Integrering og integreringspolitikk

Snikskytteren i Malmö

For oss som har prøvd å følge utviklingen i Sverige en liten tid, er det patetisk å se deler av medias nærmest rørende oppmerksomhet for den fortvilte situasjonen som har utviklet seg den siste tiden. Nå kan det jo nærmest høre ut som om det er Sverigedemokraterna (SD) som har avlet opp en snikskytter, men det er i så fall en teori ikke alle beboerne enige i.

Rita Karlsen, HRS

Ja, det går en eller flere galninger løs og skyter etter innvandrere. Det er det vi vet. Etter å ha fulgt flere av Malmö-politiets pressekonferanser er jeg da også en smule skeptisk til det noe for overtydelige ønsket mange av journalistene legger for dagen om at det er en etnisk svensk mann med rasistiske motiver som er den skyldige. Kanskje tar gårsdagens kommentar fra Aftenpostens Inger Anne Olsen brorparten av kaka (sitat fra Olsen: ”Det hjelper lite å være integrert, hvis hat handler om hudfarge. Om ikke Malmö nå reiser seg mot skuddene, kan hele Norden ta skade”), men det er i konkurranse med Klassekampens Eline Lønnå (sitat fra Lønnå: ”Rasisme står fram som det opplagte motivet også for angrepene i Malmö, noe som har ført til en heftig debatt om hele det politiske klimaet i det svenske samfunnet”). Begge artiklene bør leses, om ikke annet som en påminnelse om at alt ikke tilsynelatende trenger å være slik noen så tydelig ønsker det skal være.

For om det nå er en etnisk svensk rasist som er den skyldige, er det ”bedre” eller det ”verre” enn om det er en rasistisk motivert innvandrer, eller for den saks skyld; en syk mann, en kvinne, eller flere av dem, uansett opphav? Fuglene vet, for personlig mener jeg den galskapen som har fått – jeg gjentar: har fått – utviklet seg i Malmö, tilsier at journalister i årevis burde vært permanent stasjonert i Malmö og omegn. Men den gang ei. Så lenge innvandrere har herjet rimelig fritt har det vært sørgelig stille.

Men Aftenpostens Lars Inge Staveland har fått noen av Malmös beboere i tale, og disse afghanerne representerer meninger som nok mange journalister ville kviet seg for å videreformidle:

Afghanere i Malmös belastede nabolag Kruksbäck er lei av at Sverigedemokratarna er de eneste som diskuterer integreringsproblemene i byen.

Flere av bydelene som omkranser Malmö sentrum er blant de mest belastede i hele Sverige. Arbeidsledighet, gjengopprør, ran og brennende bilder regnes som vanlig i bydelene som er de mest innvandrertette i hele landet. I årets Riksdagsvalg var det i Malmö at de høyreekstreme Sverigedemokraterna gjorde det best.

Ingen andre partier i Sverige ønsker å ha noe med dem å gjøre, selv om partiet havnet på vippen i den svenske Riksdagen. Men medlemmene i den afghanske kulturforeningen som Aftenposten.no besøkte i helgen, mener det er feil strategi.

– Nytter ikke å isolere dem

– Det er fraværet av diskusjon som har ført oss der vi er i dag. De etablerte partiene har ikke noe svar. Det nytter ikke å isolere dem, sier foreningens leder Hamid Turban.

Ingeniøren Yasir Yousefi (34) mener blant annet at straffene er altfor lave i Sverige, og belastningen ved å ha for mange innvandrer på et sted er blitt for stor.

– Om jeg skal være ærlig, så mener jeg at Sverigedemokratarna har rett i enkelte spørsmål, sier han. Foreningsmedlemmene avviser det de kaller Sverigedemokraternas demonisering av muslimer.

Sistnevnte er oppsiktsvekkende. I hovedsak fremstilles SD som sterkt hatet av innvandrere generelt, og muslimer generelt. Men da har man nok oversett de problemene som Malmö har slitt med i årevis, noe beboerne selv ikke kan gjøre:

– Vi har alltid hatt problemer med kriminalitet her i området. Men tidligere har det vært gjengoppgjør. Og de skyter på hverandre. Nå er det uskyldige som blir rammet. Det er annerledes, sier Hamid Turab.

Frykten har lammet bydelen, og få våger seg ut på gatene etter at det er blitt mørkt. For mange innvandrere vekker det uhyggelige minner.

– Jeg snakket med en afghansk kvinne som hadde flyktet fra Afghanistan. Nå lurte hun på om hun måtte flykte igjen, sier Yousefi.

Kritiserer regjeringen

Snikskytteren i Malmö har igjen satt i gang debatten om Sveriges integreringspolitkk. Politiet i Malmö har foreløpig ikke kunnet slå fast at rasisme er motivet for skytteren, eller at det ikke er tilfeldig at kun innvandrere er truffet.

Torsdag var Sveriges integreringsminister Erik Ullenhag på besøk i bydelen Rosengard. Turab synes det er rart at regjeringen sender et signal om at skuddene er et integreringsspørsmål.

– Når myndighetene først reagerer, så sender de ministeren med ansvar for integrering. Hva gjør han der? Hvorfor ikke justisministeren?

– Det var ingen plan

Da Öresundforbindelsen åpnet i 2000, ble Malmö nært knyttet til København. Fra sentrum til sentrum er det nå bare 25 minutter med tog. Boligprisene er langt lavere i Malmö, noe som har gjort at Malmö har fått et preg av å være en forstad til den danske hovedstaden.

Det har igjen ført til sosiale problemer, og i kulturforeningen omtaler de byen som segregert mellom den ”svenske” bykjerne og de innvandrertette bydelene rundt.

– Malmö har ikke hatt infrastruktur til å ta imot så mange. Integreringen har ikke fulgt med i utviklingen. Det har ikke eksistert en plan for det, sier Turab.

Det interessante spørsmålet i så måte må jo være hva er en integrering som følger med utviklingen? Hvilket minner mistenkelig om et spørsmål to herrer stilte i en kronikk de kalte ”Drøm fra Disneyland”, og som de enda ikke har fått noe substansielt svar på.