Rita Karlsen, HRS
Alle som følger SSBs statistikker hva gjelder befolkningsvekst og deres prognoser for fremtidig befolkningsvekst, vet at SSB konsekvent har lagt seg på en lavere innvandring enn den faktiske innvandringen siste tiår og at de i tillegg synes å tro verdensbildet vil føre til mindre folkevandring.
I februar kom SSB med fjorårets innvandringstall. HRS kommenterte dette under overskriften rekordhøy x gir rekordhøy y, rett og slett fordi overskriften ”rekordhøy innvandring gir rekordhøy befolkningsvekst” er oppbrukt. Norge har nemlig hatt ”rekordhøy” innvandring år etter år etter år… En kan bare undre seg over hvorfor ikke SSB selv innser at når de hvert år må ta i bruk ”rekord”, begynner det å tegne seg et visst mønster.
Som vi kommenterte til overnevnte statistikk, og som vi har påpekt en rekke ganger:
Fortsetter denne utviklingen vil SSBs befolkningsfremskrivning for Norge rakne fullstendig. SSB opererer nemlig med et høyalternativ, som de anser som urealistisk, som er lavere enn den faktiske innvandringen år etter år. Det kan jo bli interessant å se hvor mange år det tar før SSB innser at grunnlagstallene for prognosene må justeres.
Dagens ”nyhet” er at Prognosesenteret har innsett dette. Prognosesenteret er et frittstående markedsanalyseforetak med fokus på byggenæringen i Norden. For det er åpenbart at de som skal forholde seg til SSBs tall, om det så gjelder infrastruktur eller andre faktorer knyttet til fremtidigs budsjetter, er avhengig av å stole på tallene fra SSB. Hvis kart og terreng ikke passer sammen, skaper det som regel svært mange problemer.
Norge må bygge langt flere boliger, veier og mer infrastruktur enn planlagt på grunn av en uventet befolkningseksplosjon. Innvandringsprognosene fra Statistisk sentralbyrå har vært altfor lave. I NTB-meldingen heter det følgende (min utheving):
Totalt flyttet 73.850 personer fra utlandet til Norge i fjor. Nettoinnvandringen endte på 42.346 personer, 41 prosent høyere enn Statistisk sentralbyrås prognoser, skriver Finansavisen.
Dette betyr at prognosene som har vært brukt til å planlegge behovet for boliger, veier, kollektivtransport og kommuneøkonomi er altfor lave, sier flere eksperter Finansavisen har snakket med.
For få boliger
– Det bygges altfor få boliger i Norge. I år vil det bygges om lag 20.000 boliger, behovet er 40.000, sier Kjell Senneset, sjeføkonom i Prognosesenteret.
– Folk vil bo trangere og prisene vil stige, det er fremtidens boligmarked, sier Senneset.
Han opplyser at de pleier å justere opp SSBs tall når de gjør sine beregninger.
– Vi har merket oss at SSBs tall pleier å ligge for lavt, sier han.
I fjor spådde SSB at det i 2030 ville bo 5,8 millioner mennesker i Norge. Høyalternativet var 6,1 millioner. Ett år senere ligger tallet allerede 8,5 prosent høyere enn forutsetningene i SSBs høyeste prognose.
Samme problemer sliter Oslo og Akershus med. Da Oslo-pakke 3 ble vedtatt i 2008, ble det ansett som en storsatsning på vei- og kollektivnettet i Oslo og Akershus. Pakken har en investeringsramme på 59 milliarder kroner. Men holder det, når grunnlaget er radikalt forandret?
– Hvis Oslo og Akershus skal få et forsvarlig vei- og kollektivnett behøver vi minst 100 milliarder kroner i ekstra investeringer, sier Jøran Kallmyr, byråd for miljø- og samferdsel i Oslo, til Finansavisen.
En feilberegning på i overkant av 40 prosent er straks mer alvorlig når vi snakker i milliarder.
Det er på tide at ansvarlige myndigheter begynner å vurdere om det er SSB som er de beste til å ivareta prognosene for fremtidig befolkningsvekst. Oppgaven kan kanskje best ivaretas av Norges Bank? De vil etter all sannsynlighet ha en annen innfallsvinkel enn hva SSB så langt har utvist.
Les også: Tall kan temmes! SSB derimot…