Tore-Jarl Bielenberg, HRS
Tadsjikistan, som ligger ved foten av Pamirfjellene, er klemt inne mellom Kina i øst, Usbekistan og Kirgisistan i nord og Afghanistan i sør, uten tilgang til hav eller store internasjonale trafikkårer. Når det i tillegg har åpnet for amerikanske baser og landet har en russisk militær styrke som vokter det gamle sovjetiske romobservatoriet ”Okno” (”Vindu”), er det duket for utallige konflikter. Også Norge har vært engasjert i landet, og 21. juni 2007 ble to offiserer fra det norske forsvaret drept, påkjørt av en bil i stor fart.
Fra blodig borgerkrig til spent ro
Tadsjikistan er den eneste av de tidligere sovjetrepublikkene der man snakker en variant av persisk (farsi), nemlig tadsjikisk, og kulturelt og historisk har landet vært nært knyttet til Persia, dagens Iran. Landet har nesten 7,5 million innbyggere, og nesten alle, rundt 99 prosent, er muslimer – de fleste sunnier.
Etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991 oppstod det blodige kamper mellom forskjellige klaner og grupper av befolkningen, der islamistene spilte en viktig rolle og fikk støtte av Iran og andre islamske stater. I de senere årene har det vært forholdsvis rolig i landet. Likevel ble 158 personer dømt for religiøs ekstremisme i 2010, mot 37 i 2009, på grunnlag av en lov mot oppfordring til ”nasjonalt, rasistisk, regionalt eller religiøst fiendskap” (§189 i straffeloven). De fleste var medlemmer av organisasjonen Hizb ut-Tahrir (”Frihetspartiet”), som går inn for ”hellig krig” og et verdensomspennende kalifat, en organisasjon som ble forbudt i Tadsjikistan i 2001,
I 1994 ble Emomali Rakhmon valgt til president, og i 1999 ble han nesten enstemmig gjenvalgt i et valg islamistene og noen andre grupperinger boikottet, fordi de anså valget for illegitimt. I dag har islamistene to representanter i nasjonalforsamlingen.
Rakhmon var før han ble president medlem av Tadsjikistans kommunistiske parti, men meldte seg ut – i samråd med partiet – da han inntok presidentstolen for å kunne fungere som president uten bånd til noe enkelt parti. Det er i alt registrert åtte politiske partier.
Islamsk stat mot islamistiske symboler
Tadsjikistan har siden 1992 vært medlem av den mellomstatlige organisasjonen Den islamske konferanse (OIC), som omfatter i underkant av 60 land. Samtidig har myndighetene tatt initiativ til en rekke tiltak for å hindre religiøs radikalisering av befolkningen og stoppe islamistenes framvekst.
I desember 2010 vedtok myndighetene å forby bruk av hijab på skolene. Presidenten har også oppfordret kvinnene til ikke å bruke hijab, selv om det ikke er innført noe forbud mot det. Siden er det kommet oppfordringer til lærerne om å sørge for at barna kommer på skole på fredager og ikke blir borte for å delta i moskeene.
”Skoleelever og studenter bør gå på skole for å lære, og ikke oppholde seg i moskeene,” uttalte formannen for komiteen for religiøse anliggender, Abdurakhim Kholikov, på en pressekonferanse 11. april i år.
Nå oppfordres lærerne i det tett befolkede Sør-Tadsjikistan til å passe på at elevene kommer seg på skolen på fredagene og ikke blir borte i skoletiden for å delta i fredagsbønnen. Foreldre som systematisk holder ungene borte på fredag, vil bli innkalt til samtaler med påtalemyndighetene, heter det i en melding fra pressebyrået Interfax.
Dessuten oppfordret president Rakhmon i august i 2010 foreldrene til alle som har barn som studerer ved religiøse læresteder i utlandet, om å be dem komme tilbake. Han utrykte da frykt for radikalisering, at utenlandsoppholdene skapte ”terrorister og ekstremister”. I en pressemelding fra regjeringen 18. januar 2011 het det også at ”924 av de 3000 unge som har gått på ulovlige religiøse læresteder i utlandet, har vendt tilbake til hjemlandet. Dessverre har det vist seg at storparten av dem snakker sitt morsmål dårlig og ikke kjenner til den nasjonale atferdskulturen”.
Pressemeldingen uttrykte også uro over at en del av de unge trekkes mot ekstremistiske grupperinger og lures inn i kriminelle kretser.
Russisk parallell
Faktisk har Russland vært inne på samme tanke. President Medvedjevs utsending til Nord-Kaukasia, visestatsminister Aleksander Khloponin, uttalte 12.april i år til presseorganene ”Gazeta.ru” og ”Kavkazskij Uzel” at myndighetene nå er i ferd med å utarbeide et program for å følge opp unge som reiser til utlandet for å studere islam.
”Vi ønsker å forstå hvem de er blitt når de kommer tilbake fra Pakistan og Saudi-Arabia, hvilke prinsipper som ligger til grunn for deres livsfilosofi og hva de bringer med seg hit… Vi kan ikke forby dem å reise. Men vi vil informere dem om at hvis de kommer tilbake etter å ha vært i Saudi-Arabia i fem år, må de gjennomgå et tilpasningskurs der vi nok en gang vil fortelle dem hva et sekulært samfunn er. Og de vil verken få lov til å undervise eller bli muftier,” forklarte Khloponin.
