Rita Karlsen, HRS
Ulltveit-Moe kaster seg inn i den norske innvandrings- og integreringsdebatten med en brannfakkel han kanskje selv ikke innser sprengkraften av. Ingen, jeg gjentar ingen, har lov til å rokke med den etablerte myten om at ”uten innvandring stopper Norge”. For hvem skal da kjøre drosjene, hvem skal servere oss pizza og hvem skal ta vare på våre eldre?
SkinndebattDette er en skinndebatt som ene og alene er skapt for å gi ledende politikere legitimitet til den feilslåtte innvandrings- og integreringspolitikken som har vært ført de siste 30-40 år i dette landet. For når vi først er forledet til å tro at landet stopper opp uten innvandring, er ideen at vi lettere skal aksepterer og forstå at Norge er innvandringsland. Myten er at det er til vårt eget beste. For når vi blir gamle vet vi altså at det noen (varme) innvandrerhender som kan ta vare på oss. Vi har altså intet å frykte.
Men vi har noen ”å frykte”. For når vi blir gamle kan det være varme innvandrerhender i massevis, men Norge kan mangle penger til å kunne finansiere en gamlehjemsplass. Eller kanskje mer riktig: Nei, det er ikke vi som har noen å frykte i så måte, det er kanskje penger nok til oss, men den arven vi etterlater til våre barn kan bli en særdeles pinlig affære, men da ligger vi jo under torva. Der teller nok ikke valgresultater like mye.
Tapsprosjekt
|
|
Jens Ulltveit-MoeDen profilerte Jens Ulltveit-Moe, som selv er grunnlegger og konsernsjef i Umoe IKT og Umoe Catering med Peppes Pizza, TGIF Fridays, Burger King, en rekke flyplassrestauranter og lokale kafeer, som satser på fornybar energi i Umeo Bioenergy og Umeso Solar, tidligere president i Norges rederiforbund og NHO, og som skal være god for rundt fire milliarder kroner, sier til VG:
– Ikke-vestlige innvandrere er et rent nettotap, ifølge Brockmann-utvalget. De arbeider bare en kort tid, og så går de inn i trygdesystemet. Ut ifra et liv arbeider de langt færre år enn det nordmenn gjør, sier Jens Ulltveit-Moe.
Ulltveit-Moe forteller at hans egen erfaring er at mange av hans egne ansatte kommer fra Sverige og andre EØS-land, en gruppe innvandrere han oppfatter som bidragsyter:
– Det er en myte at innvandring er nødvendig for Norge, sier han – og utdyper:- Den ene gruppen arbeidsinnvandrere fra Sverige og fra Øst-Europa er veldig viktig for Norge – for servicenæringen og bygg og anlegg. Når det gjelder ikke-vestlige innvandrere, viser tall fra SSB at Norge har et nettotap i forhold til arbeidsinnsats og hva de tar ut av velferdsstaten. For EØS-innvandring er det motsatt. De kommer noen år og så reiser de tilbake til sine hjemland, og derfor er det et netto stort bidrag til Norge, sier Jens Ulltveit-Moe.
– Uthuler velferdsstatenNylig la Brochmann-utvalget frem en rapport om velferdsstatens fremtid i lys av økt migrasjon. Investoren mener utvalget har gjort en god jobb.- Det er første gang dette kommer eksplisitt fra et utvalg, sier Jens Ulltveit-Moe og viser til spørsmålene knyttet til innvandring fra land utenfor EØS.– Du mener Brochmann-utvalget kaller en spade for en spade?– De gjør Norge en stor tjeneste ved å gjøre det. Vi har altfor lenge hatt romantiske drømmer om dette, og vi har trodd at vi får både i pose og sekk: At vi gjør det på grunn av humanitært grunnlag, og at vi tjener på det. Utvalget tar livet av myten om at vi er avhengig av innvandring for å opprettholde velferdsstaten, sier han.– Er ikke Norge avhengig av innvandringen?– Med ikke-vestlig innvandring er det motsatt. Det uthuler velferdsstaten, sier han.– Men vi har folkerettslige forpliktelser?– Ja, det er helt klart. Men da må vi være klar på at det er det vi gjør, og at det er en betydelig økonomisk belastning for Norge. Vi skal være bevisste på hva vi gjør. Vi kan ta imot dem på humanitært grunnlag, men ikke på grunn av arbeidskraften. Den taper vi på, sier han.
