Hege Storhaug, HRS
For en visepresident på Stortinget burde utfordringen jeg ga Chaudhry kunne besvares på autopilot. Nå er dog Chaudhry ikke bare visepresident, han er også uttalt troende. Hvilken grad av styrke i denne troen, har han så vidt jeg har registrert aldri formidlet. Derfor benyttet jeg anledningen etter debatt med Chaudhry i TV2 Nyhetskanalen 10.januar om kronikken ”En stigende uro” til å utfordre Chaudhry, da jeg mellom linjene hans ble i tvil om han faktisk står på de sentrale frihetsverdienes side. I Aftenposten skrev jeg følgende 12.januar:
Siden HRS startet opp for 10 år siden, har vi forsvart fire verdier samfunnet ikke skal forhandle om: likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet. I dag omfavnes disse verdiene tverrpolitisk, som er en seier for HRS, men er omfavnelsen ekte?
Akhtar Chaudhry, visepresident på Stortinget for SV, sa seg enig i at de nevnte verdiene er grunnverdiene i samfunnet vårt i debatt på TV2 (10.januar). De står ikke til forhandling. Chaudhry fastslår deretter at ”muslimer har rett til å være seg selv på egne premisser”, som er en utfordring. Jeg snakker om islamister, som sverger til sharia. Hentyder så ”på egne premisser” til at det, i henhold til sharia, er forbudt med frafall fra islam, at kritikk av islam er uakseptabelt, at kvinner har færre rettigheter eksempelvis ved skilsmisse og at de kun kan gifte seg med muslimske menn?
At Chaudhry ser ut til å ignorere en oppklaring av usikkerheten han selv skapte i TV-debatten, kan man jo tolke på flere måter: 1) Han mener jeg ikke er viktig nok til at det er nødvendig å svare. Da har han i så fall et forklaringsproblem, for han stilte prompte opp og godt forberedt i debatten med meg på Nyhetskanalen. 2) Jeg traff spikeren på hodet. Han kan som troende ikke avvise sharia. Å skulle svare ærlig vil ødelegge hans politiske karriere. Det er dermed bedre å tie enn å sy sammen et mer eller mindre dårlig forsøk på å vri seg unna.