Aftenpostens avsløring utløste en hasteinnkalling til Stortinget av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, der han måtte forklare hvordan torturister skal ha fått opphold i Norge. Minst fem skal først ha fått avslag fra utlendingsdirektoratet (UDI) på sine søknader om asyl, men fikk senere innvilget oppholdstillatelse fra Utlendingsnemnda (UNE) som er ankeinstansen til UDI.
Reaksjonene har vært sterke, ikke minst fra FrP og Høyre:
– Dette er radikale islamister som står for en syk fortolkning av islam. Det er hårreisende om at disse menneskene får bli i Norge, sier FrPs Per Willy Amundsen til NRK.
– Vi kan ikke la Norge være et fristed for krigsforbrytere og torturister. De som er kommet må straffeforfølges, sier Bent Høye i Høyre til NRK.
Høyre har foreslått en ny utsendelsespolitikk som partiet mener innebærer rask og effektiv utsendelse av personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Ifølge NRK er dette:
– Retningslinjene endres slik at det å ha begått overgrep og hatt en ledende stilling i Taliban ikke fremheves som grunnlag for opphold.
– Det må etableres en instruksjonsmulighet ovenfor UNE slik at vi kan hindre at UNE overprøver avslag fra UDI i denne type saker.
– Det må etableres system som innbærer at når krigsforbrytelser oppdages i asylintervjuet så skal dette meldes i fra om til politiet/statsadvokaten.
Utfordringene ligger egentlig nedfelt i Utlendingsloven, i det den slår fast at ingen kan sendes tilbake til et område hvor vedkommende kan stå i fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig behandling. Samtidig heter det i loven at dette likevel ikke gjelder utlendinger som anses som en fare for rikets sikkerhet eller som har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og som av denne grunn utgjør en fare for samfunnet. Men spørsmålet er hvordan dette blir tolket.
– Slik jeg tolker utlendingsloven i Norge åpner den ikke for at torturrister skal få opphold. Det er en oppfattelse jeg tror UDI deler med meg i og med at de aktuelle fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse i første rekke, sier Amundsen.
– Det er praksisen til Utlendingsnemnda, UNE, som er ankeinstansen til UDI, som må stilles spørsmål ved, fortsetter han.
Men i Stortinget spørretime hevdet statsråd Andersen at UNE ikke hadde gitt opphold til Taliban-medlemmer med begrunnelse at de er eller var medlemmer av Taliban. Denne opplysningen bekreftet også UNE-leder, Terje Skjeggestad, i gårsdagens Dagsrevyen på NRK.
Statsråden har imidlertid bedt UDI om en praksisredegjørelse på bakgrunn av det som er kommet fram.
– På bakgrunn av fakta vil vi ta stilling til hvilke grep som skal gjøres videre, sa Andersen.
Samtidig slo Andersen fast at folk som har begått krigsforbrytelser ikke kan få asyl i Norge.
Spørsmålet blir derimot om Norge faktisk har kontroll med hvem vi gir opphold til og på hvilket grunnlag. Hvis Taliban- tilhengere først kommer seg inn i Norge, vil det også være vanskelig å kaste dem ut. For noen dager siden ble det også kjent at det gis opphold til familier som truer med å kjønnslemleste sine døtre hvis de ikke får opphold i Norge. Hvor skal grensen gå? Hva gjør vi med kvinner som undertrykkes rundt om i verden, eller med homofile? Og hvordan skal vi identifisere dem som kommer? Hvem som helst kan komme på familiegjenforening, uten at vi aner hvem det er, da vi ikke verken tar fingeravtrykk eller DNA-tester av disse. Nei, det er nok en flere spørsmål enn svar i disse saken.