Det synes ikke være mange som kan lukke munnen på Malalay Joya (31). Hun er utvist fra parlamentet og har overlevd fem attentatforsøk, men har ingen planer om å gi opp sin kamp for kvinner og barns menneskerettigheter i Afghanistan. Berlingske Tidene har møtt henne i Kabul.
Det er to år siden hun ble suspendert fra sin plass i det afghanske parlamentet. Der skal hun etter noens mening ha fornæmet sine, ikke uventet først og fremst sine mannlige kollegaer, ved å ha sammenlignet dem med inngjerdede husdyr. Siden har hun fortsatt sin kritik av Afghanistans regjering, noe som har ført til at noen mener hun er »Afghanistans modigste kvinne«, mens andre avfeier henne som populistisk.
Joya mener at det er krigsherrer, narkosmuglere og kriminelle som leder Afghanistan, og de leder landet til dets undergang, med støtte fra USA. Hun viser blant annet til den afghanske regjeringens vilje til å forhandle med militante fundamentalister, som eksempelvis Taliban-sjefen Mullah Omar og krigsherren Gulbuddin Hekmatyar, samtidig med at ryktene om presidents Hamid Karzais brors innblanding i landets narkotikaproduksjon ignoreres. For henne er dette et bevis på at en »én type kriminelle ledere blott er blitt avløst av en annen type kriminelle«.
Joya viser til at afghanske kvinners menneskerettigheter, som blant annet ble brukt til å rettferdigjøre fjerningen av Taliban i 2001, ikke har endret seg etter maktskiftet.
– Vi har fattigdom, vi har ingen sikkerhet, vold mod kvinner blir sjeldent straffet – det er fortsatt et helvete, sier Joya til Berlingske.
Malalay Joya betaler en høy personlig pris for sin åpenhjertige kritikk. Hun har et korps av personlige vakter, og trusler gjør at hun ikke kan oppholde seg lenge på samme adresse. Familien ser hun sjelden. Samtidig fremhever Berlingske det ironiske i at det som er blitt symbolet på Talibantidens kvinneundertrykkelse i Afghanistan, den blå burkaen, er blitt en sentral del av Joyas sikkerhetsrutiner. Under intervjuet ligger den ved hennes føtter, sammen med håndvesken og mobilen. Hun går aldri ut uten burkaen, og som hun sier: Akkurat som under Taliban, men jeg er faktisk mer redd nå enn da.
Likevel er det ikke døden hun frykter mest. Hun frykter tausheten:
– Tausheten fra gode mennesker er verre enn onde menneskers gerninger. Jeg frykter den taushet som dekker over politisk urettferdighet, forklarer Joya.
For Joya er president Karzai en marionettdukke. Ifølge henne er alle kandidatene til torsdagens valg miskreditterte navn, med unntak av Ramazan Bashardost, en tidligere planleggingsminister som skal være kjent for å kritisere NGOene for deres høye lønninger.
– I dette valget er der ingen sjanse for en demokratisksinnet politiker – kun for marionettdukker. Vårt land er besatt og fullstendig korrupt. Det er ikke viktig hvem som stemmer, men heller hvem som teller, sier hun.
Joya mener likevel at det er forskjell på det kommende presidentvalget på torsdagen og det parlamentsvalget som er forventet i 2010. Hennes erfaring tilsier at demokratiske stemmer godt kan få plass i parlamentet, selv om ikke ytringene nødvendigvis blir tolerert i lengden. Men det er kun plass til en marionettpresident.
Samtidig er det er ett av Joyas sentrale poenger at landet ikke bare kjemper internt mot fiender som krigsherrer og narkohandlere, de kjemper også mot en fremmed besettelsesmakt. Hun tror Afghanistan lettere ville kunne bekjempe Taliban og nordalliansens fundamentalister, hvis landet ikke også hadde en ytre fiende. Hun konstaterer at 14 land samt en supermakt på syv år ikke har vært nok, og undrer seg over om det er et ærlig ønske om fred, demokrati og rettferdighet – eller om det passer ”noens” interesser bedre å fastholde Afhanistan i dens nåværende situasjon.
Joya henviser spesielt til alle de sivile tapene som Afghanistan opplever, som skal være langt flere enn i Talibans tid. Hun har ingen tro på at noe land kan bringe freden til andre.
– Vi har bruk for en hjelpende hånd fra demokratiske krefter og menneskerettighetsforkjempere. De som begår kriminalitet skal straffes, det kan alle rettferdighetssøkende sjeler bli enige om. Men våre makthavere er som Pinochet, Hitler og Suharto. De blir mer og mer maktfulle. Mullah Omar og Hekmatyar har ikke makten nå, men de skal nok få en invitasjon til å sitte i regjering snart – som moderate talibanere.
Joya mener derimot at noe slikt ikke finnes:
– Vi har ingen moderate talibanere. De er alle terrorister og vil stikke blår i øynene på alle.
Hennes budskap er således klart; demokratiske rettigheter kan ikke forenes Afghanistan verken av den ene eller andre regjering fra uansett land:
– Jeg er blitt forsøkt likvidert fem ganger – senest i april. Men jeg vil ikke forlate mitt land. Demokratiske rettigheter er ikke en bukett blomster vi får forært fra den amerikanske, australske eller danske regjering. Vi må selv skape de verdier, men vi har svake demokratiske krefter og har bruk for hjelp. Hvis det internasjonale samfunn var ærlig og støttet demokratiske krefter fremfor krigsherrer, ville det ikke vært nødvendig med tropper. Men demokrater får ingen sjanse – og de er Afghanistans eneste håp. Man må bekjempe terrorisme ved hjelp av utdannelse – ikke med våpen, sier Joya.
Likevel mener hun at alt ikke er så galt at det ikke er godt for noe: De siste tretti årene skal ha politisert alt i Afghanistan, hvilket igjen har ført til en økt bevissthet om politikk. I dette ligger også Joyas håp og fremtidsforventninger.
Men allerede nå kan BBC melde at det forestående valget er preget av korrupsjon. En afghaner som arbeider på oppdrag for BBC, ga seg ut for å ville kjøpe valgkort. En selger tilbød ham 1000 kort til 10 dollar stykket, skriver Aftenposten.no. Ifølge NRK.no ble presidentpalasset tidlig i dag igjen utsatt for et granatangrep fra Taliban. Angrepet skal kun ha forårsaket materielle skader.