Rita Karlsen, HRS
Den religiøse mobbingen og den innbyrdes sosiale kontrollen blant unge muslimske kvinner på danske utdanningsinstitusjoner synes utbredt, skriver Berlingske.dk. Uttalelsen begrunnes i ny forskning utført av ph.d. Tina Magaard fra Teologisk Institutt ved Aarhus Universitet, på oppdrag fra likestillingsavdelingen i Velferdsdepartementet. De muslimske unge mennene er særdeles aktive i kontrollen.
Magaard har dybdeintervjuet 34 muslimske jenter/kvinner og 1 ikke-muslimske, kvinnelige utdanningsveiledere på utdanningsstedene til de muslimske studentene. Formålet har vært å kartlegge hvordan muslimske kvinner selv opplever problemer med likestiling mellom kjønn, både når det gjelder utdannelse, inngåelse av ekteskap, leveregler, straff m.v.
– Den sociale kontrol er et rædselsfuldt problem. Det er så dominerende, at man tror det er løgn, den sladder og den snak, den kontrol med de her unge mennesker, som ikke kan tillade sig noget, sier en av lærerne i undersøkelsen.
Magaard understreker at undersøkelsen ikke gir noe fullstendig bilde av virkeligheten, og advarer politikerne mot å bruke kvinnenes og lærernes utsagn i et politisk spill og til en unyansert debatt.
– I rapporten kan begge fløje sikkert finde noget, de kan slå hinanden i hovedet med. Jeg har fokuseret på at lade kvinderne og vejlederne selv komme til orde, og uden at jeg kommer med løsningsforslag, sier Magaard.
Rapporten avdekker at tradisjoner, normer og en konservativ familiestruktur sammen med Islam er kontrollerende faktorer kvinnenes tilværelse. For noen av dem er det et press og en belastning som hemmer dere utfoldelse, for andre er det et system og et ansvar som gir dem et trygt og regelstyrt liv.
Velferdsminister Karen Jespersen (V) mener at rapporten gir et godt innblikk i hvordan et utsnitt av unge muslimske kvinner oppfatter sin egen situasjon. Hun mener undersøkelsen kan være til hjelp for de kvinner som gjerne vil ta større del i de tilbud som samfunnet gir dem. Jespersen mener videre at undersøkelsen kan være nyttig for dem som har til oppgave å veilede denne gruppen av kvinner.
Ifølge Ritzau er følgende utdrag hentet fra rapporten:
En jente som ikke bruker hijab sier:
”Det er jo, som om der er spioner. Der er jo ikke noget, der hedder privatliv. Det hele skal dikteres. ’Hvor skal du hen? Og hvornår er du hjemme? 10 min over eller 10 min i?’ Der er mange, der tror, at jeg er sådan en meget åben og frisindet pige, men ligegyldigt hvor frisindet man er, så er der altid noget, der trækker en tilbage.”
En jente som bruker hijab sier:
”Vi er vokset op med religionen, så man tænker ikke så meget over det, om det er mig selv eller religionen, mine forældre eller religionen, der spiller en rolle nu. Det er bare en del af mig, og så opfører jeg mig efter det. Men vi har stadig religionen i tankerne, når vi træffer valg; for eksempel det med at være alene med en mand på en arbejdsplads – det synes jeg man tænker over, ikke kun på arbejde, også hvis man besøger nogen; dér undgår man at være alene med en mand i et rum”.
Jente som ikke bruker hijab:
”De meget religiøse kvinder og nogle af mine veninder fra tidligere, de prøver at give et skræmmebillede af Gud. Men de prøver også på at indprente sådan noget skam ind i mig. ’Skam dig!’. Jeg skal skamme mig, fordi jeg ikke går med et tørklæde, jeg skal skamme mig, fordi jeg ikke er så religiøs, jeg skal skamme mig fordi jeg går med bukser, hvor man kan se hele min figur som den er, der skal jeg skamme mig igen.”.
Kontrollen, og den underliggende skammen, kjenner HRS igjen fra en rekke samtaler med muslimske jenter/kvinner i Norge. Vi er blitt fortalt at den også har en iboende konkurranse; jenter/kvinner konkurrerer om å være mest mulig ”ærbare”, blant annet i hvordan de kler seg. Konkurranseelementet er skapt av menn, og inngår således som en del av kontrollen, blant annet ved at jentene/kvinnene sladrer på hverandre.
Kontrollen av jenter/kvinner foregår også ved korrupsjonsmetoder. I Norge har 19 sykehusansatte i løpet av de tre siste årene fått advarsler, krass kritikk eller er blitt oppsagt på grunn av snoking i pasientjournaler. Jenter/kvinner med innvandrerbakgrunn er særlig utsatt for snokingen. Flertallet av dem som er avslørt, er helsesekretærer eller sykepleiere. Et par er leger. Av de 19 har syv fått sparken. Dette viser en oversikt VG har innhentet fra helseregionene og Helsetilsynet i fylkene, skriver abcnyheter.no
– Dette er trolig bare en liten topp av et isfjell, sier seniorrådgiver Cecilie Rønnevik i Datatilsynet.
Hun får støtte i denne beskrivelsen av avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Statens helsetilsyn.
De fleste av ofrene for snoking i journalene er nære eller fjerne bekjente, familie eller kolleger av snokeren. Jenter/kvinner fra minoritetsmiljøer og kjendiser er spesielt utsatt.
– Jenter som for eksempel har tatt abort kan bli helt ødelagt av at slike opplysninger kommer ut, sier en nordafrikansk kvinne til VG.
Kvinnen, som er i 20-årene, har selv opplevd at uvedkommende har gått inn på hennes egen pasientjournal. Hun kjenner til at det både blant helsesekretærer og sykepleiere med minoritetsbakgrunn finnes ivrige snokere i sykehusenes pasientjournaler. Selv har hun lukket sin egen pasientjournal for å forhindre ulovlig lesing av følsomme helseopplysninger.
– Jeg mistenker, og har fått bekreftet at det på Legevakten og Ullevål nærmest er en hobby blant noen av helsesekretærene og medisinsekretærene å snoke i andres journaler.
Det er snakk om sekretærer som befinner seg i min bekjentskapskrets og som er av samme etniske bakgrunn som meg, skriver kvinnen i et brev til Legevakten.
Om dette er en ”hobby” uten noe bestemt mål og mening, betviler jeg sterkt. Det er vel mer nærliggende å tro at det tillegges kontrollelementet, eventuelt at det er opplysninger som kan utnyttes til noe bestemt.
HRS er for øvrig tidligere blitt gjort kjent med at samme type journalsnoking skal bedrives på et sted som Utlendingsdirektoratet (UDI), så det hadde jo vært interessant om det ble foretatt en kontroll hos UDI hvem som oppholder seg vel mye i kjellerarkivene.