Slik opererer altså et direktorat og en statsråd når sannheten skal unndras offentligheten. I våre øyne er dette tilnærmet stalinistiske metoder.
Bakgrunn
Regjeringen ba i fjor sommer om full granskning av HRS etter at Amal Aden i Klassekampen og Dagbladets fremmet et bredt spekter av grove og udokumenterte anklager mot HRS. HRS satte stor pris på at saken skulle granskes. IMDi fikk granskningsansvaret, da forvaltningsansvaret for statsstøtten innen integreringsarbeidet ligger under dette direktoratet.
Rett før jul mottok HRS et utkast av den såkalte granskningsrapporten fra IMDi. Med forundring kunne vi konstatere at IMDi fraskrev seg granskningsansvaret. Det het nå at det ikke var en ”granskning”, til det hadde ikke IMDi kompetanse, men til tross for gjentatte spørsmål fikk vi ikke svar på hvilken status rapporten om HRS så hadde.
HRS ble imidlertid bedt om å gi tilbakemelding på utkastet, hvilket vi gjorde. Vi kunne igjen fremlegge håndfast dokumentasjon på at en rekke av påstandene fra Adens side overfor IMDi ikke kunne stemme. Vi kritiserte også IMDi kraftig for å ha utarbeidet en rapport hovedsakelig basert på informasjon funnet på Internett. Vår vurdering er at IMDi overhodet ikke har anstrengt seg for å etterprøve påstandene til Aden. I tillegg påpekte vi at to representanter fra IMDi var på kontoret vårt høsten 2009 og lyttet til lydopptakene vi tok av Aden i februar 2009. IMDi visste dermed at flere av Adens påstander var rent oppspinn.
Det ble sagt fra IMDi at deler av våre tilbakemeldinger skulle innlemmes i rapporten, mens noe skulle følge som vedlegg, som altså var varslet offentliggjort før påske.
I dag foreligger ”rapporten”, det vil si at HRS har fått oversendt et kort brev der det heter at IMDi ikke har noe å utsette på HRS. Videre sies det:
”Forhold som trengs å avklares nærmere i forbindelse med vurdering av fremtidig tilskudd, vil bli tatt opp i eget brev (de fire spørsmålene, vår merknad) i forbindelse med søknaden om driftsstøtte for 2010, og på bakgrunn av rapporteringen for 2009. En gjennomgang av opplysningene i saken viser at dette er mer hensiktsmessig enn å utarbeide en rapport” (vår utheving).
Det er umulig å konkludere med annet enn at dette er en full sier for HRS.
Vi er ikke i tvil om at rapporten ville blitt offentliggjort dersom den hadde gått i HRS sin disfavør.
Dette kan tyde på at IMDi heller vil beskytte Aden og kanskje sitt eget slette arbeid, heller enn å søke sannheten. Dette er ikke en rettsstat verdig.
Spørsmålene nå er:
1. Lysbakken og IMDi hadde all anledning til å legge frem en rapport som ville synliggjort at Adens påstander var oppspinn. Aden beskyttes – på bekostning av HRS. Er omvendt rasisme Lysbakkens policy som integreringsminister?
2. Kan Lysbakken konkret klargjøre hvorfor rapporten ble gravlagt?
3. Har Lysbakken støtte fra resten av Regjeringen i håndteringen av denne saken?
Etter vår vurdering prøver Lysbakken og IMDi med dette å legge vri seg unna forvaltningsansvaret. Vi vil fortsatt vurdere sakens mulige etterspill. HRS ønsker ikke å akseptere denne udemokratiske og uetiske metoden.