Rita Karlsen, HRS
At en ansatt ved Utlendingsdirektoratet (UDI) hjelper avviste asylsøkere til å oppholde seg i Norge er i seg selv ikke spesielt oppsiktsvekkende. Det er mange i dette landet som er uenig i innvandringspolitikken og som således tar sakene i egne hender. At denne kvinnen er ansatt i UDI gjør selvsagt saken langt mer alvorlig, men jeg innrømmer at da saken ble kjent for om lag fire uker siden ble jeg overrasket over at hun ble varetektsfengslet. Det var i min tolkning en meget streng reaksjon, da hun tross alt øyeblikkelig ble suspendert fra stillingen i UDI og hun sa selv opp sin stilling kort tid etterpå.
Ifølge Aftenposten (ikke på nett) er siktelsen nå utvidet fra å gjelde en utvist iraker til flere personer. Det i seg selv overrasker heller ikke. Har man først begynt å jukse og trikse, og ikke blitt oppdaget, er antakelig ikke veien lang til å fortsette businessen, uansett hva motivet er.
Det som videre overrasker er at kvinnen i går fikk forlenget fengsling. Ifølge Aftenposten ville Oslo tingrett løslate kvinnen, men Borgarting lagmannsrett ga politiet medhold i ytterligere fire uker varetektsfengsling. Politiet argumenterer med frykt for fortsatt bevisforspillelse, da ved at kvinnen kan kontakte personer i innvandrermiljøet før politiet har avhørt dem.
Dette får meg til å tro at kvinnen har bedrevet en mer omfattende juksing enn det som fremkommer i media. Det heter videre at flere UDI-ansatte er blitt avhørt som vitner og det er fremkommet at kvinnen ”i sin jobb hadde adgang til UDIs datasystem”. Jeg regner med at det er snakk om UDIs registreringssystemer, det vil si de data som føres om den enkelte innvandrer, blant annet deres innvandringshistorie. Det heter i Aftenposten at kvinnens oppgaver blant annet var å fatte vedtak om midlertidig arbeidstillatelse, utlendingspass og etterregistrering av nyfødte barn. Med andre ord hadde kvinnen et betydelig ansvarsområde, og hvis slike tiltak fattes av enkeltpersoner, må det også kunne sies at kvinnen hadde betydelig makt. Hvis kvinnen dertil har hatt anledning til å endre – og kanskje vel så viktig: stryke – informasjon i systemene, kan dette gi fatale konsekvenser, ut over at kvinnen kan ha bidratt til at personer som ikke skulle hatt opphold har fått opphold. For eksempel kan det ha blitt etterregistrert barn som ikke eksisterer.
Det som likevel skurrer mest for meg i saken er at det heter at flere av politiets beviser er hentet fra kvinnens e-poster. Tilsier dette at UDI ikke har rutiner for å etterspore alle endringer som er i gjort i deres eget registreringssystem? I så fall avdekker den en alvorlig svikt i UDIs interne kontrollsystem, som dertil kan ha pågått i flere år, også av andre enn den varetektsfengslede kvinnen. Da kan vi stå overfor en skandale som det bør svares for til Stortinget.