Rita Karlsen, HRS
Mitt første møte med Aslak Fløgstad Nore var på nyåret 2004. Den gang jobbet den unge, fremadstormende Nore i Klassekampen. Møtet var alt annet enn behagelig, ja, for å være helt ærlig var det svært ubehagelig. Bakgrunnen for møtet var oppfatningen av HRS som en ”viktig maktfaktor”, derfor skulle Klassekampen nå formidle hvem ”HRS egentlig er”. Dette blant annet ved å ”avdekke” at HRS hadde ”sterke bånd til dansk høyreside” og at FrP var enige i mye av det HRS står for. Ja, jeg sier ”står for”, for selv etter avisens fem siders oppslag samt førsteside i februar samme år, med de mest fantasifulle vinklinger og merkeligste insinuasjoner, sto HRS like støtt. Vi visste hva vi sto for den gangen, og vi vet det i dag.
Jeg har møtt Nore etter dette. Vel og merke en annen Nore. Klassekampen-Nore ligger i samme skuff som den fatale artikkelen han signerte. Det betyr ikke at vi er enige om alt, men det er skapt et godt klima for å kunne diskutere.
Aslak Nore skal ha all ære for at han viser seg som en mann med integritet. Han tok feil av HRS, og har innrømmet det. Det er ikke altfor mange i norsk offentlighet, og i alle fall ikke journalister, som beviser at de kan tenke selv og snakker deretter. Det gjør Nore i et slags quiz-intervju i dagens Dagbladet (er Dagbladet blitt helt hekta på quiz?) av Trude Ringheim.
Under tittelen ”–Snakker som Frp? Ja vel.” lar ikke Nore seg vippe av pinnen med at Dagbladets Ringheim spør om han er ”den nye, hvite slemmingen”. Det patetiske er vel heller at det synes som om Ringheim skal plassere Nore som en frafallen av ”det gode selskap”, et selskap der blant annet Dagbladet og Thomas Hylland Eriksen sitter tett omslynget.
Utgangspunktet for intervjuet er at Nore kaller innvandrings- og integreringsquizen til Hylland Eriksen for ”patetisk”, og Dagbladet lurer på hvorfor:
– Testen inneholder faktafeil. Og statistikk kan brukes til veldig mye. Hylland Eriksen legger vekt på at arbeidsledigheten er lav. Hvorfor ser han ikke på total sysselsetting? Den er 56 prosent blant folk med asiatisk bakgrunn og 49 blant afrikanere – under halvparten.
Deretter blir Nore bedt om å plassere Eriksen i ”debattlandskapet”, hvilket sier noe om Ringheims fastlåste tankegang. Hun har visstnok tenkt de tankene hun har tenkt å tenke, og derfor synes det viktigere for henne å sette folk i bås enn å lytte til hva de faktisk sier. Nore forteller at han oppfatter Eriksen til å ha blitt mer realistisk med årene, men at denne realismen var blåst bort i quizen. Derimot oppfatter han ikke ”professoren” som noe ”multikulturelt fjols”, samtidig som han slår et slag for demografidebatten og amerikanernes individorientering:
– Nei. Men mange, også Hylland Eriksen, sier at vi må lære av amerikanerne uten å drøfte påstanden helt ut. Hvorfor aksepterer amerikanerne innvandrere? Hva i den amerikanske samfunnsstrukturen gjør at innvandrere ikke havner på trygd eller sosialhjelp?Hvorfor er demografidebatt nyttig og viktig? Demografidebatten har fått et uheldig stempel som et verktøy for høyreekstreme og som noe den intellektuelle eliten er skeptiske til. Men hvis man lukker døra for en demografisk tolkning av verden, gjør man seg en bjørnetjeneste. Relativt få av de 48 000 innvandrerne som kom til Norge i fjor var muslimer. Jeg frykter organisert kriminalitet mer enn snikislamisering. På den andre siden er det all grunn til å være bekymret for radikaliseringen blant muslimske grupper.
Du roser amerikanere for deres individorientering. Når er det nyttig å se mennesker som gruppe og ikke individer?
– Man må gjøre begge deler hele tida. Gambiere er overrepresentert på kriminalstatistikken og på aldersbestemte fotballag. Det viser hvordan mangfold kan slå ut. Hva er spørsmålene du mener bør stilles?
– Hvordan få innvandrere i arbeid? Er det noe i den norske modellen som ikke virker? Hvordan sikre en styrt avvikling av velferdsstaten? Islam er heller ikke irrelevant. Hvorfor gifter karibiere i Storbritannia seg nå med briter, men det gjør fortsatt ikke folk fra Pakistan? Å gifte seg på tvers, betyr at integreringen funker. Hvorfor utvikler europeiske muslimer en kultur som er motstandsdyktig mot sekularisering? Men jeg er betinget optimist.
Nores budskap er enkelt, men nødvendig; nemlig at det må være full mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Han kunne også med fordel ha lagt til at vi ikke løser de innvandrings- og integreringsutfordringer vi står overfor ved å forsøke å late som om de ikke eksisterer eller bortforklare dem. Samtidig må det ikke bli slik at de som peker på utfordringene, slik som for eksempel HRS stadig stiller seg til hogg for og dertil kommer med løsningsforslag, er de som skal beskyldes for å samtidig skape dem. Men her har det norske ”debattlandskapet” delt seg opp i to leire, noe også Ringheim gjør seg til talsperson for:
Snillister som rosemaler eller folk som tegner fiendebilder. Men så kommer Aslak Nore med den nye realismen? Ja, absolutt, jeg elsker å være fri og amoralsk. På Facebook får du ros av kompiser. Skal du bli den nye, slemme hvitingen nå?
– Jeg er «The great white hope», he-he. Jeg kan si mange av disse tingene fordi jeg har bodd i utlandet i mye av mitt liv. Jeg kjenner flere folk med annen etnisk bakgrunn enn de fleste forskere og SV-ere.
Flerkultur er vanskelig. Tilliten mellom folk synker. Skattevilligheten til majoriteten går ned. Straffene må bli strengere for å møte økt kriminalitet.
Mange vil nå si: «Nå snakker du akkurat som Frp». – Ja vel. Det driter jeg i.
Hvorvidt Nore er ”Guds gave til folket” gjenstår vel å se, men hadde flere ”slemminger” hatt samme fryktløshet som Nore så hadde kanskje både debatten beveget seg og flere aktuelle løsningsforslag ligget på bordet. Inntil da får vi vel bare venne oss til at Nore blir forsøkt satt på bås, fratatt troverdigheten og mistenkeliggjort.
Aslak Nore kommer til høsten med en bok om innvandring og integrering.