Undersøkelsen er utført av Sentio for HRS med et landsrepresentativt utvalg på 1.000 personer. Den avdekker at et flertall av Norges befolkning mener at både innvandringen fra ikke-vestlige og muslimske land bør begrenses, mens et lite mindretall mener denne innvandringen bør økes. Et flertall mener også at islam i Norge truer verdier som likestilling og ytringsfrihet. Samtidig er variasjonene store – hvis en ser på partipolitisk tilhørighet.
Innvandring fra ikke-vestlige land
Hva gjelder innvandring fra ikke-vestlige land mener et flertall på 50 prosent at den bør begrenses, mens 27 prosent mener den bør være som i dag. Kun 7 prosent mener innvandring fra ikke-vestlige land bør økes, mens 16 prosent ikke har noen formeningen om saken.
Det er ingen stor forskjell mellom kvinner og menn, selv om 52 prosent av mennene mener den ikke-vestlige innvandringen bør begrenses, mot 47 prosent av kvinnene. Det har heller ingen særlig betydning hvor i landet du bor eller hvor mange personer det er i husstanden, men de som bor i på landsbygda (58 prosent) ønsker i sterkere grad enn by- og tettstedfolk, som ligger mellom 47 (Oslo) til 49 prosent, å begrense den ikke-vestlige innvandringen.
Det som imidlertid skiller seg markant ut, er partitilhørighet. Hele 87 prosent av FrP-velgerne vil begrense den ikke-vestlige innvandringen, og i motsatt ende finner vi SV-velgerne, der kun 9 prosent ønsker slik begrensning. For de øvrige partiene ønsker 50 prosent av Høyrevelgerne begrenset ikke-vestlig innvandring, 48 prosent av Sp-velgerne, 44 prosent av Ap-velgerne, 40 prosent av KrF-velgerne, og 37 prosent av Venstrevelgerne. For andre partier ønsker 41 prosent av velgerne en slik begrensning.
Også alder har betydning. De over 60 år ønsker i sterkest grad, 64 prosent, å begrense den ikke-vestlige innvandringen, mens det er færrest under 30 år (39 prosent) som ønsker en slik begrensning. Derimot er det flest under 30 år som ikke har noen formening om saken, med 32 prosent. Men, jo eldre en blir, jo mer ønsker en å begrense den ikke-vestlige innvandringen.
Motsatt effekt har utdanning. Jo, høyere utdanning, jo mindre ønskes å begrense den ikke-vestlige innvandringen. 59 prosent av dem med grunnskole vil ha begrensning, 54 prosent av dem med videregående, 53 prosent av dem med inntil treårige høyere utdanning, mot 35 prosent av dem med fireårig eller mer av høyere utdanning.
Husstandens samlede inntekt synes å slå ut ved at samlet inntekt på mellom 200.000 – 400.000 kr bidrar til å ønske begrensning av ikke-vestlig innvandring, med 61 prosent. For de øvrige inntektsgruppene er det ikke utslagsgivende for om en ønsker begrensning eller ikke. For dem som tjener under 200.000 ønsker 54 prosent en begrensning, hvilket er det samme (54 prosent) som for dem som tjener over 1 million. 46 prosent av dem som tjener mellom 400.000-600.000 kr ønsker begrensing, 43 prosent av dem som har mellom 600.000 og 800.000, og 48 prosent av den som tjener over 800.00 men under 1 million.
Prototypen
Dette tilsier at av de 50 prosent som ønsker begrensning av ikke-vestlig innvandring, er mest typisk en mann (52 %), over 60 år (64 %), har 9-årige grunnskole (59 %), en samlet inntekt i husstanden på mellom 2-400.000 kr (61 %), og stemmer FrP (87 %). Han kan bo hvor som helst i landet, og det er uten betydning hvor mange mennesker det er i husstanden, man typisk bor han på landsbygda (58 %).
