Det er sjelden vi hører slik klar tale fra stortingspolitikere, noe HRS ønsker velkommen. Ikke minst vil vi fremheve Khan og Stokkan-Grandes avslutning: «Målet må være å frigjøre undertrykte kvinner og likestille alle i Norge. Og denne kampen må være kompromissløs.» Noe dere kan bevise i forslaget til den nye utlendingsloven, blant annet knyttet til aldersgrense for familieetablering i Norge gjennom ekteskap og krav om tilknytning til Norge, ellers så blir dette bare tomt snakk.
Kompromissløs kvinnekamp, sier Khan og Stokkan-Grande
Tidligere leder i Rød Ungdom og styremedlem i Kvinnefronten, Hannah Helseth, mener at kritikken av norske feministers manglende støtte til medsøstre blant etniske minoriteter er meningsløs.
Det er i Dagbladet 23. mars at Hannah Helseth fremmer påstanden om meniglsøhet, men hun sier ikke noe om hvorfor anklagene er meningsløse, skriver Aps Saera Khan og Arild Stokkan-Grande i dagens Dagbladet.no. De mener at vi ikke har full likestilling i Norge, for fortsatt hindres kvinner, både etniske norske og innvandrerkvinner, i å ha like livsmuligheter, samtidig som de kritiserer Frp for å ikke ta likestillingsarbeidet på alvor.
Ikke minst fremhever Khan og Stokkan-Grande at vi ikke må underkjenne at mange kvinner med innvandrerbakgrunn har en ballast som kan være til hinder for at de får oppfylt sine rettigheter.
«Akkurat som vi har kjempet mot «mørkemenn» blant etniske norske i årtier, ja århundrer, må vi erkjenne at det finnes «mørkemenn» blant innvandrere også,» skriver de og legger til at: «Det er et faktum at noen etniske grupperinger er uforholdsmessig tungt representert på krisesentre, blant de som blir tvangsgiftet eller utsatt for beinhard justis for å bevare familiens ære. Det er sterke indisier på at disse gruppenes utøvelse av undertrykking er kulturelt fundert og ikke bare fundert på misforstått «machofakter». Det betyr at når bakgrunn for undertrykking ikke er individuelt basert, men kulturelt og kollektivt, må tiltak mot undertrykking også settes inn overfor kulturer og kollektiver som viderefører tradisjoner som er uakseptable i Norge. Ja, uakseptable alle steder. Det finnes ingen aksept for å undertrykke mennesker eller bedrive frihetsberøvelse. ( … ) Men tiltakene må altså justeres etter det som kan forårsake undertrykking. Trakassering og undertrykking med utgangspunkt i kulturell praksis må derfor også møtes ved at vi avviser slike såkalte «kulturelle» handlinger. Og det er det som er poenget.»