Rita Karlsen, HRS
Utlendingsnemnda (UNE) sin rettsoppfatning hva gjelder beskyttelsesbehov har en alvorlig brist. I dagens Aftenposten.no fortelles det om en etiopisk familie der foreldrene leverte et varmt forsvar for kjønnslemlestelse. Foreldrene gjorde det klart at de ville omskjære datteren dersom de vendte tilbake til Etiopia. Dermed fant UNE, dertil i en enstemmig dom, at familiens datter måtte klassifiseres som «flyktning», med krav på beskyttelse i henhold til Utlendingsloven. Samtidig fikk foreldrene oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.
Men hvem er det egentlig datteren ”flykter” fra? Hvem skal hun ”beskyttes” fra? En ting er tradisjoner og praksiser i Etiopia, en annen ting er at barn skal beskyttes av sine foreldre. Det er også noe som er nedfelt i en rekke konvensjoner. Når foreldre ikke er i stand til å beskytte sin datter mot kjønnslemlestelse i hjemlandet, hva tilsier at de skal være i stand til å beskytte henne i Norge? Stigmatisering av jenter som ikke er kjønnslemlestet eksisterer både i Etiopia og i Norge. Dessuten argumenterer familien ut fra jentas individuelle ”fordeler” med å være lemlestet:
«Far mente det var riktig å følge tradisjonen i hjemlandet dersom de bodde der. Jenter som er omskåret er roligere, ikke så interesserte i gutter og kan konsentrere seg om andre ting inntil de blir gift. Mor støttet fars syn», skriver UNE ifølge Aftenposten.
– Ut fra foreldrenes forklaring la nemnda til grunn at den individuelle risikoen for barnets del må anses som relativt høy i dette tilfellet, da begge foreldre syntes å legge til grunn at barnet vil bli omskåret ved retur. Vilkåret for å anse barnet som flyktning blir derfor ansett oppfylt, konkluderer UNE.
Så kan man jo spørre seg; hvis UNE mente jenta har et beskyttelsesbehov fordi begge foreldrene ønsker henne lemlestet, hvordan er denne beskyttelsen ivaretatt i Norge? Ifølge norsk lov er lemlesting, også trusselen om lemlesting, straffbart. Ble så barnevernet varslet etter at familien fikk opphold?Det forunderlige i denne saken er UNEs klokketro på at opphold i Norge i seg selv tilsier at jenta er beskyttet fra å bli lemlestet. Foreldrene skal ha blitt informert av UNE om at de kunne bli utvist fra Norge dersom de likevel kjønnslemlestet datteren. Men hvordan skulle eventuelt dette avdekkes? Som kjent er det ikke lov å foreta underlivsundersøkelser uten foreldrenes samtykke. Dog med et viktig tillegg: Hvis det ikke foreligger mistanke om noe straffbart. Familien lovet derimot at de vil forholde seg til norsk lov hvis de fikk opphold i Norge.Denne saken bør forfølges: Har for eksempel familien/jenta vært på besøk i Etiopia etter at oppholdet ble innvilget? Jenta bør innkalles til en helseundersøkelse. Avdekkes det at jenta er lemlestet bør foreldrene fratas oppholdstillatelsen, og det norske statsborgerskapet om de har oppnådd det. Hevder foreldrene at jenta var lemlestet før de kom til Norge, har de fått opphold på falskt grunnlag som tilsier samme reaksjon. Nekter foreldrene å la jenta bli helseundersøkt, bør samme reaksjon følges. Jenta, avhengig av dagens alder, overføres til barnevernet som fratar foreldrene foreldreansvaret, og sørger for at jenta får en ny familie.
Skulle det så vise seg at jenta ikke er lemlestet, bør familien likevel følges opp; både for at de ikke skal gjennomføre lemlestingen på et senere tidspunkt og for å beskytte eventuelle småsøstere.
Parallelt må det føres en politisk diskusjon om et slikt beslutningsgrunnlag fra UNEs side kan videreføres, da Aftenposten har tidligere påpekt at UNE har fulgt samme prosedyre i over 50 saker. I tillegg skal Utlendingsdirektoratet (UDI) har gitt opphold på samme grunnlag i ni saker.
Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) har tatt avstand fra UNEs praksis, og varslet en ny forskrift. Også Høyre og FrP reagerer på denne praksisen. Høyres innvandringspolitiske talsmann Bent Høie kaller det for ”absurd”, mens FrP vil ta opp UNEs praksis om kjønnslemlestelse i Stortingets kontrollkomité.
– Vi vil i brevs form be statsråden redegjøre for når departementet ble informert om UNEs praksis med å omgjøre UDIs avslag på asylsøknader, ved å innvilge oppholdstillatelser av frykt for at det foreligger en teoretisk mulighet for kjønnslemlestelse ved utvisning, sier Carl I. Hagen til Aftenposten.
Hagen burde jo også ta med seg UDIs praksis, da det er kommet frem at UDI også gir opphold på slikt grunnlag.
FrPs innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen mener videre at UNEs praksis er et bevis på at regjeringen ikke har kontroll med innvandringspolitikken.
– Folk flest skjønner ikke hvordan foreldre kan bli belønnet med opphold når de kan komme til å kjønnslemleste sine døtre. Når ikke engang statsråden vet hva som skjer, viser det at asylstrømmen er ute av kontroll, sier Amundsen.
Om man skal definere dette som et bevis på asylstrømmen er ute av kontroll, er vel kanskje å dra det vel langt. Det er vel heller et bevis på at det er mange kokker som koker sammen hvilket grunnlag det kan gis oppholdstillatelse på i Norge. Det som må utarbeides er klare retningslinjer som ikke gir rom for skjønn. Spesielt siden vi ikke kan være trygge på at ikke underliggende organer, som eksempelvis UNE og UDI, leker hobbypolitikere.
Les også Hege Storhaugs kommentar i Aftenposten.no: Lemlestes i Oslo også