Rita Karlsen, HRS
Kontantstøtten er og blir en rød klut i norsk politikk. Likevel opplever jeg ikke at det essensielle i FrPs forslag er ensidig knyttet til kontantstøtten, men til velferdsgoder generelt og på hvilket grunnlag disse skal kunne oppnås.
I dag har alle med arbeids- og oppholdstillatelse rett til kontantstøtte, noe FrP mener er en uholdbar ordning:
– Vi ønsker å forbeholde retten til kontantstøtte til folk som har norsk statsborgerskap. Da slipper vi at kontantstøtten blir brukt til å fremme manglende integrering, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen til VG Nett.
Den manglende integreringen henger således sammen med at når typisk far har arbeids- og oppholdstillatelse så har familien rett til kontantstøtte, hvilket tilsier at mor ikke har yrkestilknytning og barna ikke er i barnehage.
Frp ønsker å innsnevre rettighetene innvandrere til Norge har til offentlige ytelser. Amundsen mener det er et problem for integreringen at nyankomne innvandrerkvinner velger å bli hjemme med barna istedenfor å gå ut i arbeidslivet, og sende barna i barnehage.
I integreringens navn er det et tverrpolitisk ønske at ulike innvandrergrupper har sine barn i barnehage, ikke minst knyttet til språkopplæring. Samtidig er det en målsetting for Regjeringen og de fleste partiene at også kvinner deltar aktivt på arbeidsmarkedet. Således er det ikke intensjonen bak FrPs forslag som er stridens kjerne, men virkemidlene. Et annet sentralt virkemiddel, om enn noe mer kostbart, er gratis kjernetid i barnhage for å nå ”utsatte” grupper.
Derfor må FrPs forslag settes i en større kontekst: Kan velferdsgoder i sterkere grad knyttes til plikter?
FrP mener åpenbart det, og har blinket seg ut statsborgerskap som en ramme. Derfor vil de da også sette strengere krav til statsborgerskapet, for på den måten å oppnå at statsborgerskapet er reelt forbundet med plikter:
Samtidig som Fremskrittspartiet kun vil gi kontantstøtte til familier med norsk statsborgerskap, vil de også gjøre det vanskeligere å få nettopp det:- Vi ønsker å utvide grensen fra syv til ti år botid i Norge før man kan få norsk statsborgerskap. Men botiden skal ikke være nok. Man må bevise at man er integrert i det norske samfunnet. Vi vil teste språkkunnskap og samfunnskunnskap og avklare om man er integrert nok, sier Amundsen til VG Nett.
– Valgfrihet fungerer dårligHan taler varmt for kontantstøtten og valgfriheten den gir – til nordmenn.- Den samme valgfriheten fungerer dårlig i forhold til innvandrere. Den bidrar til at kvinner i større grad kan være hjemme og ikke sender barna i barnehagen. De kan selv unngå arbeidsmarkedet, som er vår viktigste arena for integrering, sier Per-Willy Amundsen til VG Nett.
Jeg ser vanskelig at FrPs forslag lar seg gjennomføre uten at det samtidig innføres andre typer støtteordninger. Det betyr derimot ikke at forslaget bare bør avvises. Det er åpenbart for de fleste at rettigheter og plikter må henge sammen, og det er vel heller ikke utenkelig at det stilles andre krav til nyankomne enn til dem som har vært her en stund eller er født i Norge. Det vil i så fall følge den differensiering som vi gjør på andre felt, for eksempel knyttet muligheter for arbeidsmarkedstilknytning. Med andre ord må det som i dag betegnes som kontantstøtte, som dette eksemplet omfatter, innlemmes i en annen type støtteordning, og med andre krav, enn for dem med norsk statsborgerskap. Da fordi nettopp statsborgerskapet, i FrPs forslag, allerede vil ha oppfylt en rekke plikter, som for eksempel språk- og samfunnskunnskap. Dette vil kreve en kravspesifikasjon for nyankomne innvandrere; hva forventes og til hvilken tid? Eventuelt må en koble seg opp til det danske poengsystemet, der innfridde krav kan gi raskere statsborgerskap enn en angitt tidsperiode, nettopp for å motivere til raskere integrering. Men slik tenker ikke Høyre. Linda Hofstad Helleland i familie- og kulturkomiteen på Stortinget betegner forslaget som ”ganske merkelig”.