Ulltveit-Moe sitt ”regnskap” er langt på vei riktig. Om det derimot kommer så klart frem i Brochmann-utvalgets sin rapport, er jeg ikke sikker på. Det kan heller synes som om Ulltveit-Moe har tatt seg bryet med å lese HRS’ notatet ”Tell ikke meg. Innvandringens kostnader og velferdsstaten” (2009) der vi nettopp synliggjør skatte- og trygdeprofilen blant ulike innvandrergrupper. HRS bygger på SSB sine data, men SSB har aldri synliggjort tallene på den måten om vi har gjort. SSB var heller ikke villig til å effektuere de databestillinger som vi rettet til dem i forbindelse med dette arbeidet. Begrunnelsen synes åpenbar: det kan rokke ved myten om at uten innvandringen til Norge stopper Norge. Det vil ikke SSB bidra til, noe en i seg selv kan være forundret over. SSB skal ikke drive politikk.
Rettigheter henger ikke sammen med plikterUlltveit-Moe er derimot forundret over statsminister Jens Stoltenberg og hans regjering – som faktisk skal drive politikk – i så liten grad gjør noe med for eksempel trygdeytelser som virker mot sin hensikt, som kontantstøtten. For selv Brochmann-utvalget har måtte innrømme at det norske velferdssystemet fungerer som en gulrot for mennesker som ønsker seg bedre økonomisk trygghet, men som nødvendigvis ikke blir bidragsytere til fellesskapet. Med andre ord: et velferdssystem som tiltrekker seg ”feile innvandrere”. Samtidig legger Ullstein-Moe som på Brochmann-utvalgets linje, nemlig at det ikke er trygdeytelsene i seg selv som nødvendigvis er for gode, men at de for tilgjengelige:
– Vi har en god velferdsstat, og det er et stort gode at vi har det. Det er forferdelig viktig at vi opprettholder den. Velferdsstaten er betinget av samholdet vi har vi vårt samfunn, og i USA har de ikke det samme samholdet. Sånn sett kan velferdsstaten være truet, sier han.Jens Ulltveit-Moe støtter Brochmann-utvalgets forslag om å avvikle kontantstøtten.- Kontantstøtten er ødeleggende for integrasjon i samfunnet. Den gjør det lønnsomt å holde barna utenfor barnehagesystemet, og det er etter mitt syn galt og farlig. Jeg må si det forundrer meg sterkt at Stoltenberg-regjeringen sier at de er imot kontantstøtten med ikke gjør noe med den, sier Ulltveit-Moe.– Hva er ditt råd til Jens Stoltenberg?– Jeg mener det som er gjort i Danmark er riktig.
Mange vil nok hevde at Ullstein-Moe er svært så streng i sin analyse, men faktisk er han mer positiv enn det er grunn til. For tallene forteller også at de innvandrere som han mener er viktige, slik som svensker og fra andre EØS-land, ikke lenger nødvendigvis reiser hjem igjen. Ikke minst handler det om den finanskrisen som fortsatt herjer i en del land og utvidelsen av EU til nye østeuropeiske land, der våre velferdsgoder overgår drømmeinntekter i de samme landene. Mange av disse velger å bli i ”trygge Norge”, mister de jobben har de likevel rett på økonomiske ytelser, eller de eksporterer velferdsytelser til hjemlandet, som gjerne har et helt annet prisnivå.
RealitetsorienteringViktigere er det dog at Ullstein-Moe bidrar til å henge bjella på katta. Et land kan ikke styres ut fra intensjoner og drømmer som ikke har rot i virkeligheten. For selvsagt har Norge ”folkerettslige forpliktelser”, viktigst av disse er at vi tar vår andel av kvoteflyktningene. Men dette utgjør en skarve 1.500 personer i året. Norge, eller andre land, har ingen ”folkerettslig forpliktelse” til at mennesker i verden skal få bedre økonomisk trygghet for seg og sin familie, selv om vi alle har forståelsen for et slikt ønske. Men det er nettopp her det må være en sterk kobling mellom rettigheter og plikter. Dagens politikk er at alle oppnår omrent de samme goder blott ved sin eksistens og tilknytning til Norge. Det kalles likebehandling, men oppfattes nok for mange som forskjellsbehandling. I tillegg er det en særdeles kostbar politikk.