Den av de 27 prosent som ønsker at den ikke-vestlige innvandringen skal være som i dag, er typisk en kvinne (30 %), er over 30 år, har fire år eller mer på høyere utdanning (38 %), en samlet inntekt i husstanden på mellom 800.000 kr og 1 million (40 %), og stemmer SV (52 %), eventuelt Ap (37 %). Hun kan bo hvor som helst i landet, men minst typisk på Sørlandet, men helt uavhengig av by, tettsted eller landsbygd. Derimot har hun typisk flere enn fire personer i husstanden (24 %).
Den av de 7 prosent som mener at den ikke-vestlige innvandringen skal økes, er kanskje en mann (7 % menn, mot 6 % kvinner), er under 60 år, har fire år eller mer på høyere utdanning (13 %), og stemmer garantert ikke FrP (0 %), men SV (28 %) eller V (21 %). Det har liten betydning hvor mye husstandens samlede inntekt er, eller om vedkommende bor i by, tettsted eller på landsbygda, og hvor i landet, sistnevnte med unntak av Nord-Norge (2 %).
Av de 16 prosentene som ikke har gjort seg opp noen mening om saken, er dette enten mann eller kvinne (begge 16 %), typisk under 30 år (32 %), men husstandens inntekt ligger over 200.000 kr, bor i Nord-Norge (26 %), husstanden har flere enn fire personer (24 %) og stemmer hva som helst, men ikke typisk FrP (7 %). Det har ingen betydning om vedkommende bor i by, tettsted eller på landsbygda, og det har heller ingen betydning hvilken utdanning vedkommende har.
Innvandring fra muslimske land
Når det gjelder innvandring fra muslimske land, er tallene tilnærmet lik som for ikke-vestlig innvandring. Et flertall på 51 prosent ønsker å begrense innvandringen fra muslimske land, 53 prosent er menn og 49 prosent er kvinner. 25 prosent ønsker at den skal være som i dag, 22 prosent menn og 27 prosent kvinner. 6 prosent ønsker at den muslimske innvandringen skal økes, 6 prosent menn og 5 prosent kvinner. 19 prosent har ingen formening om saken, likt fordelt mellom menn og kvinner (19 prosent).
Også her skiller partitilhørighet seg markant ut: 87 prosent av FrP-velgerne vil ha begrenset den muslimske innvandringen, mot 9 prosent av SV-velgerne. Dette er samme tall som for begrensningen av den ikke-vestlige innvandringen. For de øvrige partiene ønsker 50 prosent av både KrF- og Sp-velgerne å begrense den muslimske innvandringen, hvilket er noe flere enn de som ønsket å begrense den ikke-vestlige innvandringen (henholdsvis med 10 og 2 prosentpoeng). 47 prosent av Høyrevelgerne ønsker slik begrensing, hvilket er 3 prosentpoeng lavere enn de som ønsket å begrense den ikke-vestlige innvandringen. 44 prosent av Ap-velgerne ønsker begrensing av innvandring fra muslimske land (samme som for ikke-vestlig innvandring), mot 38 prosent av Venstrevelgerne (ett prosentpoeng høyere enn for ikke-vestlig innvandring). For andre partier ønsker 35 prosent slik begrensning, to prosentpoeng lavere enn for begrensing av ikke-vestlig innvandring.
På samme måte som alder spiller inn i ønsket om å begrense den ikke-vestlige innvandringen, spiller den inn i ønsket om å begrense innvandringen fra muslimske land. De over 60 år ønsker i sterkest grad, 64 prosent, å en slik begrensning. Færrest er det under 30 år (41 prosent). Men også her er det flest under 30 år, med 30 prosent, som ikke har noen formening om saken.
Utdanning spiller også inn, men ikke helt i samme grad som i forhold til spørsmålet om den ikke-vestlige innvandringen. Fortsatt er det slik at de med høyest utdanning, fireårig eller mer av høyere utdanning, er de som i minst grad vil begrense innvandring fra muslimske land, da med 34 prosent. Dette er ett prosentpoeng lavere enn begrensningen av ikke-vestlig innvandring. 55 prosent av dem med grunnskole vil ha begrensning av innvandring fra muslimske land, som er fire prosentpoeng lavere enn for begrensning av ikke-vestlig innvandring med samme utdannelsesnivå. Derimot ønsker 60 prosent av dem med videregående begrensning av innvandring fra muslimske land, hvilket er fire prosentpoeng høyere enn begrensningen av ikke-vestlig innvandring. 50 prosent av dem med inntil treårige høyere utdanning vil ha begrensning av innvandring fra muslimske land, som er tre prosentpoeng lavere enn hva gjaldt ikke-vestlig innvandring.
