Rita Karlsen, HRS
Det er i dagens VG (ikke på nett) at barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) tar bladet fra munnen: likestilling i praksis er det som må til for å være gode rollemodeller for barna. Den sjeldne klare talen til Huitfeldt er både oppsiktsvekkende og gledelig:
– De må delta i husarbeidet på lik linje med kvinnene. De må vaske opp, skifte bleier, gå med barnevogn og hente i barnehagen, sier Huitfeldt til VG, og fortsetter:
– Alle foreldre vil jo sine barns beste. Hvis man vil at barna skal lykkes i Norge, må man lære dem likestilling i prakisis.
– Dette handler om holdningsendringer, som starter i familien.
– Norge er et likestilt samfunn. Da må det også være det på hjemmebane. Det er i familiens interesser at barna lærer seg likestilling, det er grunnleggende prinsipp.
– Guttene må lære å respektere jentene. Jentene må lære seg å si fra, stå opp mot autoriteter og lære seg å hevde seg selv, sier Huitfeldt.
Med dette trør Huitfeldt inn i et minefelt, kanskje uten å vite det selv. For nettopp sentrale grunnleggende verdier i det norske samfunnet, som likestilling, likeverd, ytringsfrihet og religiøs frihet, er på kollisjonskurs med verdigrunnlaget til mange av våre innvandrere. Eller for å si det rett ut; på kollisjonskurs med muslimske verdier. Da blir vi vitne til at de nevnte verdier skal gradbøyes og eksponeres i en kontekst som for mange oppfattes som en meningsløs retrovandring. Vi har alle hørt hvordan muslimske talspersoner forsvarer islams mangelfulle likestilling mellom kjønn ved å vise til en ”annen” standard. ”Vår” (i betydning vesten) form for likestilling er ikke den anskueliggjørende, får vi høre. Med andre ord skal vi, med viten og vilje og av ”respekt” for andre kulturer, innføre ulike standarder for kvinner (og for så vidt også menn) i Norge. Akkurat samme kollisjon kan oppstå hvis vi ser på en verdi som likeverd mellom mennesker, jf. for eksempel at mange av våre innvandrergrupper baserer seg på klansystemer med høyere og mindre rang eller forkastelsen av homofile. Eller i forhold til ytringsfrihet, jf. mange muslimers trang verden over til å ønske forbud mot kritikk av islam, sist kjent fra FNs menneskerettighetskonferanse (Durban II) og bråket rundt Muhammedkarikaturene. Bedre blir det ikke om vi ser på religiøs frihet; som kjent er det ikke spesielt anerkjent å ”falle fra” islam, samt at muslimske kvinner bare kan inngå ekteskap med muslimske menn (da blir barna deres muslimer, i islamsk tolkning).
Nå mener sikkert noen muslimer at jeg spotter islam, hvilket i så fall vil være det samme som mange mener Huitfeldt gjør i dag ved å kreve likestilling i praksis i norske innvandrerhjem. Men dette handler egentlig ikke om å være bleieskiftarbeider, som Øystein Sunde uttrykker det, men det handler om å handle ut fra verdigrunnlag. Så når barne- og likestillingsministeren påpeker viktigheten av likestilling i praksis, at foreldrene skal være rollemodeller for at gutter skal lære å respektere jenter og at jenter skal lære å si nei til autoriteter, har i realiteten Huitfeldt gått rett inn i verdidebatten – og utkrystalliserer samtidig noe av det som kan defineres under ”snikislamisering”. Det er her politikerne og den øvrige Norges befolkning må kjenne sin besøkelsestid; vi vil ikke gå på akkord med sentrale verdier som likestilling, likeverd, ytringsfrihet og religiøs frihet. For disse verdiene forventer vi rett og slett det som får hårene til å reise seg hos noen innvandrere og den fastlåste venstresiden: nemlig assimilering. Dans med de klærne du har, med den make-up du vil og spis den maten du ønsker, men forlang ikke en gradbøying av sentrale og grunnleggende verdier. Ønsker muslimske menn seg kvinner som går i fotlenke mellom kjøkken og seng bak lukkede dører, så skal de få motstand. Så Huitfeldt; dette er bra!
At Huitfeldt møter motstand hos politikere som Aslam Ahsan (Ap) og Abid Raja (V) er også et kvalitetstegn. Ashan som har parkert sin kone i sitt tjenerstyrte palass i Pakistan og Raja som i årevis har kjempet en nådeløs kamp mot for eksempel Hege Storhaug i kampen mot eksempelvis tvangsekteskap, gjør seg nå selv til de fremste talsmenn for kvinners rettigheter. Politikeren Raja er en helt annen enn han var som talsmann for World Islamic Mission, men for Raja helliggjør målet midlet: Han skal til Stortinget, og da prater han deretter. Men på greip henger det ikke, jf. for eksempel hans kamp for hijab, som han på utpust kaller påbudt i islam og på innpust sier er valgfritt. Og både hans og Ashans ”muslimske bekledning” står til stryk. At disse herrer hevder at Huitfeldts utspill ”mangler bakkekontakt”, viser vel heller at Huitfeldt treffer rett i verdirota.
