Rita Karlsen, HRS
 |
Som Time kommenterer; dette skjedde ikke for ti år siden da Taliban styrte Afghanistan, men i fjor. I dag lever Aisha på et godt skjult krisesenter i Kabul, hvor hun følger intens med på nyhetene. Diskusjonen om at den afghanske regjeringen vurderer et politisk samarbeid med Taliban, skremmer henne: ”Det er disse menneskene som har gjort dette med meg,” sier hun og rører ved det vansirede ansiktet. ”Hvordan kan vi forenes med dem?”
I juni etablerte Afghanistans president Hamid Karzai et slags fredsråd som har i oppdrag å vurdere forhandlinger med Taliban. En måned senere møtte Tom Malinowski fra Human Rights Watch president Karzai.
During their conversation, Karzai mused on the cost of the conflict in human lives and wondered aloud if he had any right to talk about human rights when so many were dying. «He essentially asked me,» says Malinowski, «What is more important, protecting the right of a girl to go to school or saving her life?» How Karzai and his international allies answer that question will have far-reaching consequences, not only for Afghanistan’s women, but the country as a whole.
For mens krigen i Afghanistan går inn i sitt niende år, er amerikanske politikere svært opptatt av å finne en exit-strategi. I går var for øvrig Nederlands siste dag i Afghanistan. Den nærmeste exit-strategien synes å ligge tett opp til en forsoning med Taliban. Men afghanske kvinner frykter at jakten på fred kan føre til at de blir satt på sidelinjen. «Kvinners rettigheter må ikke bli ofret før fred er oppnådd,” sier parlamentariker Fawzia Koofi .
Men forhandlinger med Taliban er allerede i gang. Taliban vil derimot ikke forhandle om en afghansk stat i tråd med sitt konservative syn, spesielt ikke knyttet til spørsmålet om kvinners rettigheter. Det skal allerede være en økende aksept for at det er uunngåelig og ikke akseptere Talibans syn for å få til en forsoning. «Du må være realistisk,” sier en diplomat i Kabul. «Vi kommer ikke til å sende tropper og lommepenger for alltid. Det må være et kompromiss, og offer må gjøres.»
Men for Afghanistans kvinner kan en for tidlig tilbaketrekking av internasjonale styrker være katastrofalt. En afghansk kvinne som har vokst opp som flyktning i Canada, har vendt tilbake til Afghanistan for å prøve å bidra på sin måte:
An Afghan refugee who grew up in Canada, Mozhdah Jamalzadah recently returned home to launch an Oprah-style talk show in which she has been able to subtly introduce questions of women’s rights without provoking the ire of religious conservatives. On a recent episode, a male guest told a joke about a foreign human-rights team in Afghanistan. In the cities, the team noticed that women walked six paces behind their husbands. But in rural Helmand, where the Taliban is strongest, they saw a woman six steps ahead. The foreigners rushed to congratulate the husband on his enlightenment — only to be told that he stuck his wife in front because they were walking through a minefield. As the audience roared with laughter, Jamalzadah reflected that it may take about 10 to 15 years before Afghan women can truly walk alongside men. But once they do, she believes, all Afghans will benefit. «When we talk about women’s rights,» Jamalzadah says, «we are talking about things that are important to men as well — men who want to see Afghanistan move forward. If you sacrifice women to make peace, you are also sacrificing the men who support them and abandoning the country to the fundamentalists that caused all the problems in the first place.»
Time: Afghan Woman and the Return of the Taliban
Les også Terry Glavins innlegg på rights.no: Peace at any cost