Husstandens samlede inntekt synes å slå ut her på samme måte som ved begrensning av ikke-vestlig innvandring, da ved at de med samlet inntekt på mellom 200.000 – 400.000 kr er mer tilbøyelig til å ønske begrensning av innvandring fra muslimske land. For de øvrige inntektsgruppene er det ikke utslagsgivende for om en ønsker begrensning eller ikke. For dem som tjener under 200.000 ønsker 54 prosent en begrensning, hvilket er det samme som for dem som ønsker begrensning av ikke-vestlig innvandring. 51 prosent av dem som tjener mellom 400.000-600.000 kr ønsker begrensing av innvandring fra muslimske land, hvilket er fem prosentpoeng høyere enn for dem i samme inntektsgruppe som ønsker begrensning av ikke-vestlig innvandring. 43 prosent av dem som har mellom 600.000 og 800.000 vil ha begrensing av innvandring fra muslimske land, som er det samme som for ikke-vestlig innvandring. 46 prosent av den som tjener over 800.00 men under 1 million, vil ha slik begrensing, som er to prosentpoeng lavere enn ved ikke-vestlig innvandring. For dem som tjener over 1 million vil 51 prosent ha begrensning i innvandringen fra muslimske land, som er tre prosentpoeng lavere enn ved begrensning av ikke-vestlig innvandring.
Prototypen
Dette tilsier at av de 51 prosent som ønsker begrensning av innvandring fra muslimske land, er mest typisk en mann (53 %), over 60 år (64 %), har videregående (60 %), en samlet inntekt i husstanden på mellom 2-400.000 kr (61 %), og stemmer FrP (87 %). Han kan bo hvor som helst i landet, og det er uten betydning hvor mange mennesker det er i husstanden, man typisk bor han på landsbygda (60 %).
Den av de 25 prosent som ønsker at innvandringen fra muslimske land skal være som i dag, er typisk en kvinne (27 %), kan være i hvilken som helst alder, har tre år eller mer på høyere utdanning (32 %), en samlet inntekt i husstanden på mellom 800.000 kr og 1 million (36 %), og stemmer SV (47 %), eventuelt Ap (34 %). Hun kan bo hvor som helst i landet, helt uavhengig av by, tettsted eller landsbygd og uavhengig av andelen medlemmer i husstanden.
Den av de 6 prosent som mener at innvandringen fra muslimske land skal økes, er kanskje en mann (6 % menn, mot 5 % kvinner), er under 30 år (10 %), har fire år eller mer på høyere utdanning (11 %), og stemmer garantert ikke FrP (0 %), men SV (25 %). Det har ingen betydning hvor mye husstandens samlede inntekt er, eller om vedkommende bor i by, tettsted eller på landsbygda, og hvor i landet, sistnevnte med unntak av Nord-Norge (1 %).
Av de 19 prosentene som ikke har gjort seg opp noen mening om saken, er dette enten mann eller kvinne (begge 19 %), typisk under 30 år (30 %), relativt uavhengig av utdanning, andelen medlemmer i husstanden, bosted, hvor i landet en bor, men minst sannsynlig på Østlandet. Stemmer ikke FrP (8 %).
Truer islam verdier som ytringsfrihet og likestilling?
Av de som sier seg enig i at islam er en trussel mot slike verdier, er det 49 prosent menn og 45 prosent kvinner. De fleste, 54 prosent, er over 60 år. 44 prosent er 50-59 år, 47 prosent er 40-49 år, 46 prosent er 31-39 år, mens 41 prosent er under 30 år. De fleste av disse, 54 prosent, har videregående skole, mens 41 prosent har grunnskole, 50 prosent opptil treårig høyere utdanning, og færrest er det som mener at islam truer disse verdiene blant dem som har fireårig eller mer av høyere utdanning, med 39 prosent. Bosted; Oslo, by med mer enn 50.000 innbyggere, mellom 5.000-50.000 innbyggere, tettsted eller landsbygda, har ingen betydning. Derimot bor et flertall av disse i Nord-Norge, med 63 prosent.