– Høyre synes at et sånt forslag er ganske merkelig, og vi kommer til å stemme mot, slår Linda Hofstad Helleland i familie- og kulturkomiteen fast.Stortingsrepresentanten påpeker at Høyre ikke ønsker å vike fra sitt prinsipp om bred valgfrihet for alle, for å sikre en mulig bedre integrering av innvandrerkvinner og deres barn.- En stor del av disse kvinnene ønsker likevel å være hjemme med barnet frem til det er to år, sier hun til VG Nett.– Mener du at Fremskrittspartiets forslag er symbolpolitikk og at det blir fremmet for å vise at de har en streng innvandringspolitikk?– De må få lov til å fremme de forslagene, men vi står fast på at alle som har arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, skal ha krav på våre velferdstjenester, sier hun.
Det som derimot i mine øyne er mer ”merkelig” er at Helleland slår fast at valgfrihet gir bedre integrering av innvandrerkvinner og barn. Hvis målsettingen er deltakelse i det norske samfunnet, både av far, mor og barn, er neppe valget om å få et bestemt antall tusen kroner i måneden for å være hjemme det som får verken mor eller barn ut. Videre er det da svært bombastisk av Helleland å hevde at ”en stor del av disse kvinnene ønsker likevel å være hjemme med barnet frem til det er to år.” Noen ønsker nok det, og noen kan til og med spekulere i det, mens andre kan oppleve det som en hemsko. Men uansett; å hevde at ”valgfrihet” gir bedre integrering, gir ikke for meg noen mening.
KrF ser derimot ”poenget” med FrPs forslag, men vil at alle foreldre i Norge skal ha rett til kontantstøtte:
Også Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten gjør det klart overfor VG Nett at partiet ikke kommer til å støtte forslaget til Frp.- Vi er opptatt av å gi alle foreldre, uavhengig av statsborgerskap, rett til kontantstøtte i Norge, sier Høybråten.– Ser du hva grunnen er til at Fremskrittspartiet mener dette?– Jeg ser poenget, men jeg tror ikke det kommer til å ha noe for seg, svarer han.Partilederen påpeker at kontantstøtten gjelder barn i alderen null til to år, og at språkutbyttet de vil få i en barnehage er begrenset.- Men Frp må få lov til å foreslå dette. De har behov for å vise at de er for en streng innvandringspolitikk, men jeg tror ikke dette har noe for seg, sier Dagfinn Høybråten.
Det er åpenbart at både H og KrF har behov for å markere forslaget opp mot FrPs ”strenge innvandringspolitikk”, men det gripes i forbausende liten grad fatt i det substansielle. Er det så utenkelig å diskutere om, og eventuelt hvordan, ulike typer velferdsgoder knyttes opp til tilknytning til Norge? Er det så utenkelig at det stilles krav til såvel norsk statsborgerskap som til velferdsgoder? Er det så utenkelig at det stilles krav til foreldre som nylig er kommet til Norge om deres plikt til å la barna ta del i samfunnet?
La oss sammenligne det med argumenter knyttet til hijab- og burkadebatten. Et eventuelt forbud mot hijab på barn i skolen og burka generelt, ble møtt med at barn og mødre kunne bli holdt innenfor huset fire vegger. Vi ”straffet altså den som skulle hjelpes”. Men når kontantstøtten langt på vei har akkurat samme resultat, er det uhørt å diskutere tiltak som eventuelt kan avhjelpe en uheldig praksis?
H og KrFs kontante avvisning av forslaget, som Amundsen skal fremme på Stortinget til høsten, er i min vurdering ansvarsløst. Interessant er det jo også at i skrivende stund støtter 89 prosent av VGs Nett lesere FrPs forslag, mens 11 prosent er imot (antall stemmer er 5.060).
Forunderlig at folket viser større interesse for integrering enn politikerne. De gleder seg kanskje bare til å komme tilbake til sin nyoppussede stortingssal med hip teknologi? Eller er folket som vanlig bare på villspor?