Rita Karlsen, HRS
Akhtar Chaudhry og Hege Storhaug var i dag i debatt på TV2 Nyhetskanalen. Bakgrunnen for debatten var Storhaugs nylige kronikk i Aftenposten, der hun uttrykker stigende uro for økningen av islamisme i Norge og Europa for øvrig. Storhaug påpeker det viktige ved å hegne om frihetsverdier som likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, religiøs frihet og ytringsfrihet, verdier som det norske samfunnet er tuftet på.
Det gledelige i debatten var at Chaudhry utrykte full enighet om disse frihetsverdiene. Han sa endog at dette er verdier som det ikke skal forhandles om. Det tyder på at vi har lykkes med å få politikere fra hele den politiske aksen til å omfavne de grunnverdier som HRS har nedfelt som en sentral del av vårt formål. En slik tverrpolitisk enighet anser vi som en stor seier, gitt at det ikke er enkelt å bli enige om noe som innfløkt som verdier.
Men, for det er dessverre et men, betviler jeg dog at Chaudhrys omfavnelse av disse verdiene er helt gjennomtenkt. For mens Chaudhry på den ene siden talte varm for verdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet og religiøs frihet, så avviste han like bestemt ideen om assimilering av de samme verdiene.
Chaudhry prøvde å få det til at Storhaug, og HRS antar jeg, arbeider for en assimileringspolitikk knyttet til integrering. Men det har vi aldri tatt til ordet for. Vi har, som også Storhaug gjør i kronikken, tatt til ordet for at hvis frihetsverdiene skal fungere som grunnleggende for et samfunn, som et minste felles multiplum i fellesskapet, så må disse verdiene assimileres. Men det vil Chaudhry enten ikke høre eller så vil han ikke forstå. Det er jo merkelig all den tid han selv mener at ”Norge og det europeiske kontinent for øvrig” nettopp skal ha disse grunnverdiene i bunn og at det er verdier som er absolutte i den forstand at de ikke står til forhandling.
At verdiene kan være tomme ord for Chaudhry forsterkes med at han, under henvisning til trosfriheten, sier (sitert etter hukommelsen) ”deretter kan muslimer leve etter sin tro på egne premisser”. Hva mener Chaudhry med ”egne premisser”? Jeg skulle gjerne hatt en ny debatt om akkurat det, da det for meg er åpenbart at islam har en rekke problemer med verdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet og religiøs frihet.
Er det for eksempel ”egne premisser” å ha kjønnsdelt undervisning på skolen eller at jenter/kvinner skal dekke seg til? For meg skurrer det i forhold til likestilling. Er det ”egne premisser” at muslimer bare kan gifte seg med muslimer eller innenfor sin egen kaste? For meg skurrer det i forhold til likeverd. Er det ”egne premisser” å forkaste kritikk av islamisme under henvisning til blasfemi? For meg skurrer det i forhold til ytringsfrihet. Er det ”egne premisser” å støte ut dem som fravelger islam? For meg skurrer det i forhold til religiøs frihet.
Jeg håper snart vi kan gå til kjernen i debatten, og slik sett også stå til ansvar for den kritikk som fremmes, om det så er påstander om ekstremisme, hat eller annet. Å kritisere en ideologi som islamisme (politisk islam) burde vi alle stått bak, muslimer som ikke-muslimer, kvinner som menn, ung som gammel. Når det likevel vekker så mye harme må det være fordi man ikke forstår hva islamisme er, eller at man nettopp forstår hva det er og forsvarer det, indirekte eller direkte. Å ikke forstå kan tilgis, men et forsvar for islamisme må møtes med mottiltak.