Hege Storhaug, HRS
Det burde være åpenbart for enhver: dagens Norge og Europa utfordres av en religiøsideologisk styrke kraftigere enn på flere hundre år. Verken Jens Bjørneboe eller en fransk Voltaire kan ha forutsett at deres tanker og ideer dermed skulle bli så avgjørende å videreføre som etter dette tusenårsskiftet.
Derfor blir det så galt at Tore Rem hevder at Bjørneboes rolle på 60-tallet er uaktuell i dag fordi de kulturradikale kampsakene er vunnet. Rem forholder seg altså til norske nordmenn, og det i en situasjon der eksempelvis deler av hovedstaden er i ferd med å få majoritetsbefolkning fra land der opplysningstidens ideal aldri har åpenbart seg. Dette lar ikke Walid al-Kubaisi gå upåaktet hen:
– I Frankrike dukker det jevnlig opp noen som sier at Voltaires kampsaker er vunnet og det ikke lenger er bruk for ham. Men uten Voltaire, er franskmennene kun et arrogant folk som lager parfyme og kaker. Og hva er igjen i et Norge uten Bjørnson og Bjørneboe? Et samfunn med snø og kollektiv ensomhet, svarer al-Kubaisi som setter Bjørneboe svært høyt.
– Han er min sjelebroder.
– Tore Rem sier at en kulturradikal kamp av i dag kunne vært noe i retning av rasjonalisme og religionskritikk, men legger så til at man i dagens samfunn må ta religion på alvor. Har han ikke rett i det?
– Religionskritikk er jo å ta religion på alvor. Jens Bjørneboe er en del av den vestlige tradisjon knyttet til opplysning, og fra den posisjonen utøvde han sin kritikk, sier al-Kubaisi som sier at det kunne vært bruk for Bjørneboes engasjement i kampen mot islamismen som truer kultur og demokrati.
Hvem er det som stikker kjepper i hjulene på en opplysende debatt om islam? Den kulturelle venstresideeliten, svarer al-Kubaisi, som er overbevist om at dersom Bjørneboe hadde levd i dag hadde han gått i strupen på nettopp venstreeliten – og da hadde han vel blitt definert som ”nykonservativ og islamofob”? For Bjørneboe ville nok ikke akseptert verken burka, hijab, kollektivistiske giftermål eller annen ukultur som er kommet til Norge gjennom innvandringen, eller? At al-Kubaisi derimot mener at ”mange innvandrermiljøer i Norge mentalt befinner seg i det norske 60-tallet”, er jeg derimot helt uenig i. Når det blant annet er forbundet med livsfare å stille spørsmål ved religiøse autoriteter – som Koranen og Muhammed – må man tilbake til den norske middelalderen for å finne liknende forhold.
– Men den kulturelle venstresideeliten besitter stor definisjonsmakt og hindrer en slik debatt. Jeg er sikker på at dersom Jens Bjørneboe hadde levd i dag, så er det en elite han ville ha bekjempet.
Fortsatt på 60-tallet
Walid al-Kubaisi sier at han skjønner at for nordmenn flest, så hører Bjørneboes radikalisme hjemme på 60-tallet.
– Men da må man huske at mange innvandrermiljøer i Norge mentalt befinner seg i det norske 60-tallet, og at det derfor fortsatt er skrikende behov for Bjørneboe. Der storsamfunnet for eksempel står på terskelen til å akseptere nye former for seksualitet, er slik praksis helt uakseptabel i innvandrermiljøene. Slike holdninger er det verdt å kjempe imot, sier al-Kubaisi som sammen med andre muslimske intellektuelle jevnlig møtes for å diskutere.
– Og blant bøkene vi snart skal lese og diskutere, er Bjørneboe-biografien. Vi mener at Bjørneboe kan inspirere oss til å gå videre. Hadde han levd i dag, er jeg sikker på at han ville ha vært støttespiller for meg i min kamp mot islamisme.