Hege Storhaug, HRS
Mange husker nok godt A-Magasinets reportasje om ”Fatwabrødrene” i 2007, der Det europeiske rådet for fatwa og forskning med Yusuf al-Qaradawi i spissen nær sagt renvaskes for ekstremisme, og hvordan Aftenposten fulgte opp på lederplass med ytterligere hvitvasking.
Det samme gjelder det famøse oppslaget lillejulaften i fjor om at ”Innvandreregnskapet går i pluss”, og lederkommentaren på selveste julaften, der Aftenposten tar avstand til SSB for å ha laget et innvandrerregnskap som avisen selv hadde laget (!) – dertil et regnskap som stod til stryk (ikke tilgjengelig på nettet).
I går prøvde Aftenposten seg nok en gang med sitt lureri, men heldigvis er det flere enn meg som misliker forsøkene på å rundlure borgerne ved å utelate sentral informasjon for å ”pynte på” utviklingen innen innvandringsfeltet, denne gangen demografien i Oslo.
Jan Arild Snoen i Minerva.as viser hvordan lederartikkelen i Aftenpostens aftenutgave i går prøvde å få oss til å tro at Oslos befolkning synker (!), dette fordi det i fjor var et ”flytteunderskudd innenlands på 291 personer, det første underskuddet siden 2002”. Avisens drukner den faktiske situasjonen; at Oslo nok en gang satte rekord i andelen nye borgere fra utlandet i 2008 på over 10 000 personer. I lederkommentaren er også dette å lese: ”fordi oslofolk er fruktbare, og har en viss innflytting direkte fra andre land, vokser fremdeles folketallet i byen”. Som Snoen kommenterer denne manipulasjonen: ”Legg merke til uttrykket ’en viss’.”
Det var ny rekord i 2008 med nesten 4 000 flere tilflyttende innvandrere til Oslo sammenliknet med 2007. Dette er altså for Aftenposten ”en viss innflytting”.
Videre sier Aftenpostens leder dette: ”Dersom de nye tallene er et varsel om at flyttestrømmen til byen vil stagnere ytterligere, kan det være starten på en illevarslende utvikling for Oslos del.” Man må virkelig spørre seg: Hva er Aftenpostens intensjon med dette grove lureriet? ”Illevarslende utvikling”? Hva menes konkret? Ja, utviklingen i Oslo er på mange måter ”illevarslende”, nettopp grunnet den høye innvandringen, illevarslende i den forstand at utskiftningen av befolkningen går så fort at en reell integrering generelt, og en verdimessig assimilering inn i grunnverdier i Norge spesielt, blir umulig. Og utviklingen går raskere og raskere.
HRS lanserte i fjor notatet ”Hvem er Norges innbyggere i fremtiden?”. Her presenterer vi for første gang i Norge en demografisk prognose for Oslos befolkning, som viser at nordmenn kan bli en minoritet i 2029 under dagens politikk. Prognosen røyk imidlertid da tallene for innvandringen i 2008 kom på bordet. Vi måtte justere anslaget ned med tre år til 2026.
Slike prognoser er tydeligvis ”dødt stoff” for Aftenposten (og media for øvrig), til tross for den dramatiske omveltningen av byens ansikt og uttrykk som vi etter all sannsynlighet står overfor. Hva vil skje med den sosiale kapitalen i hovedstaden? Hva med det folkelige fellesskapet, en fellesskapsfølelse som blant annet er en forutsetning for borgernes vilje til å betale skatt? Hva med utviklingen videre av æreskulturen – denne samfunnsforvitrende og menneskefiendtlige ideologien som raskt kan destabilisere lov og orden, slå beina under prinsipp om likestilling og likeverd – for å nevne noe? Allerede nå opplever både lærere og elever i minoritetstunge Osloskoler at den såkalte æreskulturen har slått røtter, en kultur som i kombinasjon med islam har en kraftig driv mot våre grunnverdier, som avdøde Steinar Lem tok opp i sin siste kronikk i april i år. Hva vil fremtiden vise dersom utviklingen får fortsette i takt med den svært høye innvandringen til Oslo?
Den siste prognose om at nordmenn blir i mindretall i Oslo rundt 2026, kan ryke når innvandringstallene til byen for 2009 legges frem neste år. Fremdeles har ikke Statistisk sentralbyrå (SSB) presentert en ærlig prognose for Oslos fremtid demografisk. Tilliten til SSBs behandling av demografi, er filleristet. Gang på gang legger byrået seg på lavere prognoser i sine fremskrivninger enn hvor stor den faktiske innvandringen de selv rapporterer er. De baserer således sine prognoser på det som må kunne karakteriseres som byråets ønsketenkning. Regjeringen bør derfor gå utenlands til nøytral ekspertise å få en realistisk befolkningsfremskrivning på bordet både for Oslo og Norge som så dann. Myndighetene er avhengige av en reell prognose som styringsredskap i tiåret som ligger foran oss, et tiår som kan bli helt avgjørende for Oslo og Norges bærekraft både økonomisk, verdimessig, og i forhold til vår evne til å lime folket sammen i en mest mulig felles sosial kapital.
Enten vi liker det eller ei: demografi og verdier kombinert med innvandringshastighet fra land der menneskerettigheter står svakt, kan gi konsekvenser i fremtiden som i dag er helt uoversiktlige, konsekvenser som det kan bli vanskelige å generere en funksjonell motkraft mot.