Islam

Taust også i nord

Islamsk senter i Tromsø vil ikke uttale seg om dødsstraff for homofile. De foreller derimot mer enn gjerne at de er provosert av Muhammed-karikaturer. De vet nok hvordan de bør forholde seg, slik at de ikke ødelegger for de 20 millioner de er forespeilet fra en saudiarabisk forretningsmann til verdens nordligste moské.

Rita Karlsen, HRS

Etter muslimdemonstrasjoner i Oslo, en nedrig appell fra Mohyldeen Mohammad og like nedrig uttalelse om støtte til steining av homofile samt drapstrusler til Dagblad-journalister, ble Mohammad i går pågrepet for trusler av politiet i Larvik – da han selv kom på politistasjonen for å anmelde trusler han har mottatt på sms og telefon. Etter at politiet hadde gjennomsøkt Mohammads bopel og bil etter bevis som kunne ha realisert drapstruslene, uten å finne noe, ble Mohammad løslatt. Han er derimot fortatt siktet for trusler. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier de er rutinemessig orientert, og medgir at det er økt radikalisering i noen miljø i Norge. Vi får kanskje vite mer om det senere i dag, da dette nettopp er dagen PST legger frem sin årlige sikkerhetsvurdering for Norge.

Etter alt oppstyret rundt Mohammad benytter andre muslimer anledningen til å fortelle at de tar avstand fra Mohammads utspill, men det synes fortsatt svært vanskelig å være konsekvent hva gjelder holdning til dødsstraff for homofile. Som kjent venter Islamsk Råd Norge (IRN) fortsatt på veiledning fra det europeiske fatwarådet. Det har de gjort siden 2007.

Den samme tausheten om homo-dødsstraff gjør seg gjeldende blant muslimer i Tromsø. Til avisa Nordlys snakker de villig vekk om sin krenkelse av Muhammed-tegninger, men på konkrete spørsmål om Mohyldeen Mohammads uttalelse om homofile, vil de ikke svare:

Mohammed-karikaturene provoserer sterkt også blant muslimer i Tromsø.

– Jeg blir veldig, veldig sint når Mohammed fremstilles som en gris, sier styremedlem Hassan Ahmed Abdallah ved Islamsk Senter for Nord-Norge.

Vi møter han og styreleder Mohammed Hassan på bønnerommet i «minimoskeen», som ligger ved siden av politihuset i Tromsø.

Hett tema

Her er Mohammed-karikuterene, som sist ble trykket i Dagbladet, et hett tema.

– Det er en provokasjon, mener Muse Mohammud Buqorre.

– Mannen bak karikaturene kan ikke være normal, mener Nasir Matijev.

– Jeg blir såret, sint og frustrert. Ytringsfrihet er fantastisk, men ikke når man bruker det til å såre andre. Jeg kan bruke ytringsfriheten til å si stygge og usanne ting om dine foreldre, men det er uetisk, mener jeg personlig. Ytringsfriheten er mer verdt enn det, mener styreleder Mohammed Hassan.

Taus om homo-utspill

– Muslimske Mohyldeen Mohammad mener homofile muslimer fortjener dødsstraff. Hva synes du om det?

– Det har jeg ikke lyst til å si noe om, svarer styrelederen vennlig.

– Er homofile velkommen hit til senteret?

– Beklager. Det har jeg ikke lyst til å si noe om, svarer styrelederen, igjen vennlig.

Det er liten tvil om at uhyggelige budskap også kan komme i ”vennlig” innpakning, på samme måte som et ikke-svar kan være et svar godt nok i seg selv. I tillegg sliter nok de samme muslimene med at Mohammad studerer sharia i Saudi-Arabia, et land Tromsø-muslimene etter all sannsynlighet ønsker å holde seg inne med. Det er nemlig penger fra Saudi-Arabia som skal være med å realisere deres drøm om verdens nordligste moské. De er blitt lovet 20 millioner kroner av en saudiarabisk ”forretningsmann” til en moské budsjettert til mellom 50 – 100 millioner. Men pengene er selvsagt bare ”en gave fra en privatperson” som ikke har noe med den saudiarabiske staten å gjøre. Og denne privatpersonen skal selvsagt heller ikke ha noe innflytelse det fremtidige arbeidet i moskeen. Det ligner en historie vi har hørt tidligere fra Rosengård i Sverige.

I 1999 ville den saudiske stiftelsen al-Haramain ta kontroll over Islamic Center i Malmø. Islamic Center var på daværende tidspunkt i store pengeproblemer, ikke minst knyttet til et omfattende mosképrosjekt ved Jägersro (en av Nord-Europas største og mest etablerte moskeer). Byggingen hadde vært kostbar, og regninger lå ubetalt. Penger var derimot ikke noe problem for al-Haramain-stiftelsen. Fem millioner dollar hadde lederen av al-Haramain med seg til Sverige. Det var derimot bare ”lommepenger” til den daværende lederen av Islamic Center. Med disse pengene skulle de kjøpe seg makt: Stiftelsen al-Haramain skulle så ta over alt ansvar og alle kostnader. Da ville Islamic Center, uten fremtidige pengeproblemer, bygge skole, aldershjem, hotell og konferansesenter – og spre den wahabistiske læren til Malmøs muslimer. Nå oppnådde ikke al-Haramain-stiftelsen det de ønsket i Malmø, hvilket ikke minst handlet om maktkonflikter, men det interessante er at journalistene som gravde opp denne saken også klarte å finne ut av hva som var formålet med de saudiske ”investeringene”.

Det står vel knapt til troende at noen kommer med titalls millioner til en moské uten noen forestillinger om hva slags ”lære” den samme moskeen skal praktisere.