Finansavisen har over tid kjørt en serie med artikler med fokus på innvandring og økonomi. Som kjent er et såkalt innvandringsregnskap et særdeles politisk betent tema – som aldri har vært velkommen i den offentlige debatten, og særlig ikke i et stortingsvalgår. Dét i seg selv burde fått noen alarmklokker til å ringe.
Derfor har da også Finansavisens artikler blitt forbigått i stillhet av de landsdekkende mediene. NRK (Dagsrevyen) ofret det noen sekunder i forbindelse med Fremskrittspartiets landsmøte, og straks noen minutter mer (på Dagsnytt 18) da Siv Jensen kom i skade for å angi feil tidsperspektiv for pengebruken. Ja, visst er det morsommere å få Frp’s Jensens til å legge seg paddeflat, enn å diskutere det alvorlige temaet: innvandringens betydning for offentlige finanser.
Et tema folk er opptatt av
Siden HRS har jobbet med dette siden 2009 (også stortingsvalg, også taust i media), så vi vårt snitt til å be om kronikkplass i Aftenposten om dette temaet – nettopp med henvisning til medienes taushet. Plass kunne avisen avse, vel og merke bare på internett. Informasjonsleder Hege Storhaugs kronikk ”Mediene tier om innvandringens kostnader” ble nok en sjokkopplevelse for Aftenposten – den er blitt anbefalt på Facebook over 14 000 ganger (hvilken antakelig er rekord for Aftenpostens kronikker) og avisen valgte selv å stoppe debatten etter over 2 000 kommentarer. Siden har de ikke åpnet for debatt om dette temaet (men bedt om personlige innlegg).
Utvilsomt fenger utfordringene rundt innvandring og økonomi mange. Det er ikke lenger mulig å fortie at innvandringen er svært kostbar for Norge, og at den kan bety slutten for vår velferdsstat slik vi kjenner den. Ja, SSB har selv lansert løsningen: 1) økte skatter, eller 2) mindre velferd.
Så nå har politikerne, med statsministeren i spissen, sluttet å si at innvandrere er en økonomisk berikelse. De er også blitt mer tilbakeholdne med å forfekte at ”uten innvandring stopper Norge”, noe som for øvrig SSB har bekreftet er en myte.
Men derifra til å ta en redelig offentlig debatt, synes veien lang. Det har befestet seg en idé, som dessverre SSB bidrar til, at økonomi knyttet til innvandring, altså et innvandringsregnskap, er å peke på ”Ali” og si at ”du er ulønnsom”. En slik innfalsvinkel er direkte uredelig. Vi har regnskap for det meste. Hva tror vi for eksempel at statsbudsjettet er?
SSBs flisespikkeri
Når SSB har behov for å markere avstand til andres bruk av deres (riktige) tall, blir det direkte pinlig. Av typen: For, jo da, tallene er riktige, men ingen andre enn oss skal snakke om dem?
I dagens kronikk i Aftenposten (også funnet plass til i papirutgaven, selvsagt) heter det i ingressen:
Vi er kritiske til at våre beregninger brukes til å måle «lønnsomheten» av enkeltpersoner fra ulike landgrupper.
Så spør jeg deg, hellige SSB: Hvem er det som måler ”lønnsomheten” av ”enkeltpersoner” fra ulike landgrupper? Det er da vel ingen, utenom SSB, som sitter på tall om enkeltpersoner. Ingressen er direkte uredelig, men bygger selvsagt opp under myten om å peke på ”Ali”.
Og hva er det så SSB forteller at de er kritiske til? Egentlig ingenting, bortsett fra at Finansavisen har aggregert noen av tallene og at HRS/Storhaug har henvist til Finansavisens bruk av tallene.
Så når SSB forteller at ”Det er et behov for å forklare hva vi faktisk har tenkt, beregnet og skrevet”, var jeg mer enn spent på hva som kom. Det er vel bare å innrømme at det ikke kom så mye:
I våre beregninger inndeles befolkningen i grupper definert ved opprinnelsesregion, botid, alder og kjønn. Med utgangspunkt i en realistisk befolkningsfremskrivning, beregner vi årlige virkninger på de fleste offentlige inntekter og utgifter av økt innvandring fra 2015.
