Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fra 2006 til 2012 økte den totale pengebruken på innvandringsregulering fra 1,5 milliarder kroner til hele 3,75 milliarder kroner. Det tilsvarer en årlig vekst på 16,5 prosent, påpeker Finansavisen (ikke på nett).
«Innvandringsregulering» er i statistikken avgrenset til virksomhetene Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Derimot er det en rekke andre statlige instanser som er involvert i arbeidet med innvandringsregulering, for eksempel Politiets utlendingsenhet og utenriksstasjoner, men disse utgiftene er ikke inkludert i disse utgiftstallene.
Særlig høy økning har det vært i utgiftene til lønn og kjøp av varer og tjenester, men det er «kjøp av plasser til midlertidig opphold for asylsøkere» som er den desidert høyeste kostnaden med 1 520 millioner kroner (1,52 milliarder kroner) – på ett år. Blant de minste postene finner vi 110 millioner som ble brukt på retur av asylsøkere som hadde fått avslag, og på tilbakevending av flyktninger.
I 2012 fordelte hovedutgiftene seg slik:
Av disse utgiftene stod UNE for om lag 300 millioner kroner, om lag 200 millioner var lønn og 100 millioner knyttet seg til kjøp av varer og tjenester. Resten av utgiftene sto UDI for.
Eser ut
Utviklingen i statens utgifter følger i stor grad utviklingen i antall asylsøkere. Fra 2007 til 2009 økte antallet behandlede asylsaker i UDI fra 6.500 til 15.700, som innebærer en økning på hele 140 prosent.
Dette medfører igjen at de innvandringsregulerende virksomhetene eser ut som organisasjon. Fra 2006 til 2012 har lønnskostnadene gått fra 0,6 milliarder kroner til 1,3 milliarder kroner.
I tillegg til å regulere selve innvandringen gjennom UDI og UNE, overfører staten store summer til kommunene som driver ulike integreringstiltak. Dette skjer via tilskuddsordninger som administreres av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
I 2013 forvalter IMDi tilskudd for 7,2 milliarder kroner, der nesten alt kanaliseres til kommunene i deres arbeid med integrering av asylanter og flyktninger. I 2006 var beløpet 3 milliarder kroner. Dette har ført til at også IMDI eser ut. Lønnskostnadene (inkludert kjøp av varer og tjenester) i IMDi lå på 135 millioner kroner i 2006. Disse var mer enn doblet i 2012: 300 millioner kroner. Finansavisen påpeker at det betyr at staben er utvidet med rundt 70 prosent.
SSB vurderer at statens utgifter (bare) til integrering av innvandrere vil havne rundt 11,4 milliarder kroner i 2013.
Sammenlignet med andre virksomhetsområder
Av de 30 virksomhetsområdene som statistikken har inndelt statsforvaltningen i, er det 
kun innvandringsregulering og miljøvern som mer enn doblet utgiftene til egenproduksjon (lønn og kjøp av varer og tjenester). Innenfor miljøvern er det først og fremst Direktoratet for naturforvaltning som bidrar til den store veksten, fra 300 millioner kroner i 2006 til 840 millioner kroner i 2012.
Alle virksomhetsområdene har imidlertid hatt utgiftsvekst siden 2006. Lavest utgiftsvekst har det vært innenfor områdene samferdsel, fylkesmannsembetene, fiskeri, landbruk og mat, med omtrent 20 prosent økning. Av de større virksomhetsområdene er det Forsvaret og Skatteetaten som har hatt lavest økning, med i overkant av 25 prosent.
For statsforvaltningen totalt sett økte utgiftene til egenproduksjon med om lag 40 prosent fra 2006 til 2012.
Og mer penger blir det
Samtidig med SSBs rapport, kom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) med en ny handlingsplan. Under tittelen «Vi trenger innvandrernes kompetanse» heter det at regjeringen vil «legge til rette for at enda flere kan benytte kompetansen og ressursene sine.»
Blant de 19 tiltakene er det blant annet nye tilskudd til virksomheter som har mentor- og traineeordninger for personer med innvandrerbakgrunn og til regionale sentre som gir informasjon og veiledning om hvordan man etablerer en bedrift.
Det hadde vært vel så viktig om regjeringen la frem en handlingsplan om hvilken innvandring Norge trenger, kanskje under tittelen «Vi trenger innvandrere med kompetanse» – og før det sett litt nærmere på inntektsregnskapet til våre største innvandringsgrupper, slik det fremkommer i rapporten til FrPs Bærekraftutvalg.