dukket Torbjørn Jagland (Ap) opp. Han er som kjent på vei til en internasjonal karriere, og må velge sine venner og uvenner med omhu. Tyrkia er definitivt en av hans venner, som han også utrettelig har argumentert for må få sitt medlemskap i EU. Derfor benyttet han også i en debatt om religion i Norge, som i realiteten var en debatt om islam, eksempler fra Tyrkia. At det ble helt feil, får heller stå for hans egen regning. Men Jaglands hovedpoeng er at det ikke finnes noe radikal islam i Norge, og at det blir galt å skape en frykt som ikke reell.
Dermed er vi i gang.
– Det finnes ikke noen trussel fra islam i Norge, men det er fullt mulig å oppkonstruere en trussel, sier Jagland til NRK om utspillene fra partiledelsen den siste tiden.
Ifølge han prøver hans eget parti å skape politisk vinning ved å røre sammen begreper og skape frykt.
– Man har ikke engang klart for seg hva radikal islam er. Det snakkes om hijab og kjønnslemlestelse av kvinner som eksempler i ei stor gryte av begreper der alt sammen kalles radikal islam, sier Jagland.
Ikke vet jeg hvilken gryte Jagland har snust på, men noen særlig støtte fra integreringsminister Dag Terje Andersen (Ap) høster han ikke. Andersen understreker at det ikke bør være rom for radikal islam i det norske samfunnet.
– Arbeiderpartiet har vært og er imot alle former for ytterliggående religiøse og politiske retninger. Det er det å være udemokratisk som er problemstillingen. De aller fleste muslimer står langt ifra det som kan kalles radikal islam, sier Andersen til NTB.
Andersen mener derimot at det forekommer enkelte utslag av radikal islam i Norge, og støtter seg til Politiets sikkerhetstjeneste, som også sier å ha god oversikt over disse.
Og Frp-formann Siv Jensen rir inn i debatten med pisken hevet:
– Arbeiderpartiet forsøker å ri flere politiske hester. Nå er det på tide at partiet avklarer hva som er dets politikk og hva det vil gå til valg på, sier hun.
Men Dag Terje Andersen hevder at Ap’s politikk hviler på gamle tradisjoner, og avviser at Kolbergs uttalelser er et uttrykk for at Ap desperat ønsker å komme på offensiven igjen.
– Det er ingen ny retning i det vi står for i innvandrings- og integreringspolitikken. Vår politikk bygger på det gamle Ap-tradisjonen «gjør din plikt og krev din rett». Innvandringspolitikken skal være streng, men rettferdig. Integreringspolitikken skal være raus, men krevende, sier han.
Han tror heller ikke at norske muslimer føler seg støtt av Kolbergs bredside mot radikal islam, ja kanskje med unntak av venstremannen Abid Raja da, men han er stort sett for og mot det meste på stort sett samme tidspunkt (og dessuten er plutselig Holmgangs ”meningsmålinger” blitt stuerene!). Andersen tror derimot at dem som vil bli støtt, er dem som står for radikal islam:
– Det må i så fall være noen som står for radikal islam, og det er jeg ganske sikker på at i verste fall bare dreier seg om et lite fåtall i Norge. De som ikke står for en radikal og udemokratisk retning og unnskylder det med islam, har ingen grunn til å frykte hva Arbeiderpartiet står for eller det Martin Kolberg har sagt, sier han.
Heller ikke Kolberg lar seg jage nevneverdig opp av Jaglands kritikk.
– De som forsvarer kjønnslemlestelse av åtte år gamle jenter, har ekstreme holdninger. Alle som måtte mene noe annet, får rekke opp hånden, så får vi se hvem de er, sier Kolberg til Aftenposten.no, og fortsetter:
– Det Jagland sier, får stå for hans egen regning. Jeg vet godt hva jeg gjør, og det er rett og slett å klargjøre Aps holdning. Det kan ikke overraske noen at Ap er konsekvent i sin motstand mot totalitære og ekstreme holdninger. Det går som en tråd gjennom hele vår historie.
Kolberg avfeier påstander om at han advarer mot farer som ikke finnes i Norge i det hele tatt.
– Jeg har aldri brukt uttrykket radikal islam. Jeg har bare svart på spørsmål fra NRK. Det finnes mennesker med ekstreme holdninger også i Norge, og det blir bekreftet av politiet. Det er en politisk oppgave å sørge for at det ikke blir rom for mer av dette i Norge.
Dessuten kan Kolberg fortelle at sammenblandingen mellom Ap og FrP er ”direkte usaklig”, der ”bomben” må være at Kolberg ikke (lenger) bryr seg om FrP:
– Det er direkte usaklig. Jeg bryr meg ikke om Frp, men tar på dypt alvor den bekymringen for ekstreme holdninger som gjør seg gjeldende i befolkningen. Det er et Atlanterhav mellom Frp og Ap, for Frp vil jo ikke integrere, sier Kolberg, som føler behov for å oppsummere:
– Det flerkulturelle samfunnet er bra og nødvendig. Vi kjemper konsekvent for at innvandrerbefolkningen skal få samme posisjon som dem vi kaller etnisk norske. Hundretusener har fått opphold. Men et åpent, tolerant samfunn betyr ikke at vi skal akseptere ekstreme holdninger i disse miljøene. Mer enn noe gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig, sier Kolberg.
Innvandringspolitisk talsmann i Ap, Arild Stokkan-Grande, som i dag selv kommer med et utspill i asylpolitikken som får andre i Ap til å reise bust, sier derimot til Aftenposten.no:
– Jeg vil ikke bidra til noen debatt mellom Jagland og Kolberg, men jeg vil anbefale begge å slutte seg til et budskap jeg tror de kan være enige i – at det er viktig å ha fokus på hvordan man kan forebygge radikalisering av noe slag. Og vår politikk er det beste middelet mot radikalisering, sier Stokkan-Grande,
Men ifølge Stokkan-Grande er det ingen snikislamifisering av Norge:
– Det pågår ingen snikislamisering av Norge i dag, slik enkelte hevder. Det finnes noen små miljøer i Norge hvor det er ekstreme synspunkter, men de er små, og politiet har god kontroll på dem, sier han.
Saera Khan (Ap) velger den trygge vei, og er litt enig med begge to.
– Jeg skjønner Jaglands kritikk på at man blander kultur og religion, men samtidig så er Martins utspill veldig nødvendig, for islam trenger en moderniserings- og reformprosess, sier hun.
Er du som meg, forvirret? Hvis dette kan betraktes som oppvarming på valgkampen, sier det noe om hva vi har i vente. Men jeg våger meg frempå igjen: skill politikk og religion.