Rita Karlsen, HRS
Under tittelen ”Integreringen bedre enn sitt rykte” spør Karin Clemet, daglig leder i Civita, i Aftenpostens signertspalte 25.juni 2010 ”om det virkelig går så dårlig med integreringen som de etterlater inntrykk av?” De i denne sammenhengen er knyttet til at ”Flere partier har kastet seg inn i integreringsdebatten” – og at ”Nå skal ’tabuene løftes frem’ i lyset og debatteres.”
Clemet hevder ”det høres fint ut”, men at ”man” (hvem hun henviser til er uklart) sitter igjen med en dejá vu. For som Clemet spør: ”Er det ikke det vi har holdt på med i 20 år?” Så legger hun lakonisk til: ”Og er egentlig de politikerne som vil delta i debatten, helt på høyde med utviklingen?”
Dernest påpeker Clemet noen av ”tabuene” som skal belyses:
– Muslimske jenters deltagelse i svømmeundervisningen
– Innvandrerens deltagelse i dugnadsarbeid.
– Fetter- og kusineekteskap.
– Hijab i grunnskolen.
– Hjemmeværende pakistanske koner.
Hvorpå hun spør: ”Men er dette store problemer i Norge?” Hennes svar er, ikke uventet: Nei.
At hennes svar ikke er uventet henger sammen med at Kristin Clemet selv beviser at hun er av dem som vil delta i debatten, men som ikke er helt på høyde med utviklingen. For når Clemet skal ”dokumentere” at integreringen er bedre enn sitt rykte, skjønner vi at hun har latt seg forføre av en rekke myter som er blitt en sannhet for henne. I rekkefølge:
1. Mye viktigere enn at muslimske jenter får tilrettelagt svømmeundervisning i skolen, er det at de gjør det fantastisk godt på skolen.
2. (Muslimske jenter) har den høyeste deltagelsen i høyere utdanning.
3. Innvandrernes deltakelse i arbeidslivet er imponerende høy. Yrkesdeltagelsen for hele befolkningen er 72 prosent. For innvandrermenn er den 69 prosent. Innvandrerkvinner ligger lavere, på 59 prosent, men andelen er stigende.
4. Innvandrernes deltagelse i utdanning: nesten ikke forskjell mellom innvandrere og innfødte. Barn av innvandrere deltar like mye i utdanning som innfødtes barn, og de gjør det til dels bedre. Innvandreren har nå gått forbi resten av befolkningen innen høyere utdanning.
5. (Innvandrerne) er opptatt av å bli integrert og deltar for eksempel like mye i dugnadsarbeid i borettslag som resten av befolkningen gjør.
6. Innvandrere som grupper gjør det litt dårligere enn befolkningen for øvrig. Det er to grunner til det: Blant innvandrerne er det alltid noen som nettopp er kommet, og som trenger tid på å bli integrert. De trekker snittet ned. Den andre grunnen er at Norge lenge har valgt å prioritere innvandrere som kommer fra svært vanskelige forhold eller fra mer gammeldagse samfunn enn det norske.
Vel Clemet, for å si det kort: Fra 1 til og med 4, tar du feil. På pkt.5 etterlyser jeg dokumentasjon, og hva gjelder dugnadsarbeid antar jeg det henger sammen med den generelle nedgangen for deltakelse i slikt arbeid. På pkt.6 har Clemet en smule rett, men mest feil.
Clemets argumentasjon om muslimske jenter og svømmeundervisning, kom dertil på et lite egnet tidspunkt. Som kjent har tre gutter av somalisk opprinnelse druknet på kort tid. I ettertid har debatten gått om den nettopp livsviktige svømmeopplæringen, jf. for eksempel VGs ”Foreslår å ta muslimske barn ut av svømmeundervisningen” og ”Slakter forslag om å ta muslimske barn ut av svømmeundervisningen”. Men Clemet mener dette er uvesentlig, fordi ”muslimske jenter” gjør det så fantastisk godt på skolen. Hvor har så Clemet det fra? Vanskelig å si, da det ikke eksisterer noen statistikk for muslimer, uansett kjønn. SSB har ikke lov å føre statistikk basert på religiøs bakgrunn. Hvilket Clemet etter all sannsynlighet kjenner godt til, da hun selv har sittet i utdanningsministerstolen. Ergo må en slik kobling være noe Clemet antar ut fra opprinnelsesland til de aktuelle jentene, men det er i så fall en meget snever tolkning. Det er ikke sikkert at alle med opprinnelse fra eksempelvis Iran liker seg kategorisert etter islam, og det kan endog være misvisende.
