Av Himanshu Gulati, 1. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), og Aina Stenersen, sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Publisert i Aftenposten Aften 17.06.10.
Usynlige kvinner
I Norge har vi høy yrkesdeltagelse hos kvinner, men få innvandrerkvinner er i arbeid. Dette er bekymringsfullt, både for samfunnet, og for kvinnene selv. Mange av disse kvinnene er totalt usynlig for det norske samfunnet.
Mange er fratatt bevegelsesfriheten, og er i betydelig grad utestengt fra det offentlige rom. Flere av kvinnene har en ”lydighetsplikt”, altså en plikt til å oppholde seg i hjemmet, og kvinnen kan bare forlate dette etter mannens forhåndssamtykke eller tillatelse. Verken deres egne menn eller flertallet av politikere dytter dem ut i samfunnet.
Fanget i religionens navn
Mens innvandrerguttene og mennene nyter den friheten Norge har å by på, blir mange av innvandrerjentene og kvinnene ”fanget” i religionens navn. En jente med innvandrerbakgrunn uttalte på en grunnskole i Oslo øst til sin lærer at hun ikke trengte gode karakterer, fordi hun skulle gå hjemme, og på trygd etter endt skolegang.
En annen jente på en videregående skole i Oslo øst var livredd før sommerferien da hun var usikker på om hun kom til å returnere tilbake til Norge, eller om hun ble giftet bort i hjemlandet før hun fikk fullført studiene. Mens flere av innvandrerelevene var opptatt av dette, var dette et ikke-tema blant lærerne på skolen.
Mange barn tas ufrivillig ut av Norge for lange perioder, uten at myndighetene har kontroll. Dette gjelder også såkalte ”lange sommerferier”, noe som vi i grunnskolen misunte de elevene med innvandrerbakgrunn som det gjaldt. Dette var før vi selv på egenhånd skjønte hva dette egentlig innebar.
Kvinnen underordnet mannen
Flere og flere i det norske samfunnet nyter dessverre ikke den grunnleggende friheten de fleste av oss tar for gitt. Slik er virkeligheten. Det pågår en verdikamp i Norge i dag, men denne har dessverre fått skremmende lite fokus.
Nylig har det blitt avdekket at det i flere barneskoler i Oslo er jenter helt nede i 5-6 år som bruker hijab. I realiteten så er dette tidligere enn det som er vanlig i foreldrenes opprinnelsesland. Til og med i barnehager i Oslo blir enkelte av barna ikledd hijab av foreldrene. ”Det er ikke uvanlig at jentene begynner med hijab når de er ferdige med bleie. Men det er viktig at de vil det selv,” uttalte Adar Mahamed Noor til VG den 5.juni, som er mor til sju år gamle Anisa.
Legger ansvaret på andre
Til og med kunnskapsminister Kristin Halvorsen har uttalt til VG at ”når så mange små jenter bruker hijab, ser jeg det som kontroll. Hijab for småjenter er ikke vanlig selv i muslimske land.” Kunnskapsministeren har deretter lagt alt ansvaret over på foreldre, rektorer og lærere, for selv vil hun ikke gjøre noe med det.
I 2004 ble hijab forbudt på offentlige skoler i Frankrike, og i Tyrkia er det forbudt å bruke hijab på skoler, i Belgia ble det nylig innført totalforbud mot burka, mens hijab er påbudt i Iran.
Hijab på grunnskolen
Hijab på grunnskolen er helt uakseptabelt. Vi er for at voksne mennesker selv skal kunne velge hva de vil gå med. Men barn har ikke mulighet til å protestere når foreldrene deres tar på dem hijab. For å hindre segregering og opplæring om at et kjønn er underordnet det andre, skal skolen være et nøytralt sted hvor både hodeplagg og fremragende religiøse plagg og symboler er forbudt. Vi er imot religiøs tvang på skolen. Barna blir her ufrivillige forkjempere og gisler i de voksnes religiøse tilhørighet.
Seksualisering og religiøs fiksering skal ikke forekomme i grunnskolen. «Det er viktig at vi jenter dekker oss til, ellers tiltrekker vi oss menns oppmerksomhet,” sa nylig 12 år gamle Maryam El Messaouri til VG. Vi kan ikke akseptere at unge jenter i grunnskolen lærer at det er deres egen feil om menn blir for pågående.
Religiøst press
I grunnskolen skal barn slippe religiøst press fra foreldrene sine. Slik slipper også innvandrerforeldre press fra andre om at de må ikle sine jenter religiøse plagg.
Senterpartiets Ola Borten Moe uttalte nylig at bruken av hijab bør forbys i norsk skole dersom bruken eksploderer. Dette er et underlig utsagn. Hijabbruken i barneskolen i Oslo er allerede svært utbredt. VG Nett snakket nylig med rektorer ved 45 Oslo-skoler hvor jenter bruker hijab. Ved 43 av disse oppga rektorene at bruken av hijab ikke var ett diskusjonsemne. Mener ikke Ola Borten Moe at disse småjentene er like mye verdt som de småjentene dette rammer senere?
Stå skolerett for sviket
Det manglende oppgjøret i dagens verdikamp skyldes spesielt venstresiden, som i mange år har vært forkjempere for rettigheter for minoriteter. Merkelig nok ser dette ikke ut til å gjelde innvandrerkvinner. Regjeringen velger i stedet å se bort fra verdikampen vi står overfor.
Venstresidens allianse med ultrakonservative krefter som ønsker mindre rettigheter for kvinner, homofile og andre minoriteter, burde være en bekymring for mange. Dette gjør at vår tids viktigste verdikamp nærmest faller i grus.
Behandles som mindreverdig
I fremtiden kommer det til å bli et oppgjør med dette sviket; Om hvorfor Norge og norske politikere tillot at småjenter og kvinner som ikke er etnisk norske ble behandlet som mindreverdige borgere i vårt eget land. Vil regjeringen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen i spissen i fremtiden måtte stå skolerett ovenfor barna som ble sveket?