Rita Karlsen, HRS
På Kongehusets hjemmeside kan vi lese at ”H.K.H. Kronprinsessen i går besøkte 14 unge speidere som har sine samlinger i moskéen i Calmeyersgate. Både lesing fra Koranen og knyting av speiderknuter stod på programmet barna hadde laget for Kronprinsessen.”
Videre heter det at Rabita speidergruppe ble etablert for et år siden som en del av Norges Speiderforbunds mangfoldsarbeid (min utheving), og at gruppen, som altså har sine samlinger i en moskè, fokuserer både på speideraktiviteter som turer og førstehjelp – og læring om islam og koranen når de har samlinger. Speiderne skal også ha fremført det som kalles ”en helt spesiell variant” av eventyret om Rødhette, som var dramatisert med elementer både fra speiderlivet og islam.
I etterkant har Kronprinsessen twitret om besøket:
Har akkurat besøkt Rabita speidergruppe på Grønland, Oslo. De var så flinke! Jeg lærte meg å knyte speiderknuter.
Det kan være at Kronprinsessen lærte å knyte speiderknuter, men vel så viktig hadde det vært om hun sa noe om hvorfor hun mener at det er viktig med egne speidergrupper for muslimer. Da rights.no omtalte dette tidligere i år, knyttet til opprettelsen av en muslimsk speidergruppe i Stavanger, fikk vi reaksjoner fra speiderforeldre – til etnisk norske barn. De kunne overhodet ikke se noen integreringseffekt av å skille de muslimske barna fra de ikke-muslimske, og mente at det heller kunne svekke fellesskapet. En av disse foreldrene, en mor på Østlandet, tok opp problemet med Speiderforbundet, men mente at hun ikke fikk noen godt svar. Slik jeg forsto det ble hun så opprørt at hun tok ut sitt eget barn av speideren – hun ville rett og slett ikke være med å finansiere slik segregering.
Jeg forstår henne godt. Hvorfor skal det være slik at vi skal godta at muslimer, og i særdeleshet barn og unge, må holde seg for seg selv? Hva tjener det de muslimske barna – og hva tjener det andre barn? For hvis en slik organisering har en god integreringseffekt, da kan vi jo også bare forkaste betydningen av en felles grunnskole. Argumentasjonen om at muslimske barn ikke får gå i speideren hvis det ikke eksisterer egne muslimske grupperinger, mener jeg må avvises. Hvis muslimske barn har minimal grad har kontakt med det norske samfunnet, så kan vi vel også være nokså sikker på at det er akkurat disse barna som plasseres i ”muslimske” speidergrupper. Hvorfor kan ikke heller speideren definere hva som er fellesverdiene ut fra ulike religiøse ståsted, og bygge sitt speiderløfte videre på disse? Det blir neppe noen dårligere speiderknuter av det, heller tvert om.