Nye lover i Tadsjikistan
I disse dager skal den tadsjikiske nasjonalforsamlingen ta stilling til et lovutkast ”Om foreldres ansvar for barnas oppdragelse”. Motstanderne av utkastet, som lenge har ligget ute til debatt, har særlig gått til felts mot en bestemmelse som sier at mindreårige ikke skal delta i religiøse ritualer og gudstjenester, med unntak av minnestunder.
Ifølge komitéformannen skal forbudet ikke gjelde elever ved religiøse skoler. Det er ingenting som tyder på at lovutkastet forkastes, ettersom det bare er de to representantene for den islamistiske opposisjonen som har uttalt misnøye med forslaget i nasjonalforsamlingen.
En ambassadør griper inn
12. oktober 2010 skriver så USAs ambassadør til OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, en uttalelse til organisasjonens faste råd i Wien ”Om hendinger i Tadsjikistan”. Han gir her uttrykk for sin beklagelse og uro over en rekke sivile og militære tap i forskjellige voldelige episoder i Tadsjikistan og sin bekymring for pressefriheten i landet.
Så heter det: ”Regjeringer som beskytter grunnleggende friheter og står ansvarlige overfor sitt folk, er ut fra sakens natur mer stabile. Derfor er vi bekymret over de økende begrensningene av den religiøse friheten, spesielt det nylige forbudet mot at kvinner deltar i offentlig bønn, motarbeidelsen av barns tilstedeværelse i moskeer og myndighetenes press på kvinner for at de ikke skal bruke hijab.”
På et OSSE-møte i Wien 3.april i år gjentok ambassadør Kelly sin kritikk av Tadsjikistan for manglende religiøs frihet ut fra de tiltakene myndighetene der har satt i gang. Denne gangen tok han også med to andre muslimske land, Usbekistan og Turkmenistan, i kritikken, også de tidligere sovjetrepublikker.
Kraftsalve fra ”Pravda”
Dette har fått Moskva-avisen ”Pravda” til å tenne. Under den dramatiske overskriften ”USA hisser til krig ved Russlands grenser” skriver avisen 10.mars i år: ”USA forsøker å destabilisere situasjonen i Sentral-Asia ved å spekulere i religion og ’trosfrihet’”. Og videre: ”Merkelig nok opptrer den amerikanske diplomaten, som vanskelig kan mistenkes for oppriktig sympati med islam, nå som en forsvarer av tadsjikiske muslimer.”
Så gir avisen ordet til to eksperter på internasjonale forhold. Generaldirektøren for Senteret for politiske konjunkturer, Sergej Mikhejev, som sier: ” CIA og de frivillige organisasjonene som finansieres derfra har tradisjonelt hatt god kontakt med islamistene i Sentral-Asia, inkludert de radikale terrorgruppene Hizb ut-Tahir og Usbekistans Islamske bevegelse.” Deres mål er å destabilisere situasjonen i Tadsjikistan, slik det skjedde i Usbekistan i 2005. Og det skjer for å skape en gunstig situasjon for økt militær tilstedeværelse i regionen.”
Formannen for Russlands Islamske Komite, Geidar Dsjemal, følger opp: ”Det er en latterlig tanke at amerikanerne, som har utgytt så mye blod i muslimske land, plutselig er blitt en oppriktig forsvarer av islam. .. Den amerikanske ambassadørens uttalelser kan tjene som et slags signal til de kreftene de har alet fram og foret. Ved å tenne en alvorlig brann i regionen skaper de en global arne for ustabilitet ved Russlands grenser.”
Så det er tydelig at det ligger mye krutt i debatten om hijab og muslimsk påvirkning av barn og ungdom.
Tadsjikisk forsvar
Fra tadsjikisk side er tonen noe mildere. ”Det religiøse rommet i Tadsjikistan og situasjonen når det gjelder rettigheter og trosfrihet i landet er tilfredsstillende og i samsvar med de internasjonale dokumentene som Tadsjikistan har ratifisert,” uttaler formannen for den tadsjikiske regjeringens komité for religionsspørsmål, Abdurakhim Kholikov, ifølge det tadsjikiske pressebyrået ASIA-Plus (13.april 2011).
Og den tadsjikiske ambassadøren til OSSE, Nuriddin Shamsov, uttalte på OSSE-møtet at ”Tadsjikistan respekterer nøye religiøs trosutøvelse og er en nasjon med religiøs harmoni.” Fra tadsjikisk hold framholdes det at det i tillegg til de muslimske forsamlingene også finnes 74 ikke-muslimske religiøse sammenslutninger, de fleste ortodokse kristne, men også 5 baptistmenigheter, 2 romersk-katolske og 1 for syvendedagsadventister, dessuten Jehovas vitner og 1 lutheransk menighet, ved siden av en jødisk, 4 bahaisamfunn og 1 zoroastrisk menighet.
Komitéformann Kholikov sa i sin uttalelse at ”Tadsjikistans 7,5 millioner innbyggere har omtrent 4000 religiøse forsamlinger, mens det i USA, der det offisielt er registrert 8 millioner muslimer og uoffisielt 12-13 millioner, bare finnes 1490 moskeer.”
Ut fra ambassadør Ian Kellys uttalelse om at USA vil søke et nærere samarbeid med Tadsjikistan for å bidra til at landet skal kunne løse de problemene det står overfor, er det håp om at ordstriden etter hvert vil legge seg og tingene vil falle på plass, selv om uttalelsene om manglende trosfrihet ikke har falt i god jord. Sikkert er det at den tadsjikiske regjeringens forslag vil bli vedtatt. Og håpet er at alt vil roe seg når tiltakene mot islamistisk framgang først er kommet på plass. Det kan bli spennende å følge den videre utviklingen i fjellandet Tadsjikistan.