Rita Karlsen, HRS
Norge har de siste årene opplevd en stor økning av antallet asylsøkere til Norge. Det kom 3.805 asylsøkere til Norge i første kvartal i år, som er en økning på 54 prosent i forhold til samme periode i fjor. Hele 7.000 asylsøkere i 2008 kan ikke returneres selv om mange har fått avslag på opphold i Norge. De aller fleste er fra Afghanistan, Somalia, Eritrea, Irak og Iran. Irak er ett av de land som har produsert flest asylsøkere de siste årene. I 2008 søkte 2.512 irakere asyl her i landet, mens i 2007 var tallet 1.227, viser foreløpig statistikk fra Utlendingsdirektoratet ifølge VG Nett.
Ett av problemene med det høye antallet asylsøkere er at 96 prosent av dem som kommer til landet og hevder behov for asyl, ikke kan identifisere seg. Av 14.431 asylsøkere som kom i 2008, hadde 543 personer, altså 3,8 prosent, passidentifikasjon. I mange tilfeller er det således umulig å bestemme hvorvidt det faktisk eksisterer et asylbehov. Andre igjen får avslag på asyl, ikke minst gjelder det en rekke irakere, men forblir likevel i landet. Det finnes i dag ingen oversikt over hvor mange grunnløse asylsøkere som oppholder seg i Norge.
En annen ”utfordring” knyttet til dem som kommer til Norge som asylsøkere, er at de i ulike sammenhenger omtales som ”flyktninger”. Dermed gis det en opplevelse av at de har et reelt behov får opphold i Norge, og det selv om deres søknad om asyl er behandlet og avslag er gitt. For eksempel avdekket en undersøkelse utført for de nordiske allmennkringkasterne i april i år at 42 prosent av befolkningen mener at Norge tar imot for mange flyktninger, mot 32 prosent i Sverige, 23 prosent i Danmark og 29 prosent i Finland. Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning, mente da at der er den politiske debatten i Norge er årsaken til den høye skepsisen.
– Hvordan man snakker om disse tingene tror jeg har mye å si for folks holdninger til spørsmålene. Hvis man får høre at det er høye tall og at det kommer det mange, flere enn i fjor, og så videre, vil det påvirke holdningene til folk, sier Brekke.
Men det er altså ikke antallet flyktninger som øker, det er antallet asylsøkere, og derav også antallet grunnløse asylsøkere. Derfor er det da også flere land som inngår såkalte returavtaler. Utenriksdepartementet fikk høsten 2008 i oppdrag av regjeringen å fremforhandle en tilbaketakelsesavtale med Irak om retur av irakere som har fått avslag på asyl i Norge, og denne ble signert og trådte i kraft 15.mai i år. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) er fornøyd:
– Jeg er glad for at det nå er enighet om en avtale som etablerer mekanismer for samarbeid med irakiske myndigheter om retur i ordnede former av irakere som ikke har gyldig grunn for opphold i Norge, sier Støre i en pressemelding.
Avtalen inngår blant regjeringens tiltak for å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov, og sikre ”en godt koordinert og human prosess for retur til Irak.” Det legges opp til at returen skal være frivillig, og skje i henhold til gjeldende konvensjoner. Dette innebærer blant annet at Irak er forpliktet til å ta imot sine borgere. I den frivillige returpakken ligger det en økonomisk gulrot med reetableringsstøtte pålydende 25.000 norske kroner, slik at de ikke blir til byrde for det irakiske samfunnet ved retur. Men avtalen innebærer også at irakere uten lovlig opphold i Norge nå kan returneres til Irak.
– I utgangspunktet vil regjeringen at alle med endelig avslag skal returnere frivillig, men på grunn av avtalen kan vi nå også tvangsreturnere dem som ikke reiser frivillig. Sammen med det frivillige returprogrammet, har vi nå et godt verktøy for å returnere til Irak, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap), og fortsetter:
– Dette er en god løsning for begge land. For Norge er det viktig å få returnert mennesker med endelig avslag, for Irak er det viktig å få tilbake egne borgere som kan bidra i gjenoppbyggingen av landet. Mange av dem som har reist ut, har kvalifikasjoner som Irak trenger, sier Andersen.
Men en av de kvalifikasjoner som Irak tydeligvis ikke trenger, er de som mulla Krekar besitter. Han og eventuelle andre i hans situasjon får nemlig bli i Norge, da de er drapstruet i hjemlandet. En retur vil således bryte med sentrale konvensjoner.
For få dager siden undertegnet også Danmark og Irak en avtale om tvangsutsendelse av grunnløse asylsøkere fra Irak. Det har fått flere hundre av dem til å gå i kirkeasyl på Nørrebro. Den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) slår imidlertid fast at de avviste irakiske asylansøkerne ikke skal forvente noen særbehandling: de kan ikke ”besette seg til opphold”, melder Berlingske.dk. De avviste asylsøkerne kan således ikke fovente å få gjenopptatt sine saker, selv om de oppholder seg i en kirke:
– Myndighederne skal forholde sig til de afviste irakiske asylansøgere fuldstændig på samme måde, som hvis de sad et andet sted end i en kirke. Der er indgået en aftale med Irak, som betyder, at vi får skabt mulighed for at få dem til at rejse hjem. Deres sager er afgjort af Flygtningenævnet, siger Lars Løkke Rasmussen på sit ugentlige tirsdagspressemøde i Statsministeriet.
Vil du stå her og afvise at sagerne bliver genåbnet?
– De sager er afgjort af Flygtningenævnet, som er et uafhængigt domstolslignende organ. Jeg er i øvrigt bekendt med, at en del af sagerne på ny blev forelagt igen i 2007 med samme udfald, så er det i øvrigt sådan, at hvis der i forbindelse med den nuværende sagsbehandling dukker noget nyt op, så har myndighederne en forpligtelse til at tage det i betragtning. Men der er tale om sager, som er afgjort.
Kan man forstille sig, at politiet skal ind og hente dem ud af kirken rent fysisk?
– Det er fuldstændig op til de relevante myndigheder at få tilrettelagt, hvordan en sådan hjemrejse kan ske. Regeringen skal ikke indtage nogen ny position. Danmark er et land, hvor man kan få asyl, hvis man er personligt forfulgt. Vi har et uafhængigt Flygtningenævn, der afgør om man opfylder bestemmelserne. Gør man ikke det, så skal man rejse ud. Man skal ikke kunne besætte sig til en opholdstilladelse i Danmark, siger Lars Løkke Rasmussen.
Også Sverige har en returavtale med blant annet Irak, men der ble det i fjor avdekket at ordningen misbrukes. Den svenske avtalen innebærer blant annet at irakiske asylsøkere får betalt returbillett og mellom 20.000 til 50.000 SEK for å reise frivillig tilbake. Men dette har uløst en annen form for trafikk: irakere kommer til Sverige – for å få penger for å returnere. Det svenske Migrationsverket måtte således stramme inn ordningen, slik at det ble lettere å avvise søknader om returetableringsstøtte. Det er heller ikke kjent om avviste asylsøkere i Sverige, også dem som faktisk mottar returetableringsstøtte, er å finne igjen som asylsøkere i et annet land.