Sko er slett ikke tilfeldig valgt. De fleste kvinner jeg kjenner er nemlig veldig glad i sko, meg selv inkludert, så slik sett kan sko hjelpe oss til å se for oss hvor mye penger vi egentlig snakker om.
La oss starte med en milliard kroner. 1 000 000 000 kroner. La oss så tenke oss noen eksklusive sko til 2.000 kroner paret, altså 1.000 kroner per sko. Men siden en milliard fortsatt er veldig mye penger, må vi tenke oss at vi er et tusenbein:
For en milliard kroner kunne vi som et tusenbein kjøpt sko til 1.000 kroner stykket til alle beina tre ganger om dagen, hver dag, i et helt år!
Det er utvilsomt enorme mengder sko, men heldigvis bruker ingen så mye penger på sko.
Når Norge bruker 7,2 milliarder kroner årlig på integrering, kan vi være enig om at det er enormt mye penger – og spørsmålet er: Er dette den mest fornuftige bruk av pengene?
5 milliarder kroner i 2013 til bosetting
8.000 asylanter og flyktninger hadde behov for bosetting i 2013, melder IMDi, og legger til: når en asylant/flyktning flytter til en kommune får kommunen ekstra utgifter. Disse 8.000 skal ha for eksempel bolig og det knytter seg administrative utgifter for å finne disse boligene. Så har den samme kommunen etablert innvandrer- og flyktningkontortjenester, bedriver sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, i tillegg til sosialkontortjenester, sosialhjelp, barnevernstjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. For å nevne noe. Til å dekke disse utgiftene, i alle fall en stund, mottar kommunen et integreringstilskudd for hver av de 8.000 personene. Integreringstilskuddet utbetales over fem år og er et sted mellom 616.800 – 666.000 kroner per person.
Siden de største utgiftene kommer de første årene etter ankomst, i alle fall for noen, har Norge også blant annet en introduksjonsstønad. Det er «lønnen» som de mottar for å delta i et introduksjonsprogram, som kommunen plikter å tilby. Gjennom introduksjonsprogrammet forventes det at deltagerne får grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, samt blir forberedt for deltakelse i yrkeslivet. Introduksjonsstønaden er på 170.490 kroner (2G) i året.
1,75 milliarder kroner til norskopplæring
I tillegg til integreringstilskuddet på i overkant av 600.000 kroner per person per år i fem år, mottar også kommunen tilskudd til norsk og samfunnskunnskap for hver person som har rett og/eller plikt til å delta i norskopplæring. Personkretsen for norskopplæring er imidlertid mye større enn for integreringstilskuddet. Det omfatter 1) Personer som har fått asyl, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente med disse gruppene og de med kollektivt beskyttelse, 16–55 år. 2) Familiegjenforente med norske og nordiske borgere bosatt i Norge, 16–55 år. 3) Personer fra gruppe 1) eller 2) i alderen 55–67 år, og 4) Arbeidsinnvandrere utenfor EØS-/EFTA-regelverket, 16–55 år. (For sistnevnte gruppe er det derimot ikke gratis). Per januar 2013 var det om lag 44.000 personer som var omfattet av rett eller rett og plikt til norskopplæring.
Tilskuddet til norskopplæring er todelt, et persontilskudd og et grunntilskudd. Persontilskudd utbetales over tre år og har to satser: Høy sats (119.100 kr) gjelder personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats (45.000 kr) gjelder for resten av verden. IMDi oppgir at deres anslag er at 94 prosent av persontilskuddene blir utbetalt med høy sats.
For grunntilskuddet heter det at det skal sørge for at de minste kommunene som ikke har store ressurser også klarer å organisere norskopplæring. Det er engangssum der størrelsen er avhengig av hvor mange med rettigheter til norskopplæring som finnes i kommunen:175.000 kroner der det er mellom én og tre deltakere og 540.000 kroner der det er mellom fire og 150 deltakere.
Andre tilskudd
I tillegg kommer en rekke andre typer tilskudd, for eksempel bosetting av eldre, enslige mindreårige og voksne, personer med alvorlige funksjonshemminger og atferdsvansker, samt ordninger som kommunen kan søke om på eget initiativ, for eksempel Jobbsjansen og kommunale utviklingsmidler.
Regneeksempler
Siden det er så mange ulike tilskuddsordninger, vil det følgende som IMDi presenterer bare være noe grove eksempler og representerer kun det kommunen får overført – ikke hva den enkelte mottar:
Så tillater jeg meg å spørre:
Hvis vi hadde tatt de samme pengene og hjulpet disse i hjemlandet eller nærområdet (da med unntak av overføringsflyktninger, som er reelle flyktninger, Norges kvote er per i dag 1.200): Hvor mange kunne Norge da ha hjulpet?
Dagens politikk er som sette 1000-kroners sko på syv tusenbein, tre ganger om dagen, hver dag, i ett år.