Publisert i Aftenposten – der du også kan delta i debatten
Holder sannheten unna
Rita Karlsen, daglig leder, Human Rights Service (HRS)
I fjor bestemte Regjeringen at HRS skulle granskes, etter at tidligere ansatte Amal Adan fremmet grove påstander, også om tildels kriminelle forhold, om HRS. Flere krevde granskning, både ledende politikere, lederplass i Dagbladet, og ikke minst HRS selv. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som forvalter den statlige pengestøtten HRS årlig mottar, fikk oppdraget.
HRS har hele tiden avvist at Adens påstander har noen rot i virkeligheten. Samtidig er noe av det mest kompliserte en kan utsettes for, å skulle motbevise noe som ikke har skjedd. Men til tross for at vi kan bevise hennes løgner med lydopptak fra de tre siste samtalene med Aden, så er det blitt viktigere å så tvil om lydopptakenes lovlighet enn hva de faktisk formidler. Aden gikk selv ut i Dagbladet 3.juli 2009 og hevdet at lydopptakene var tuftet på et rollespill der vi leste replikker fra lapper, og at hun ikke hadde noe imot at lydopptakene ble offentliggjort. Samtidig gikk Aden til politianmeldelse av HRS for ”ulovlig avlytting”, som dessverre ble henlagt.
6.mars hengte Aftenposten seg på denne karusellen. Da kunne vi lese at HRS i en ny rapport beskyldes for lovbrudd – og ”dårlig folkeskikk” – knyttet til lydopptakene. Rapporten det henvises til er fra IMDi. Rapporten er ikke ferdigstilt, dertil unntatt offentligheten, og må således ha blitt lekket til Aftenposten av enten IMDi eller Aden. Tro hvorfor? Kan det henge sammen med at IMDi i disse dager fordeler pengestøtten for 2010 og at PFU 9.mars skal behandle våre klager på Dagbladets presentasjon av saken idet de har lyttet til lydopptakene? For øvrig er det ingen juridisk enighet om lydopptakenes ulovlighet. Vår advokat John C. Elden mener at opptakene verken er uetisk eller ulovlig, men tvert om trygger rettssikkerheten både til Aden og HRS. Opptakene vil bare bekrefte hvem som har rett, sier Elden (Aftenposten 7.mars).
Som daglig leder i HRS er jeg den første til å understreke at å se seg nødt til å ta lydopptak av samtaler med Aden, var både dramatisk og ubehagelig. Men lydopptakene eksisterer og bevitner hvem som snakker sant. Var det ikke så sannhetsgehalten i de spektakulære påstandene om HRS som IMDi skulle vurdere? I rapportutkast heter det ”Gjennomgang av dokumenter vedrørende tilskudd til HRS i IMDIs arkiv 2006-2009 viser at alle formaliteter i forhold til krav stilt til organisasjonen som mottaker av tilskudd er i orden.” Dette er et konkret bevis på at HRS har forholdt seg til gitte retningslinjer. Hvorvidt lydopptakene er lovlig eller ikke, er et sivilrettslig spørsmål. Likevel vier IMDi 1/3-del av rapport til en vurdering av lydopptakenes lovlighet. Det sies ikke ett ord om det som fremkommer i lydopptakene. Har IMDi en egen agenda? Det er også et poeng at da Elden etterspurte mandatet for IMDis granskning, så hevdet IMDi at dette ikke er en granskning. Men selv på gjentatte forespørsler har IMDi nektet å si noe om hvilken status denne rapporten har. Det var vel ikke dette regjeringen forventet seg da de ba om en gjennomgang av Adens påstander?
Det er tragisk om Aftenposten lar seg bruke som nyttige idioter for IMDi eller Aden. Vel så mye bevitner dette hvor politisk betent innvandringsfeltet er. HRS’ arbeid er ikke bare blitt positivt mottatt, særlig ikke i deler av byråkratiet. HRS har påtatt seg den ubehagelige rollen å bringe til torgs en rekke av de utfordringer som innvandringen medfører, og det passer nødvendigvis ikke med det kartet som aktører som IMDi prøver å tegne. Samtidig har HRS’ arbeid ført til lovendringer, stortingsvedtak, endringer av forskrifter, utløst forskning innen feltet og satt kvinneperspektivet på dagsorden i integreringspolitikken.
Når man ikke finner noe å ta HRS for og heller ikke kan bruke forbudslinjen for å få HRS bort, så må man altså prøve å holde sannheten unna. Hva synes statsministeren om at innvandringsfeltet, som han selv hevder er en av de viktigste utfordringene for Norge, styres etter slike prinsipper?
Les også: