”Striden” media skaper disse dager er om det blir en strammere innvandringspolitikk eller ei. Det blir det, hvis man leser samarbeidsavtalen, og hvis man tar Frps politikk siste om lag 30 årene på alvor. Slik jeg ser det var samarbeidsavtalen et første skritt. Det må komme flere tiltak på bordet – hvis Frp skal holde på velgerne sine.
I Klassekampen er nettopp temaet om det blir innstramninger eller ei. Her omtales jeg som tidligere rådgiver for Frp. Det er fullstendig feil. Da kunne jeg like godt ha blitt omtalt som tidligere rådgiver for Ap, da ikke minst med tanke på fireårsregelen nedfelt i Soria Moria-2 til de rødgrønne i 2009, eller tidligere rådgiver for Venstre, ikke minst før Odd Einar Dørum ble justisminister og mens han var minister. For eksempel.
Fremdeles er det nok svært mange journalister som ikke har forstått at HRS er politisk uavhengig. Vi støtter de partiene som støtter vår politikk. Og da vi mener å ha et godt forhold til flere i ledelsen i Frp, som er det viktigste partiet i kommende Stortingsperiode hva gjelder innvandring og integrering, så ligger det i kortene at forholdet kan kjølne betraktelig dersom ikke Frp innfrir forventningene.
Så til ryddeaksjonen: Selvsagt mener ikke HRS at ”det må stoppes at foreldre kan sende ungene sine til opphavslandet. Det må defineres som frihetsberøvelse”. Det vi mener er at foreldre som nekter å tilbakeføre barn som er dumpet i opprinnelseslandet i lengre tid, og der det mistenkes eller er fare for overgrep som tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, skal foreldre kunne tiltales for frihetsberøvelse.
Tonen mellom Erna og Siv ser ut til å være god under forhandlingene, hvis vi skal ta bildene og ordene fra de daglige pressebrifingene på alvor. Vi tar de på alvor. Derfor er vi forsiktig optimister med tanke på reelle endringer som kan bringe Norge inn i en ny og mer bærekraftig epoke på hele innvandringsfeltet.
Klassekampens tittel er: Frp trenger ministeren At Frp selvsagt får ministeren på dette feltet er vel like sikkert som at Erna blir statsminister.