En avhopper bør man lytte nøye til. Ahmed Akkari var en sentral person i delegasjonen imamer som dro til Midtøsten under Muhammedkrisen og bevisst ildnet opp massene. De brakte med seg Jyllands-Postens tegninger, og la til en del ekstra bilder og tegninger, som mannen med grisetryne, som de påstod også var en av tegningene Jyllands-Posten hadde publisert. Akkari er også mannen som i en fransk TV-produksjon, uvitende om det skjulte kameraet, truet med å drepe daværende dansk politiker Naser Khader. Hans opptreden medvirket til alle drapstruslene mot Jyllands-Posten, Kurt Westergaard etc. Rullebladet er med andre ord særdeles stygt hvis man er opptatt av frihetsverdier og toleranse.
Så snur han ideologisk helt om. Han omfavner frihetsverdiene og takker for den høye toleransen som er i et land som Danmark. Han forteller at han har snudd ryggen til moskeene. Mange islamkritikere ”luktet umiddelbart lusa på gangen”: Dette må være et spill for galleriet for å oppnå et eller annet, eller?
Disse kritikerne tror jeg også snur helt om – hvis de lytter til Akkaris foredrag hos Trykkefrihedsselskabet. Her forteller han at kreftene bak moskeer og islamske foreninger i Danmark alle som én er styrt av en eller annen form for islamisme, og at de alle vil avvise ideen om at man kan være muslim og varm tilhenger av demokratiet i et land som Danmark.
-De moskeer dere ser i dag og de foreninger, de er alle sammen startet eller styrt av det jeg kaller islamistisk misjon. Og derfor er langt de fleste mennesker, noen av dem som bare kommer i moskeen en gang i året eller dem der er der hver uke, så vær klar over at de kapret av en bestemt tankegang.
(…)
-Så snart du treder inn i de troendes rekker, så støter du på islamismen uansett om du vil det eller ei.
(…)
-Dessverre er det slik at blir du troende muslim så er du i en eller annen grad infisert av den islamistiske tanke.
Akkari taler varmt om Danmark. Han sier det som det er til forsamlingen: Han kan fremme negative meninger om Danmark for dem her og nå, og han trenger ikke frykte å bli slått ned eller at politiet venter på utsiden av lokalet.
-Er ikke det ekte toleranse, ekte romslighet?
Akkari skriver bok. La oss håpe at han i boken forklarer hva som ligger til grunn for at han vendte organisert islam ryggen og omfavnet frihetsverdier og toleranse.
For norske akademikere og politikere i dialog med moskeer og foreninger, bør Akkaris påstander om at slike lokaler er preget av totalitær tankegang, kanskje være av interesse?
Jeg tviler på det. Konsensuseliten vil nok vende han ryggen og kritisere han for å hetse islam og muslimer, slik de har gjort med eksempelvis Ayyan Hirsi Ali. De vil oppleve Akkari som en sviker, som en kokkosnøtt, som forteller om et ubehag de for lengst har vaksinert seg mot.