Det som igjen slår klarest ut er partitilhørighet. 80 prosent av FrP-velgerne mener islam truer verdier som ytringsfrihet og likestilling, 53 prosent av KrF-velgerne mener det samme, mot 20 prosent av SV-velgerne.
Prototypen
Dette tilsier at av de 47 prosent som er enig i at islam truer verdier som ytringsfrihet og likestilling, er mest typisk en mann (49 %), over 60 år (54 %), har videregående (54 %), en samlet inntekt i husstanden på mellom 400.000-600.000 kr (61 %), bor i Nord-Norge (63 %), har en husstand bestående av to personer, og stemmer FrP (80 %). Bosted (by, tettsted eller landsbygda) er uten betydning.
Den av de 30 prosent som er uenig i islam truer verdier som ytringsfrihet og likestilling, er typisk kvinne eller mann (begge 30 prosent), er under 60 år, har fire år eller mer på høyere utdanning (45 %), bor ikke i Nord-Norge, og stemmer SV (70 %), eventuelt Venstre (69 %). Vedkommende kan bo hvor som helst i landet, men ikke typisk på landsbygda og holdningen er uavhengig av andelen medlemmer i husstanden eller husstandens samlede inntekt.
Av de 23 prosentene som ikke har gjort seg opp noen mening om saken, er dette typisk en kvinne (25 %), under 30 år (32 %), har 9-årig grunnskole, samlet husstandsinntekt på typisk under 400.000 kr, og stemmer ikke FrP, SV eller Venstre. Hun kan bo hvor som helst i landet, i by, tettsted eller landsbygda, og det har ingen betydning hvor mange medlemmer det er i husstanden,
Om undersøkelsen:
Undersøkelsen er utført av Sentio Research Norge AS på oppdrag fra HRS. Den består av et landsrepresentativt utvalg på 1.000 personer over 15 år. Intervjuene er tatt på telefon, og utført i perioden 21. – 27. april 2009. Med et utvalg på 1.000 personer beregnes feilmarginen fra 1,9 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling, til 3,1 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Undersøkelsen vektes opp mot Norges befolkning totalt for kjønn, alder og geografi.
16,3 prosent av utvalget har 9-årig grunnskole, 36,6 prosent har videregående skole, 21,1 prosent har ett til toårig høyere utdanning, mens 26,1 prosent har treårig eller mer høyere utdanning.
14 prosent bor i Oslo, 21.4 prosent bor i by med mer enn 50.000 innbyggere, 23,9 prosent bor i by mellom 5.000 og 50.000 innbyggere, 20,7 prosent bor på tettsted, mens 19,9 prosent bor på landsbygda.
4,9 prosent har samlet bruttoinntekt i husstanden på under 200.000 kr, 20,9 prosent har 201.000-400.000 kr, 21,8 prosent har 401.000-600.000 kr, 21 prosent har 601.000-800.00 kr, 16 prosent har 801.000-1,000.000, mens 15,4 prosent har over 1 million kr.
9,9 prosent bor i Nord-Norge, 13,9 prosent i Midt-Norge, 20,3 prosent på Vestlandet, 9,3 prosent på Sørlandet, 23,9 på Østlandet, og 22,3 prosent i Oslo/Akershus.
20,9 prosent har en person i husstanden, 30,6 prosent har 2 personer, 14,9 har tre personer, 22,7 prosent har fire personer, mens 10,9 prosent har fem eller flere i husstanden.
33,4 prosent av utvalget sier at de ville ha stemt Ap hvis valg i morgen, 20,9 prosent sier de ville ha stemt FrP, 14,4 prosent Høyre, 8,1 prosent Sp, SV 8 prosent, 6,7 prosent KrF, 6,2 prosent Venstre, mens andre utgjør 2,4 prosent.