Bidraget fra gjennomsnittspersonen i hver gruppe til skatteinntekter og offentlige utgifter til tjenesteyting og overføringer varierer systematisk over livet. For å ta hensyn til hvordan en ekstra innbygger påvirker offentlige finanser i løpet av livet, regner vi til år 2100. Vi tar hensyn til at mange innvandrere gjenutvandrer, at de får barn, barnebarn osv. Lønnet arbeid har stor effekt, fordi det bestemmer de aller fleste skatteinntektene og viktige trygdeytelser, og fordi alternativet ofte er trygd.
La oss ta det trinn for trinn: Akkurat samme inndelingen har Finansavisen og vi gjort bruk (opprinnelsesregion, botid, alder og kjønn). Mer interessant er således ”realistisk befolkningsfremskrivning”. Som kjent opererer SSB med tre scenarioer for fremtidig innvandring, en lav, en middels og en høy innvandring. SSB selv mener at middels innvandring er mest realistisk, til tross for at den ligger langt under nivået på den faktiske innvandringen de siste årene. Derfor har de da også bommet og bommet når det gjelder innvandringens nivå, mens andre (ja, HRS) har truffet langt bedre. Det er selvsagt også litt pinlig, og det er kanskje en av grunnene til at SSB gang på gang kritiserer HRS uten at det kommer noe substansielt.
Så hvis den ”realistiske befolkningsfremskrivningen” ikke slår til – altså at innvandringen blir langt høyere enn hva SSB tror – vil det ha enda større effekt på offentlige inntekter og utgifter. Men det er altså useriøst å si?
At bidraget fra en gjennomsnittsperson varierer systematisk over livet, tror jeg ikke en trenger være rakettforsker for å forstå. Gjennomsnitt har liksom en mening, kjære SSB, også for den vanlige mann i gata.
Og SSB regner til år 2100, det samme som Finansavisen har gjort. Men når SSB gjør det, er det for å ivareta en rekke hensyn, men når Finansavisen gjør det, ja så er det for å få tallene høyest mulig? Man må være politisk styrt for å kunne tenke slik. Og hvis Finansavisen virkelig ville ha tatt i, ja da kunne de jo bare nettopp hensyntatt både barn og barnebarn av ikke-vestlige innvandrere inn i regnskapet (som for øvrig SSB er inne på i sin kronikk, hvilket altså bare gir forplantinger til neste generasjon). Tvert om har Finansavisen forholdt seg til at disse vil ha samme skatte- og trygdeprofil som øvrig befolkning, hvilket ingen tror på, selv ikke SSB.
Rosinen i pølsa
Så kommer rosinen i pølsa: at lønnet arbeid har stor effekt (det betyr noe at du jobber) for da betaler du skatt (penger inn til felleskassen) og forbruker ikke trygd (penger ut av felleskassen). Vel, det er jo akkurat dette alt handler om. La meg ta det i fete typer:
Hvis ikke alle i Norge bidrar til felleskassen, blir felleskassen raskere tom. Noen må betale for dem som ikke jobber, men er på ulike trygder og tiltak. Og tallene, som SSB ikke bestrider, de er jo tross alt dere egne, forteller at det er svært ulik skatte- og trygdeprofil på norske, vestlige innvandrere og ikke-vestlige innvandrere, der førstnevnte er mest ”lønnsom” for norske finanser og sistnevnte det motsatte.
Er det dette vi skal tie om? Eller skal vi ikke bruke kalkulatoren og legge sammen inntekter og utgifter? Skal vi øke skattene slik at karusellen kan fortsette? Eller skal vi ha mindre velferd, for eksempel ved å betale for egne helsetjenester, slik at vi kan fortsette å finansiere arbeidsføre som ikke er sysselsatt? Da er del vel på sin plass å minne om at dette vil gå utover alle i dette landet, uansett hvilken opprinnelse den sysselsatte måtte ha og ditto for den som er en trengende stønadsmottaker.
Nei, SSB, dette var flaut. Eller som en kommenterte SSBs kronikk på Facebook:
Når man er på vei i en sykkel, uten bremser, utfor et stup, er det én ting som er viktigere en alt annet:
Kjøre en debatt om riktig tolking av dataene er om det går i 108 eller 110 kilometer i timen.