Tåkelegging fra politisk sideMen nettopp politikerne ødelegger for en reell, ærlig, objektiv og ryddig debatt. Stortingspolitiker – og innvandringspolitisk talsperson for Ap – Lise Christoffersen mener rett og slett at Jens Ulltveit-Moe bommer.
– Han sier at dette er folk vi ikke har bruk for, og det synes jeg er drøyt. Det er absolutt folk vi har bruk for. Vi ser at mange innvandrere står i jobber som de er overkvalifisert for, så der har jeg en utfordring til Jens Ulltveit-Moe: Bidra til å ansette innvandrere med høy kompetanse, sier Christoffersen til VG.
Her bidrar Christoffersen til å videreføre en annen myte, samt å fastslå en ny myte.
Ulltveit-Moe sier ikke at dette er folk vi ikke har bruk for, han sier at vi må være bevisst hva vi gjør. Ikke-vestlige innvandrere (og merk som gruppe, vi har ikke individdata) forbruker mer av trygder og stønader enn de betaler i skatt. Det forteller tallene. Christoffersen er derimot av den oppfatning at mange innvandrere står i jobber de er overkvalifisert for. Kan hun fremlegge data på dette, eller skal hun bare få synse og tro? Undersøkelser, blant annet fra Sverige, har fastslått at det er en myte at innvandrere er i jobber de er overkvalifisert for. Også NHO har avvist sannhetsgehalten i dette. Sannheten er vel heller at for de fleste ikke-vestlige innvandrere i dette landet har vi ingen data om deres eventuelle utdanning, og for dem som har papirer er det vanskelig å få verifisert disse.
Men Christoffersen gir seg ikke:
– Tar du en tur i drosjekøen i Oslo, finner du mange ingeniører og litt av hvert som Norge sier vi har bruk for, men som vi ikke benytter oss av. Ulltveit-Moe er en viktig arbeidsgiver, så han kan bidra her. Politikk handler om å forandre samfunnet, og det betyr ikke at dagens situasjon er noe man aldri kan endre på, sier Lise Christoffersen.
Dette er en så pinlig argumentasjon at man vet knapt om en skal tro det en leser. Jeg har tatt mange drosjeturer i Oslo, til og med frekventert kafeer der drosjesjåfører tar sine pauser, nettopp for å høre mer om deres innvandringshistorie. Jeg har til gode å møte en ingeniør, men jeg utfordrer Christoffersen, all den tid hun bygger sin politikk på slike enkelterfaringer, at vi tar et par slike turer sammen. Lærekurven hennes kan bli bratt.
Så skal Christoffersen fortelle oss hvor bra Norge lykkes med sysselsettingen av innvandringen – for det går jo så meget verre i andre land. Men Christoffersen lytter ikke: Hele poenget er jo at det er stor forskjell på innvandrerne – men hun tvilholder likevel på strategien med å behandle alle på samme måte. Og når Christoffersen hevder at Norge har lite å lære av Danmark sin politikk, kanskje med unntak av bekjempelsen av tvangsekteskap, beviser hun hvor særdeles lite virkelighetsorientert hun er. Hun bør definitivt skifte beite.Professor Grete Brochmann mener derimot at utredningen hun har ledet er mer nyansert enn Jens Ulltveit-Moe vurdering.
– For eksempel er det ikke alle gruppene innen kategorien «Asia, Afrika m.fl./ikke-vestlige» som har lav sysselsetting. Vi kan heller ikke ta for gitt at EØS-arbeidsinnvandrerne reiser tilbake til hjemlandet. Tendensen er at mange slår seg til og får familiene etter. Men hvordan dette utvikler seg over tid, vet vi ikke, sier Grete Brochmann til VG.
Flertallet av folket tror ikke på innvandringspolitikkenEn meningsmåling utført av InFact på oppdrag for VG avdekker derimot at 55,2 prosent mener at velferdsmodellen blir svekket som følge av økt inn- og utvandring. 23,6 prosent mener at velferdsmodellen tåler økt migrasjon.
Hva gjelder Brochmann-utvalget forslag om å justere ytelser som eksporteres til utlandet til det aktuelle landets prisnivå, mener 58,9 prosent at ytelsene bør justeres. 22,4 prosent mener imidlertid at ytelsene bør beholdes uendret.