Usman Rana snakker i sine innlegg prinsipielt om troende menneskers rett til å leve som de tror. «For muslimer er Koranen Guds ord i direkte og reneste form, uten menneskelig redigering» (Rana, 2008) Det er et «viktig poeng for muslimer at mennesket skal underkaste seg Gud», sier Rana. (Minerva.no 2008). Når norsk lov er i strid med islamsk lov – hva skal gjelde for en god norsk, muslim da, Rana? Hvordan kan det norske samfunnet integrere nordmenn som setter sin gud over demokratiet?
Faresignalene: Folk flytter fra Groruddalen fordi kriminalitet og gjengmentalitet øker, skolene blir ikke en arena for norsk språk og demokratiske verdier. Abid Raja advarer nok en gang mot mulig terror fra innvandrermiljøet i Oslo «- der egne samfunn har indre justis, innvandrerne er systematisk dårlig integrert selv i tredjegenerasjon, patriarkalske holdninger florerer og muslimer blir radikalisert. Faresignalene er der, sier Raja.(Aftenposten 20.03.11)
Raja kaller det et «nasjonalt ansvar» å rydde opp i integreringen, og roper på «strakstiltak» fra politikerne. Men nettopp Raja, sosialliberalisten, bør vite at friheten til å bosette seg der man vil, det individuelle ansvaret for å delta som borger i et samfunn ikke er noe politikere kan vedta. Politikeren Raja kan selv – som et strakstiltak – tale klart til andre muslimske nordmenn om terrortruslen i Groruddalen, men da må tanke henge sammen med tale. I februar skrev han at terror fra ekstremistiske muslimer kan bekjempes, men da må det norske samfunnet «ta seg bryet og kostnaden med» å forklare muslimske foreldre hvordan en «voldelig og autoritær oppdragelse» fører galt avsted. (Aftenposten 7.2.11). Hvordan tenker Raja seg at «samfunnet» skal gjøre noe med at muslimske foreldre, etter hans utsagn, er voldelige mot barna sine? Hvis Raja kjenner til slike forhold, bør han sende en bekymringsmelding til barnevernet. Det er de samme lovene som gjelder for alle nordmenn. Grunnskolen må også inn i kampen mot terror, fortsetter Raja. Det må undervises mer målrettet i demokrati, toleranse, menneskerettigheter og likestilling. Er dette, i tilfelle, undervisning Raja mener muslimske elever ikke kan søke unntak fra?
Identitet, ikke fattigdom: Raja hevder at «rundt halvparten» av muslimske barn vokser opp på fattigdomsgrensen, og at selvradikalisering på gutterommet og uheldig retorikk fra imamer i moskéen kan føre til at terror blir en måte å markere avstand fra det norske fellesskapet på. Men kan «samfunnet» overprøve imamer i moskéen, muslimske foreldres oppdragelse, og tolkning av Koranen? Hva skal troende nordmenn ta ansvaret for selv? Det er ikke fattigdom i Norge som gjør at barn velger terrorisme, det kan være identitet.
Indre justis: Ved å tale for islamsk lov (Rana 2008), foreslå at muslimske kriminelle skal sverge på Koranen i retten (Raja 2000) eller insistere på å følge Koranens krav til sømmelighet for kvinner (Rajpoot 2011), definerer de seg ut av det sekulære fellesskapet, mens de roper at «samfunnet» skal ta mer ansvar. Er ikke dette nettopp et uttrykk for den «indre justis» og de «patriarkalske holdninger» Raja ønsker «samfunnet» skal rydde opp i?
For å ivareta alle guder og alle troende, har vi et overordnet demokratisk samfunn som inkluderer religiøse. Det religiøse inkluderer ikke nødvendigvis det demokratiske. Derfor er rangeringen livsviktig for et demokrati: Det sekulære står over det religiøse.
Emosjonell: Der Rana er prinsipiell og Raja illevarslende, velger Rajpoot å være emosjonell. Hun føler seg «forrådt», stiller koketterende spørsmål om hvorvidt Gahr Støre ennå er «en klok mann» og synes det er «trist» å måtte forklare seg om hijab. (16.2.11) Inkluderingsutvalget mener arbeidet som politi og dommere i særlig grad må sikre alles opplevelse av uavhengighet. Det er det sekulære samfunnets plikt å sikre uavhengighet. Det er Rajpoots rett å velge religiøs markør foran uavhengighet. Inkluderingsutvalgets forslag er ikke det samme som å «legge unge norske muslimske jenters karrieredrømmer i grus», slik Rajpoot beskriver det. Rajpoot hevder at hun bruker hijab fordi hun ikke ønsker å vise «sin skjønnhet til alle og enhver». Å dekke over (sic!) det religiøse meningsinnholdet, oppfatter jeg som en usaklig manipulering fra Rajpoot.
Nordmannen Raja skryter av at han lurte slekta og fikk gifte seg med den han elsket, fordi alternativet var mye verre: Det kunne vært en norsk jente. I samme intervju minner advokaten om «dommedag» for de som praktiserer tvangsekteskap. Hørte vi «patriarkalske verdier»? «Indre justis»?