– Dette forslaget faller på steingrunn og viser at Anniken Huitfeldt ikke har bakkekontakt. Innvandrerkvinner er lite representert i arbeidslivet, og mennene tjener ofte pengene i familien. Skal en mann som kjører taxi 10-15 timer per dag komme hjem og ta oppvasken? Skal han skulke jobben for å trille barnevogn? Dette virker veldig rart på meg, sier Ap-politiker i Lørenskog, Aslam Ashan, til VG.
Han mener at innvandrerfamilier selv må finne ut hvordan de skal fordele arbeidet:
– Det må heller være et mål å få kvinnene ut i arbeidslivet. Avskaff kontantstøtten først, så kvinnene står friere til å ta utdanning. For likestilling er selvfølgelig viktig, sier Ashan.
Man fristet til å spørre: Er det bedre at kvinnene etter endt arbeidsdag kommer hjem til oppvask, middagslaging og barnehenting enn at menn får høre at dette er en del av familiens felles arbeidsoppgaver? Hvis den 15 timers drosjekjørende mannen oppmuntret sin kone til å ta del i arbeidslivet, kunne han jo redusere arbeidsmengden til halvparten og familien kunne sitte igjen med samme lønn. Nei, sannheten er kanskje den som mang en drosjesjåfør har fortalt – hvem orker å være hjemme med en kone de slett ikke ønsker å være i et ekteskap med? Da er det bedre å være i bilen, forteller de. Så roten til problemene er nok mangefasettert, men Ashan skal ha rett i en ting: avskaff kontantstøtten, dog kan han jo minnes om at også menn har rett til kontantstøtte.
Abid Raja liker ikke at Huitfeldt kommer med trekkende med ”sine” krav:
– Det innvandrerkvinner ønsker seg, er fulle muligheter til å delta i sosiale aktiviteter, til å velge seg sin egen utdannelse og til å velge ektemann. Huitfeldt prøver å kuppe innvandrerkvinners likestillingskamp med kravene sine, sier Raja til VG.
Dette sier altså mannen som har brukt lang tid av sitt liv til å benekte at innvandrerkvinner avsondres fra sosiale aktiviteter, som har hevdet at det er bare tull at disse kvinnene ikke får velge egen utdannelse og som har frest til dem som har påstått at ufrivillige ekteskap er omfattende. Ikke minst vitner Raja og Storhaugs mange diskusjoner om at Raja nå har skjønt at det ikke lenger er mulig å benekte problemene, da er det bedre ”å kuppe dem” ved å gjøre seg til talsmann for å løse dem. Da må ikke statsråden komme å tre sine krav over dem, da kan de jo selv (les: mennene) miste kontrollen? Ja, (den politiske) verden vil bedras, og journalistene synes ikke å skjønne hva som foregår.
Derimot er en annen politiker, den tidligere Sp-politikeren, nå FrP-eren Danny Iqbal, enig med Huitfeldt:
– FrP har sagt hele tiden at det skal være likestilling. Pappa må også trille barnevogn og ta oppvasken, ikke bare mamma. Hvis fedrene gjør det, får mødrene mer tid til å gå på skole og lære seg norsk, sier Igbal til VG.
Men om Igbal er enig, så er ikke FrP-lederen Siv Jensen det. Her tråkker Jensen rett ut i salatbollen så tomater, maiskuler og dressing fyker til alle sider – hun ber rett og slett Huitfeldt holde seg unna:
– Jeg har ingenting til overs for at statsråder flyr hjem til folk og forteller hvordan de skal oppføre seg på sine egne kjøkken eller soverom. Jeg lurer på når hun skal komme hjem til meg? Vi er enig om at likestilling er viktig, men vi må ha et skille mellom den private og den offentlige sfære, sier Jensen til VG.
Beklager Jensen, her er du så korttenkt at du fortjener å bli kjeppjaget til den pakistanske landsbygda på feltarbeid. Og jeg kan love deg, den dagen du henter deg en søt gambier som du skal forflytte fra kjøkken til soverom bak låste dører, så kommer jeg egenhendig flyende hjem til deg for å fortelle deg dette og hint. Den offentlige sfære blir neppe bedre enn summen av den private, og det er din forbannende jobb som ledende politiker å forstå den sammenhengen. Ta deg en kveld med Ashan og Raja, så skifter du nok holdning.