Men kanskje ”enda verre”: det er heller ikke riktig innvandrere gjør det bedre enn innfødte i utdanningen (der falt pkt. 2 og 4). Her har nok Clemet latt seg forføre av SSB, uten å ha gått noe nærmere inn på tallene.
Også hva gjelder yrkesdeltagelse (pkt.3) tåkelegger Clemet i kjent SSB-stil: Blant personer med norsk bakgrunn 15-74 år var sysselsettingen 70,7 prosent, blant alle innvandrere var den på 61,7 prosent og blant det som tidligere ble kalt ikke-vestlige innvandrere var den 54,2 prosent. Altså 9 prosentpoeng lavere i forhold til innvandrere og 16, 5 prosentpoeng lavere i forhold til ikke-vestlige. Men jeg registrerer at Clemet snakker om innvandrermenn, og dertil hevder at andelen sysselsatte kvinner er stigende. Men hun utelater (taktisk?) å si så mye om hvem som trekker opp/ned sysselsettingsgraden.
Og dette med botid, som Clemet er opptatt av som en forklaringsvariabel på god integrering: Hvorfor er da sysselsettingen blant pakistanere bare på 46,5 prosent i alt og 30,7 prosent blant kvinnene? Og i gruppen med topp botid, over 15 år, fra Afrika og Asia, er bare 52 og 59 prosent sysselsatt. Kan du forklare det, Clemet? Hadde vi dertil sett på tallene for en mer fornuftig avgrensning på sysselsatte enn 15-74 år ville forskjellen vært enda større, jf. for eksempel HRS-rapporten ”Tell ikke meg”.
Det synes å være liten tvil om at Clemet har slukt SSBs Lars Østby sin forklaring om ”tid”. Således har Clemet rett i at integreringen hemmes av stadig reproduksjon av førstegenerasjonsinnvandrere, men hun kan ikke dokumentere at tidsaspektet løser dette likevel (jf. over). Dernest er det ikke riktig at Norge har valgt å prioritere type og andel innvandrere. Faktisk er fraværet av prioritering en av de største politiske feilene knyttet til innvandring og integrering. Hovedandelen av innvandrere fra ”gammeldagse samfunn”, eller for å si det slik: samfunn som er svært forskjellig fra det norske samfunnet, kommer via familieetablering (henteekteskap) og familiegjenforening – noe Clemet i min tolkning aldri har forstått rekkevidden av.
Ut fra det som her er sagt, måtte jeg da også trekke på smilebåndet da jeg i dag leste hennes innlegg på Civita. I en artikkel med flere gode poenger, skjemmes den betraktelig av at Clemet igjen gjør seg til overdommer hva gjelder integreringsdebatten. I tillegg beviser hun at alle kan si (dokumentere?) hva en måtte ønske overfor henne – det hjelper ingenting. Hun mener å tro at hun (og Civita) er faktabasert, derfor er det de andre, slike som meg, som ikke har skjønt noen ting. I dette innlegget hevder hun dertil, med referanse til sin rolle som utdanningsminister, at ”I Oslo-skolene leser nå minoritetselevene i gjennomsnitt bedre enn majoriteten i landet.” Bare synd at Clemet glemte å nevne at elever med svært dårlige norskkunnskaper fritas for disse testene.
Clemet og Civita ville tjent på å sjekke mer rundt de ”fakta” de bygger virkeligheten på – og trekker konklusjoner på grunnlag av. For da ville det kanskje komme andre ”realistiske og akseptable løsninger på problemene. At de mulige løsningene er realistiske og akseptable, er nemlig ikke helt irrelevant, hvis vi ønsker å komme videre i debatten,” som Clemet selv skriver i innlegget på Civita.