Publisert i Nordlys 31.08 2013. Gjengitt her med forfatterens tillatelse.
Per-Willy Amundsen, Stortingsrepresentant og leder av FrPs Bærekraftutvalg
Hypoteser om innvandringen. Myter om innvandringen. Ignoranse og handlingslammelse. Skal det fortsette til flagget henger på halv stang for norsk økonomi og verdigrunnlaget for kulturen vår? Overhodet ikke. Det er nemlig utenkelig med et sterkt FrP i regjering etter valget.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har i en årrekke fremskrevet innvandringen til Norge, oftest med lite hell. En særdeles interessant framskriving kan studeres i boken Innvandring, fakta og problemer fra 1993 av daværende forskningssjef i SSB, Per Sevaldsen. SSB mente at det høyest tenkelige antallet ikke-vestlige innvandrere (det såkalte høyalternativet) kunne bety at Norge ville ha en halv million ikke-vestlige i 2050. Men dette var et utenkelig scenario, ifølge SSB-sjefen den gang:
«Det er vel lite realistisk å tenke seg at innvandringspolitikken ikke ville bli lagt om lenge før den hadde gitt slike resultater,» skrev Sevaldsen.
Det urealistiske høyalternativet i 1993 bygget på en antatt nettoinnvandring på 9.000 personer per år. Hva er så fakta nøyaktig 20 år senere? Nettoinnvandringen de siste fem årene fra ikke-vestlige land har vært mer enn dobbel så høy som det «urealistiske alternativet» til SSB. I 2008-2012 var nettoinnvandringen fra ikke-vestlige land på over 19.000 personer per år. Det siste året på hele 22.500 personer, noe som tilsvarer nesten 40 prosent av antall fødte i 2012.
Da gjenstår spørsmålet: Burde ikke innvandringspolitikken vært lagt om lenge før den gav slike resultater?
Ja, mener FrP
Selvsagt burde politikken vært lagt om radikalt for lenge siden, men det er FrP alene om å mene. Får den norske skuta styre videre etter samme Ap- og Høyre-posisjoner de neste årene, knuser den SSBs «urealistiske» spådom med nesten 30 år: vi passerer en halv million ikke-vestlige innvandrere allerede i 2022.
Jeg må minne om at 30 år er det vi kaller en generasjon. Forutgående regjeringer klarte altså å knuse SSBs spådom med en generasjon. Ikke snaut.
Ifølge SSBs siste framskrivning (fra 2012) vil antallet ikke-vestlige innvandrere i høyalternativet i år 2100 være på 2 millioner, i tillegg til 1,2 millioner barn (etterkommere). Men nå mener tydeligvis ikke SSB lenger at slike resultater vil tilsi at politikken vil legges om, heller tvert om: Jeg har gjentatte ganger spurt SSB om hvilke konsekvenser dagens innvandring vil få for befolkningen, altså når vil innvandrerbefolkningen utgjøre et flertall av innbyggerne i Norge? «Svaret» jeg har fått, er følgende:
«Når slutter en innvandrer å være innvandrer?».
Delaktighet
FrP finner svaret enkelt: En innvandrer slutter å være innvandrer når de samme tar fullverdig del i det norske samfunnet, økonomisk, sosialt og kulturelt, utfra de mulighetene de har. Derfor må det stilles krav om bidrag til det norske samfunnet, som jo de fleste på Stortinget er enig om, men det er bare FrP er som gjør tydelig rede for hva vi mener med krav.
Er det for eksempel urimelig å forvente at foreldre må tilse at deres norskfødte barn (eller barn som har vært her siden spedbarnsalder) behersker norsk ved skolestart? Skal skattebetalerne bøte på foreldres manglende vilje til å sørge for at barna lærer seg norsk ved gratis barnehage, ekstra (og gratis) norskundervisning, eller skal foreldrene stilles ansvarlige? Er det urimelig å forvente at en arbeidsinnvandrer faktisk arbeider og betaler skatt til fellesskapet på linje med øvrig befolkning? Er det urimelig å forvente at foreldre varsler politiet om de «plutselig» oppdager at deres barn er blitt kjønnslemlestet, slik at det kan få nødvendig medisinsk hjelp og overgriper(-e) kan straffeforfølges? Er det urimelig å forvente at en asylsøker som påberoper seg beskyttelsesbehov faktisk kan identifisere seg? Er det urimelig å forvente at en ektefelle som får innvandring til Norge faktisk kommer også for å bidra ved arbeide eller studier?
«Streng, men rettferdig»
Alt dette og mer til har FrPs Bærekraftutvalg, som jeg har ledet i nesten et halvt år, solide og nyskapende forslag til tiltak på, men svaret fra de andre partiene er et smell med døra. Selv kommer de derimot ikke med ett eneste realpolitisk tiltak, utover den intetsigende påstanden om en «streng, men rettferdig innvandringspolitikk».
«Streng, men rettferdig» på hvilken måte? Når skal de andre partiene vise ansvar? Når skal de legge tiltakspakker på bordet som er av en slik kaliber at det de sier at de ønsker for Norge – en innvandring som «beriker» oss – for å låne Jens Stoltenbergs favorittuttrykk, blir mer enn luftslott for å prøve å føre velgerne bak lyset?
For jeg kan slå fast følgende: mens de andre partiene kappes om å undergrave faktiske kritikkverdige forhold, en kritikkverdig utvikling Hvermansen med selvsyn daglig kan konstatere, setter vi innvandringsrekord – år etter år. Problem som har vært på dagsorden i tiår er ikke i nærheten av å bli løst.
Gjennomsnittet i Europa: 3.000
I 2011 hadde Norge en nettoinnvandring med 9,4 personer per 1.000 innbyggere (Eurostat), som er over fem ganger høyere enn EU-snittet på 1,8 personer per innbygger. Norge ligger også på Europa-toppen når det gjelder antallet som får innvilget asyl. For eksempel var det bare Sverige som innvilget asyl til flere i 2011. Året før toppet vi: Norge innvilget da asyl til hele seks ganger flere asylsøkere per 1.000 innbygger enn EU-snittet (0,9 versus 0,16). Dersom den ikke-vestlige innvandringen reduseres slik FrPs Bærekraftutvalg anbefaler til rundt 3.000 personer, vil det bety at Norge vil ha innvandring på nivå med gjennomsnittet i Europa.
Skal rekordinnvandringene bare få fortsette? Ja, er svaret, hvis ikke Frp får solid oppslutning i valget. Verken Ap eller Høyre har så langt lettet på jakkeermet og vist velgerne om de har noen ess på lur. Så lenge de ikke har avslørt «den hemmelige oppskriften», er det heller ingen grunn til å tro at den finnes. Da bør valget være enkelt. For vi vil vel videreføre et gjenkjennelig Norge til neste generasjon? Ikke til et «utenkelig» Norge.